Bokelskere.no

Hei på dere!

For de som har skolebarn går ferien mot slutten - det gjør den kanskje uansett? For noen er det kanskje hjemreisehelg og for de fleste her inne: Lesehelg!

Friidretten står visst på og "gnåler" litt i kveld også, nå er det ikke jeg som velger det, men jeg klarer ikke la være å se heller, når nordmenn plutselig driver og skaffer gull og sånt her tidligere i uka ... ^^)

Men hva trekker dere ut av hylla når følelsen er nostalgisk og lysten til gjenlesning kommer over dere? Jeg har nettopp rydda i Stephen King-hylla mi. Han fyller 70 år i september, forresten. Tror jeg må lese om igjen noe derfra. Det blir etter jeg er ferdig med Sapiens, som virkelig tar sin tid, det går fremover, men jeg begynner nesten å bli litt lei. Kapittelet med religion var faktisk veldig interessant. Det beste er den tette, oppsummerende "melodilinjen", det kjedeligste er at det er lite nytt.
Tidligere i uka rasket jeg med meg ei bok som havnet "feil" og inn i hendene mine. Så var den ordentlig fin perle av ei bok, lettlest og munter, dessuten velskrevet! Den er i samme kategori som Krystallslottet, som har blitt nevnt mange ganger her i det senere, hos meg heter den kategorien "Skjønnlitteratur, perler". Det ble terningkast seks og favorittbok på Det litterære apotek av Nina George.

Jeg må rett og slett lese litt fortere, for det ligger flere i kategorien "leser nå, men skal bare lese noe annet først" ... hahaha! Og så er det så mye annet jeg har lyst til å lese, som jeg ikke har begynt på! ^^D

Er høsten over dere, er det sydenstemning eller god norsk sommer med ullsokkene på? ^^)

Riktig god helg til alle helgelesere!

Psst! Krira: Sender du meg et lite hint om når du er tilbake fra ferie? ;)

Pleier du å gjøre ting du hater, Øystein?

Det typiske i mine hyller er fantasy, krim, historie og myter. Det er favorittene. Jeg kan godt lese vanlige "drama", skjønnlitterær prosa hvor det foregår noe spennende. De bør helst komme ut av mengden av seg selv.

I andre enden av skalaen finnes dikt. Jeg har funnet dikt jeg liker, noen veldig få. Jeg til og med har dikt. Det er den sjangeren jeg har mest mistro mot, de er hatobjekt nummer én fra skoletida og som regel når folk viser fram sin abstrakte poesi, syns jeg stort sett at innholdet er fraværende, tåpelig eller merkelig. Altfor mye er pjatt skrevet av overfladiske folk, det er min forutinntagelse. Derfor hater jeg når noen skal tvinge meg til å lese dikt (jeg syns altså det vaaar sååå fiiint, sa grandtanta mi, og jeg kunne aldri siden tilgi henne påprakkingen) og jeg misliker sterkt interiørmoten med å skrive et kjedelig standarddikt på veggen, eller bare "love" sånn bare for å vise fram at de kommer fra et møblert hjem og ikke er analfabeter. Hustavler og husregler utført i husmorkunst og decoupagelakk sånn stemora mi driver på med er enda verre ... (jeg burde nesten drive med det klatteriet jeg også, for i fjor solgte stemora mi sånne dingser med dustete vers på for over ti tusen kroner i uka rett før jul ...). Bra med hobbyer, det er ikke det, men DIKT, ja, det syns jeg øker graden av tacky!
Usj.

Hva er greia med adjektiv foran hvert substantiv og bak hvert verb? Ufattelig slitsomt.

Liker å variere mht sjanger. Leser likevel mest oppvekstromaner og historier fra virkeligheten. Krim og fantasy i perioder. Lite sci -fi. Favoritt, uavhengig av sjanger: " Krystallslottet". Spent på hvordan filmversjonen av den fantastiske boken blir. Ser god sammenheng mellom hva jeg velger på film og bok.

Eg er rett og slett berre litt nyfiken på kva DIN favorittsjanger innen litteratur er, og kvifor?
Kva leser du mest av?
Finns det ein sjanger du unngår?
Ser du ein samanheng mellom sjangerne du velgjer på film og i bok?

Sjølv har eg dei siste 2 åra utfordra meg sjølv ved å utvide horisonten litt. Altså har eg utforska meir innenfor fantasy, sci-fi, novellar, kortprosa, lyrikk og klassikare. Har faktisk ingen klar preferanse lenger, det går veldig i perioder. Kan lese ein masse krim for siden å gå i eitt heilt år før eg nok ein gong hamnar på krimkjøret. Er elles glad i bøker som Krystallslottet, litt unike oppvekstromaner, gjerne med rot i ein reell forteljing eller hendelse. Elskar også ALT eg har lese av Murakami. Tenderer derimot ikkje å like mange "typiske" bestselgjare som dei til Jojo Moyes, Lucinda Riley, o. L

Litt spendt på å høyre om dine vanar og tankar rundt sjangrar :-)

Er det mulig å legge fortiden bak seg, eller vil det alltid hjemsøke deg?

