Bokelskere.no

Denne helgen leser jeg Vår egen lille hemmelighet av Ninni Schulman. Spennende krim hvor handlingen lagt til et lite tettsted i Sverige. Historien er både realistisk og veldig grusom. Noen ganger må jeg lukke boka og tenke på noe annet en liten stund før jeg kan fortsette lesingen.

Spesiell og god krim fra Grønland, men ganske groteske skildringer til tider. Interessante karakter, og gode miljø- og naturskildringer. Mer i min omtale her

Herlig roman med lun god underfundig humor. Min omtale her

Kan man skille reality fra virkelighet?

Jeg har sett mange realityserier oppgjennom årene, blant annet The Bachelor,The Bachelorette, Bachelor in Paradise, Farmen, 71 grader nord,Big Brother, Villa Medusa, Den siste viking, Paradise Hotel, Robinsonekspedisjonen og mange andre. Lista er lang. Personlig foretrekker jeg vanlige Tv-serer fremfor realityserier, men siden det blir mest produsert realityserer for tiden, er det lett å ikke la være å se det, og noen av dem blir man mer hekta på enn andre. Det blir en slags guilty pleasure enten man innrømmer det eller ikke. Denne boka dreier seg om realitykonseptet og tar konseptet på kornet.

Zoo er gift og hun elsker mannen sin veldig høyt, men hun vil på et siste eventyr før de prøver å få barn. Zoo vet ikke om hun noen gang er klar for å bli mor, og det er en hemmelighet hun holder for seg selv. Hun melder seg på denne realityserien som er noen hakk tøffere enn 71 grader nord. Det handler om overlevelse og gå overens med andre deltagere, noe som er typiske momenter i hvert eneste realityserie i større eller mindre grad.

Mye å kjenne seg igjen i fra realitysjangeren
Zoo er med i en mer hardbarket realityserie enn det man kan tenke seg, der man må overleve utendørs, samarbeide med andre deltakere og underveis ta del i utfordringer som de får opplysninger av programlederen. Programlederen er et fantastisk eksemplar på de fleste programledere i realtyserier, litt småarrogant personlighet med fine vaner. Zoo må samarbeide med personligheter som er lett å kjenne igjen i fra fleste realityserier. Den utstøtte som ingen liker, bedreviteren, den som ikke er redd for konfrontasjoner, den pene, den hjelpeløs og mange andre kjente personlighetstrekk som stadig dukker opp hver sesong i forskjellige realityserier. Enkelte ting forandrer seg aldri og det er vel det som er greia med realitykonseptert generelt. Man vet hva man får og det blir til en guilty pleasure.

Zoo er med i realityserien som et siste eventyr, men hun merker ikke forandringen rundt seg. Hun blir etter hvert stadig mer alene mens hun vandrer lange etapper, og hun har ikke fått med seg at ting har tatt slutt, og at verden rundt henne er rammet av en katastrofe. Det er en grunn til at det meste er øde og forlatt, men hun merker det ikke, eller er det noe hun fortrenger? Det eneste hun klarer å tenke på er hvor mye hun savner sin mann og lengter hjem. Vil det noen sinne gå opp for henne hva som har skjedd rundt henne? Forfatteren gjør realitykonseptet i bokformat ekstra troverdig da hun fletter inn forumtråd der seere diskuterer episodene som blir vist, der både fans og diverse nettroll dukker opp.

Ikke begeistret over sentimentale temaer for det blir fort irriterende
Den siste hadde et godt utgangspunkt med noen kreative elementer, men for min del var det tematikken som ødela. Jeg er ikke spesielt interessert i å lese om hovedroller som ønsker å bli foreldre og som konstant nevner barn. Synes det blir litt slitsomt og irriterende i lengden. Det er ikke et tema som er interessant for meg personlig å lese om, for å være helt ærlig. Så syntes det ble vel mye av det og da blir det litt drepende. Selv kunne jeg ha tenkt meg en mer hardbarket versjon av Den siste, men dette blir for soft og sentimentalt for min smak. Det er jeg ikke helt begeistret for, dessverre. Så hadde absolutt likt enn mørkere variant av denne mye bedre til tross for at den hadde noen mørke partier.

