Bokelskere.no

Mrs. Flowers peker mot de endeløse bokhyllene. "Hver av disse bøkene er en dør, en portal til et annet sted og en annen tid. Du har hele livet foran deg, og hele den tiden kommer du til å ha dette. Det blir nok. Tror du ikke det?"

Hvorfor dras man mot bøker slik man dras mot mennesker? Hvorfor tiltrekkes vi av bokomslag slik vi tiltrekkes av et blikk, en stemme som virker kjent, en stemme som får oss til å velge en annen vei, som får oss til å heve blikket, som tiltrekker seg oppmerksomheten vår og kanskje endrer livet vårt?

Langsomt begynner vi å snakke om bøker, litt prøvende, som om vi forsøker å gjenlære et språk vi ikke har snakket siden barndommen. Ingen av oss har lest på uminnelige tider,

Jeg har alltid syntes det er uvanlig vanskelig å trekke på skuldrene av inkonsistenser. Jeg ser folk gjøre det, og jeg misunner dem […] Det må være mye lettere slik. De som husker dårligere, virker mye mindre mistenksomme på verden, mindre kranglete.

I grunnen har jeg alltid lest bøker for å flykte, for å finne trøst i setninger eller en historie. Før ville jeg på død og liv bli en romanfigur. Være udødelig og leve evig i en bok, mens hvem som helst kunne lese og observere meg utenfra.

Den ettermiddagen lå jeg i senga og skrev på en ny fortelling. Den handlet om et bibliotek der bøkene snakket sammen i skjul om natten, de skrøt av sin forfatter eller beklaget seg over den dårlige plasseringen i en av de bakerste hyllene.

Og ingen tyv med selvrespekt ville bli sett død mens han brøt seg inn i en bokhandel.

..., og ingenting var vakrere enn kunnskap. Bøker var de eneste gjenstandene hun behandlet varsomt. Hun vasket hendene før hun tok på dem.

Så vakre bøker er, tenkte Lemá med seg selv. Den hun hadde fått av Store mor var lærinnbundet, illustrert på hver side og duftet deilig av papir.

Han har i hvert fall bruk for biblioteket, han har har bestandig hatt det og er skråsikker på at flere enn ham føler det samme. Ådne ler derfor hjertelig når han må betale purringer på bøker, kjenner at han er med på å bidra økonomisk til noe som er bra.

Ikke hadde de lest Karen Blixen heller: Den afrikanske farm, Syv fantastiske fortellinger - I Gråbbå leser man Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant og Alkymisten. Det vet jeg inntil det kjedsommelige, for jeg hadde sommerjobb på biblioteket i Gråbbå sentrum tre år på rad.

Ta hvilken som helst bok med eselører. Du kommer ikke til å bli skuffet, hadde hun sagt i et av sine forsøk på å få ham til å lese.

Jeg lurer på hva han ville sagt til at jeg nå kunne finne fram til en låt eller en bok med et tastetrykk, klikke den hjem, om han ville omfavna mulighetene som lå i det, eller om noe ville gått tapt for ham - at den fysiske leitinga, det å tråle Apollon eller Bokgarasjen, var noe av målet i seg selv.