Gamle minner vender tilbake
Førstebetjent Johan Rokka får mye å bryne seg på da en jente blir funnet knivstukket og drept. Dette vekkes indre demoner i live for Rokka siden denne saken minner mye gamlekjærsten hans, Fanny som forsvant etter en fest. Mens han jobber med denne saken, sliter han med gamle minner, og en tid da han var forelsket i Fanny. Denne Fanny som han aldri kom helt over. Vil han klare å fokusere på denne saken uten å bli altfor hjemsøkt av fortidens spøkelser? Mens han undersøker knivdrapet på Tindra Edvinsson, begynner han så smått å gjenoppta saken om hans kjæreste som forsvant for tjue år siden. Det disse kvinnene har til felles er at Tindra ble drept dagen etter skoleavslutningsfesten og Fanny forsvant etter en studentfest.

I tillegg møter vi en rastløs ung gutt som ikke riktig vet hva han vil i livet. Han har ingen retning eller mål å følge, og blir i ekstase da noen kommer i kontakt med ham angående diverse oppdrag. Endelig føler han tilhørighet, og føler en slags makt han lenge har lengtet etter. Denne gjengen som har rekruttert ham, er ikke mors beste barn. Dette er snakk om en kriminell bande som han får "æren" av å gjøre diverse ærender for.

Ingen interesse for persongalleriet
Dette er andre bok i Drapene i Hudviksvall og jeg har ikke lest den første som heter Ensomme sjeler. Jeg foretrekker å lese krimserier i kronologisk rekkefølge, men det er heller ingen krise da det er en ny sak i hver bok, og man blir som oftest kjent med de faste personene fra persongalleriet. Føler ikke at det er rotete om man ikke alltid leser krimserier i kronologisk rekkefølge. Det som plaget meg mest med denne boka og at den ikke falt i god jord hos meg, var at ingen av personene interesserte meg. Hvis det ikke er en eneste karakter fra persongalleriet man ikke føler conncetion med eller har noe som helst interesse for, da er det virkelig slitsomt å lese, og jeg gir aldri opp en bok. Dermed føltes dette så drygt da ingen av personene i boka engasjerte, ikke engang Johan Rokka. Han var en førstebetjent som man har lest om mange ganger før. En som er tøff, sliter med indre demoner og som ikke gir seg. Alle som tar på seg en sak i krimbøker er stort sett sånn. Hadde vært artig å lese om en klumsete og en mer laid-back etterforsker en gang, bare til forandring. Det hadde vært noe.

Det føltes veldig seigt å komme seg gjennom boka, da man har lest så mange lignende bøker fra før, og når personene ikke engasjerer i tillegg, blir man noe oppgitt. Både tittelen, omslaget og baksideteksten engasjerte meg til å lese boka, men utførelsen var en traurig affære. Dette ble for tungtrødd og lite medrivende. Det måtte mye viljestyrke til for i det hele tatt å komme seg gjennom det hele.

De som ikke har lest så mye krim tidligere, vil kanskje like denne boka bedre. Man vet aldri. Sier ikke at det er mange krimbøker ellers som er så nyskapende, for det skal mye til, men når en krimbok ikke en gang har spenningsfaktorer, er det vanskelig å leve seg inn i det hele tatt. Det høres kanskje ikke ut som om jeg liker krim, men det gjør jeg. Det er bare så innmari vanskelig å finne den rette krimboka.

Fra min blogg: I Bokhylla

Adskillig bedre enn Dakota Rød, mer interessant, mindre utenomsnakk og fortsatt med snerten humor

Så! Kapittelet om religioner trekker opp! Dette kapittelet var faktisk veldig bra, her redegjør han svært klarsynt og reflektert. Terningkastet kan fortsatt endre seg ...

Heisann!
Nei, boka er ikke kronikkene eller bloggene samlet, Sanna går systematisk fra tema til tema og forteller både løst og fast om oppvekst, utdanning, kritikk av det norske samfunnet og særlig da - som nevnt på bokas vaskeseddel - om utdanning, politikk og nordmenns holdninger. Hun tar også for seg hvorfor hun setter ting på spissen, at hun ikke forutså hetsen i etterkant av visse utspill og det er jo opplagt at hun bryr seg om at nordmenn skal bruke potensialet sitt. Mulig du kjenner beskrivelsen min fra det du selv har lest?

Så for å gjøre et langt svar kort: ja, teksten er fortløpende og sammenhengende. For øvrig ser jeg at hun i dag er ansatt ved Jorekstadbadet.

Besynderlig og tankevekkende horror om noen som forandrer seg mot sin vilje.