Dette er en bok som er svært lett å leve seg inn i, og selv om tematikken ikke var helt min greie, er det en av de bedre dystopiske bøkene jeg har lest i det siste. Jeg er litt foret opp av denne sjangeren da slike bøker er blitt mye lest oppgjennom årene og da går man noe lei, så har et elsk-hat forhold til denne sjangeren, men dette er en av de bedre jeg har lest de siste årene. Fin beskrivelse av en verden i oppløsning på en stilleferdig og mystisk måte. Det er det boka scorer høyest på og personbeskrivelsene.

Fra min blogg: I Bokhylla

Mitt hjemfylke har skolevinterferie kommende uke, men jeg skal ikke reise avgårde på ferie før til våren. Imidlertid skal det solrike været, som er ventet benyttes mellom leseøktene. Stabilt godt vær over tid er sjelden kost på disse kanter, og siden jeg mesteparten av vinteren hittil har klaget til værgudene pga lite sol, kommer jeg til å benytte dagene nå fremover, når sola omsider kommer. På lesefronten blir det mest fokus på Arne Garborgs berømte diktverk "Haugtussa". Startet lesingen for et par dager siden. Det er også mulig av jeg begynner på en annen av de mange uleste bøkene i hylla, men hvilken dette eventuelt blir er ikke bestemt.
God vinterferie til alle som skal ha det kommende uke :)

Dette er ikke boka for deg som er ute etter noe nytt og originalt, noe revolusjonerende og banebrytende, noe dypt og filosofisk, eller litterært. Dette er imidlertid en perfekt bok hvis du vil ha noe underholdende, lettlest, koselig, følelsesladet og full av karakterer som er lette å like godt nok til p heie litt på dem alle sammen. (Boka er også filmatisert - noe som for mitt vedkommende er enda en grunn til å lese den, da jeg virkelig liker å se filmer basert på bøkene jeg har lest.)

I denne boka følger vi Holly i tiden etter at hennes ektemann har dødd. Som ung enke på tretti år må hun plutselig fungere i en verden uten en mann som frem til nå har vært sentrum i livet hennes. Hun får et brev fra ektemannen, skrevet av ham litt før han døde. Med hjelp av ektemannens skrevne ord og god støtte fra familien og de nærmeste vennene kommer hun seg gradvis videre i livet, men føler seg likevel alene og ensom på en ny måte enn før. Samtidig som hun bearbeider sorgen innser hun også at hun må "finne seg selv" på nytt da hun blir en annen person uten ektemannen enn da de to var som en sammenspleiset enhet.

Ikke et litterært mesterverk på noe som helst måte, men en perfekt kosebok fullstappet av følelser. Stort pluss for realistiske og likandes karakterer. Et lite minus for at ting til tider overforklares/gjentas mer enn strengt tatt nødvendig. Innen sjangeren "chick-lit" er dette en av de bedre

Bibliotekaryrket hadde kommet høyt opp også på min liste, muligens helt på toppen. Sikkert behagelig å vasse i bøker på jobben.

Ofte vet man ikke hva som dumper ned i postkassen, og man kan bli lik vis. Det er alltid hyggelig med bokpakker i posten, og samtidig litt skremmende, for man vet ikke alltid hva slags bøker som skjuler seg inn i pakkene. Det er alltid en skrekkblandet fryd og et koselig opplegg i en ellers vanlig og grå hverdag.

Dette er en bok jeg ikke hadde hørt om på forhånd, og det gjør meg ekstra nysgjerrig for ofte blir man lei av å høre om de samme bøkene hele tiden, lenge før de blir utgitt.