Come Closer er en veldig ukjent bok, egentlig. Jeg lere ofte etter en god horrorbok, og av og til ser jeg over forskellige horrorlister over beste horrorbøker. Jeg er alltid skeptisk til slike lister fordi hver gang jeg leser bøker som er populære, så er det sjeldent jeg liker dem av en eller annen grunn, men det skader jo heller ikke å prøve. Jeg ville også lese en horrorbok som ikke var så kjent, og jeg hadde tidligere ikke hørt om boka eller forfatteren, og det er alltid spennende å utforske ukjente forfatterskap.

Når livet tar en dyster vending ...
Dette er en spesiell bok på mange måter, både handlingen, stemningen og persongalleriet, men jeg liker det. Jeg liker filmer og bøker som er litt annerledes, og det er det for få av. Come Closer er om Amanda som er i et godt forhold med sin mann, som har en bra jobb og et fint hjem. Alt er på stell. I det siste har hun følt seg noe rar. Hun er i merkelig humør. Hun er både glad, oppgitt og sur. Det svinger veldig. Hun føler seg også noe nedfor og det er som om hun ikke kjenner seg igjen, og dette skjer gradvis. I begynnelsen bryr hun seg ikke så mye om det. Hun blir bare mer og mer likegyldig til alt. Noe som er virkelig irriterende er denne bankingen/dunkingen i veggene. Det skjer bare når hun er hjemme, og aldri når mannen er hjemme alene. Hvor kommer lyden fra og hva er årsaken til det? En dag dukker det opp en bok i posten som hun ikke har bestilt. Boka er en slags type selvhjelpsbok om demoner og besettelser. I boka er det med en test med poengskala om hvor langt man er i denne besettelsen. Denne testen forteller hvor rammet man er av denne demoniske besettelsen. Amanda ser på boka som en slags spøk, men prøver den å fortelle henne noe? I tillegg til alt dette plages Amanda av vonde drømmer, rare tanker og gjør ting som hun ikke er helt klar over. Noe som ikke er helt hennes stil. Hvorfor blir Amanda utsatt for dette, og får vi noen gang vite det?

Fascinerende hovedperson
Jeg har sett mange skrekkfilmer om personer som blir besatte av demoner, men aldri lest en bok om det. Det var kanskje på tide for dette var rått, tøft, og vilt. Den var ikke spesielt skummel, men den hadde sine småekle øyeblikk som er verdt å sjekke ut. Syntes det var spennende å lese om Amanda som ser på seg som tøff og vil kanskje at andre skal tro det, mens hun egentlig er svak og sårbar på mange måter. Hun er ikke så tøff som hun vil ha det til. Synes også det var spennende å lese om hennes relasjon til hennes ektemann, om hvor forskjellige de er og hvordan de håndterer alt så annerledes.

Dette er en bok som bare er på 168 sider og det er mye jeg gjerne vil skrive om, og ta opp i anmeldelsen, men det blir dessverre for avslørende. Dette var uansett herlig lesing og et friskt pust i alt annet jeg har lest i det siste. Jeg liker tykke og svære bøker, og jeg leser mange av dem, men denne vesle boka beviser også at færre sider har mer å s,i og det kan ha større effekt av og til. Det hadde denne. Come Closer er en stemningsfull og underholdende horror som er verdt å sjekke ut.

Fra min blogg: I Bokhylla

Lagt til ønskelista!

Interessant, velskrevet, tankevekkende. Mer i min bloggomtale her

Det føles ikke bra å gi terningkast 3 til ei bok av Gabriel García Márquez, men her syntes jeg språket var så kjedsommelig at det rett og slett ble distraherende. (Mulig jeg skyter pianisten nå: Det virker som oversetter Kjell Risvik har valgt de letteste og mest banale løsningene på ordvalg og uttrykksmåter.)
Tittelnovellen var imidlertid av god gammel Márquez-kvalitet, så LITT leseglede fikk jeg likevel ut av boka!

Fyren er tolerant, humoristisk og en ganske bra skribent. Han er tydelig relativt intelligent sett ut fra kunnskaper, oppbygging og innhold, men dessverre bare enda en A4-formats forsker ... tror boka kommer til å lande på en firer. Litt over halvveis nå.

Kva skjer når Luxemburg forsvinner? Og kva om mannen din er i nettopp Luxemburg når landet forsvinner frå verda? Kan djevelen skrive romantiske og søte bøker for å balansere ut livet han lever i helvete? Kva skjer når Djevelens roman gis ut og blir ein slager? Og - ein kidnapper finner seg eit uvanleg offer med preg av Stockholmssyndrom og blir sjølv eit slags offer for hennar forelskning. Og ein gris synger kjærleiksviser ...

Dette er berre nokre av temaene som dukker opp i desse små, søte og særdeles originale novellene. Underhaldning på høgt nivå!! Samstundes finnes det også dybde i tekstane som i alle fall fekk tankekverna i gang hos meg.