Satt på prøve
Alfred er en enslig mann på førtitre år (på baksideteksten står det førtifem, men i innholdet står det førtitre). Han er skilt og sammen med ekskona har han en datter som får bo hos ham i noen dager i uka. Han jobber som lærer og lever et kjedelig, eller et vanlig liv. Alt ettersom hvordan man ser på det. En kollega oppfordrer ham til å prøve nettdating for å få litt krydder i hverdagen. Etter mye nøling velger Alfred å ta sjansen for moro skyld og uten noen som helst forventning. På denne måten kommer han i kontakt med en dame som heter Kitty. Hun virker spennende, rett frem og annerledes. En verdensvant kvinne som vet hva hun vil ha og hva hun liker. Hun og Alfred virker som natt og dag, men hun vekker nysgjerrigheten hans, og de kommer i jevnlig kontakt online. Kitty er leken og liker å sette Alfred på prøve. Underveis sender hun ham forskjellige utfordringer som han lover å gjøre innen en bestemt tid, og etter hvert får han en kontrakt av henne med helt spesielle krav. Kommer han til å signere og hva vil de egentlig med hverandre? Kommer de til å møtes, eller er det bare noen som tuller med Alfred? Bør han vøre bekymret, eller er det akkurat dette han trenger?

Ikke en sjanger for alle?
Jeg har ikke lest voldsomt mange erotiske romaner i mitt liv. Nærmeste sjangeren jeg har kommet er romanserier som jeg av og til leser, som kan inneholde erotikk. Jeg har ikke lest Fifty Shades of Grey bøkene, eller noe annet lignende, for det er lett å ta den sjangeren useriøst, samtidig spiller det ingen rolle hva folk leser, bare de leser. Det er et dilemma det der. Uansett, kanskje ikke en bok for hvem som helst. Selv likte jeg godt humoren i boka, men det er stort sett alt jeg likte med den. Alt det andre ble vel vulgært og for snodig. Snodig er muligens ikke det rette ordet å bruke, men kan ikke komme på et annet beskrivende ord for øyeblikket. Det hele er svært banalt, noe som også er meningen, men likevel blir det for mye av det "gode".

Kitty-rapporten 1: Lærling har sine morsomme og pinlige øyeblikk, men bortsett fra det er dette alt i alt en veldig platt bok som er skrevet med det samme tonefallet hele veien. Det er ingenting som overrasker og det er ikke noe som sjokkerer. En småmorsom bok der og da, men ikke en bok man tenker lenge på etter at den er ferdiglest, og det er heller ikke en bok jeg ville ha vist meg offentlig med ... Det dukket også opp noen korrekturfeil her og der og siden dette er et forhåndseksemplar med advarsel om at denne utgaven ikke er korrekturlest, legger jeg heller ikke vekt på det. Jeg bare nevner det. Korrekturfeil kan fort skje.

Forlaget sier med disse ordene om forfatteren: Anonym er en velkjent norsk kulturpersonlighet. En samfunnsdebattant, kulturformidler, dramatiker og forfatter av flere bøker. Kitty-rapporten er forfatterens første erotiske roman.

Som oftest skjønner jeg hvem som er morderen/skurken er i både i bokfornat, film og i virkeligheten. Men å gjette hvem som har skrevet denne boka, lar jeg andre ta seg av, for jeg har ikke sjans. Det kan være hvem som helst. Hvem det enn er, håper jeg at personen ved en senere anledning tør å stå frem for det hadde vært spennende med et svar på hvem forfatteren er. For når jeg prøver å finne ut svaret, dukker all slags personer opp. Litt komisk i grunn.

Fra min blogg: I Bokhylla

Ulike bøker med samme forssidebilde

En av få bøker jeg har lest flere ganger! Har lest den og hørt den på lydbok også. Utgavene som ligger på Storytel er helt fantastisk utført-anbefsles! Det som gjør denne boka så fantastisk at den kan leses igjen og igjen er, iallfall for meg, at en hver gang oppdager en ny detalj ell sammenheng
Likte du denne vil du trolig også like trilogien 1Q84 av samme forfatter