Handlingen og temaene i denne boken tok meg tilbake i tid. For meg som er fra et relativt ruralt strøk, var det lett å kjenne seg igjen i situasjonene og "dramaet" som oppstår mellom Anna og Amanda. En super og svært virkelighetsnær ungdomsbok.
Nivået på illustrasjonene er fortsatt skyhøyt, men denne boken ble med ett en slags "ventebok", som ikke hadde en begynnelse og slutt på linje med de første 5 bøkene. Kommer nok uansett til å lese fortsettelsen når den kommer.
En fin og bittersøt historie. Ikke kjempeoriginal, men med fint driv og mange flotte tanker om livet og universet, og hvordan de er uløselig knyttet sammen.
For min egen del har jeg oppdaget at visse krimromaner strømmer gjennom meg som vann, og hvis jeg snubler over en jeg har lest allerede, husker jeg den ikke før langt ute i boken, iblant ikke i det hele tatt. Denne typen lesing er som å spise sjokolade i sengen. Jeg er helt for det.
Å lese er en form for reising, og de som behersker lesekunsten, er skjenket en uvanlig gave. Vi er i stand til til å gå inn i rom og spasere ned gater og lytte til historiene og tankene til mennesker som døde for lenge siden.
Meget god bok, etter min mening. Utrolig stemningsfull og godt komponert historie med en slutt som virkelig har "punch". Veldig nære en sekser hos meg, men det handler nok mer om hvor gode andre bøker er, enn om hvor mye denne skal trekkes for, at den havner på en femmer.
En fin ungdomsbok som tar for seg både vennskap, kjærlighet og sorg. Vi følger Kristoffer mens han manøvrerer seg gjennom diverse prøvelser som forelskelse, sorg, skyldfølelse og skole. Boken er skrevet mildt dialektisk, men er relativt lettlest dette til tross. Jeg likte den godt og kommer nok til å lese flere bøker av Helene Guåker.
En god debut. Ikke en direkte plott eller handlingsdrevet roman, men snarere en som blir drevet frem av et språk med god flyt og rytme, samt en smått fragmentarisk fortellerstil. Relasjonen mellom far og datter tror jeg mange kan kjenne seg igjen i, og denne relasjonen byr på mange morsomme øyeblikk. Synes også "kjærlighetshistorien" i boka er godt skrevet, og den er ikke like humoristisk, men til gjengjeld sår og realistisk. Alt i alt koste jeg meg med boken og leser gjerne mer av Hanne Kolstø.
En fantastisk fortelling skrevet av en fantastisk forteller. Fikk alt jeg har lært meg å like av Steinbeck. Lune skildringer av personer og miljø, og både fine, såre og vonde hendelser fortalt på en varm måte. Kommer til å lese den på norsk også med tiden.
Har etter hvert lagt inn en god del bøker her på siden, men felles for så og is hver og en av dem er at de etterpå ikke er søkbare på bokelskere. De vises i min egen samling, men om jeg søker på tittel eller forfatter, så dukker dem ikke opp i trefflisten. Noen som vet hva jeg ev. gjør feil?
Grunnen til at jeg leste denne boken var at jeg ville lese noen av de mest bannlyste bøkene i USA. All Boys Aren't Blue av George M. Johnson er en av de mest bannlyste bøkene på skoler i USA etter den kom ut i 2020. Bare idéen om at det er så mange bannlyste bøker på skoler og i bibliotek i USA er ufattelig og trist. Mange av de bannlyste bøkene omhandler LGBTIQA+-tematikk slik som denne.
Johnson forteller om en rekke personlige opplevelser fra oppveksten og kommer med refleksjoner rundt det å være farget og homofil i USA. Det er personlig og nært. Han har vokst opp i en stor familie som viser hverandre respekt og kjærlighet, men han møter holdninger i samfunnet rundt ham som gjør at det tar lang tid for han å komme ut og være seg selv. Holdninger som er skremmende og trangsynte. Budskapet hans til andre er: Du er ikke alene!
Du kan finne informasjon om bannlyste bøker på den amerikanske biblioteksforeningens nettside: https://www.ala.org/bbooks.
Har lest en del av bøkene Aschehougs "Sidespor"-serie, og det har utelukkende gitt gode leseopplevelser. "Mer" er ikke noe unntak fra den regelen. En vond bok som er velskrevet, og som dykker ned i menneskesinnet og dets iboende ondskap. Både skremmende, sår, desensitivisert og lettlest.
..., og innimellom føltes det som om hun bare var ordentlig lykkelig når hun leste, for i bøkenes verden slapp hun livets hverdagslighet, ...
Etter flere omtaler ala "Jeg vet ikke hva jeg har lest", så hadde jeg i min villfarelse stor tro på at jeg skulle klare å "dekryptere" denne boken. Det klarte jeg på ingen måte, men jeg ble i det minste tildelt en unik og gøyal leseopplevelse. Når jeg synes det er vanskelig å bedømme en bok ut ifra gitte kriterier har jeg ett hovedkriterium jeg gjerne bedømmer en bok på. For når jeg ikke klarer å si noe vettugt om komposisjon, plott, karakterer eller andre essensielle del av et verk, så er det i det minste én ting jeg kan si noe om; ble jeg underholdt? Og det ble jeg.
Så hvis du vil lese en merkelig, men underholdende roman som nesten kan betegnes som en slags sammenhengende diktsamling om en menneskelignende skapning med en slem bestemor, så er "Krill" uten tvil midt i blinken for deg.
En fin bok om ei jente som jobber på et lite pensjonat i badebyen Sokcho. Vinterstid er det ikke så mye som skjer, men en av vinterens gjester er en fransk tegneserieskaper som tidvis viser henne litt interesse, og andre ganger virker som om han ikke registrerer at hun eksisterer. Boken har hele veien en slags uro/uhygge i seg, og er i tillegg ispedd en del matlaging, hvori tilberedelse av fugu står sentralt. Er disse passasjene en metafor for noe? Jeg mistenker det. Koste meg uansett med boken.
Den andre boken jeg leser av Hånes, og nok en god leseopplevelse. Det er en flyt og ro over det han skriver som gjør at klarer å fange (og fenge) meg selv om det hele går i et meget rolig tempo. Måten denne boken tar for seg sorg og lengsel, og hvor musikken i tillegg fyller ut, understøtter og poengterer det som skjer, er fascinerende lesing.
Personlig mener jeg at mye av styrken i denne boken ligger i en høyst original og tidvis meget fornøyelig fortellerstemme. Det er gøy med innsmett av fortellerens personlig mening, samt at fotnotene er både informative og morsomme. Boken vil nok for noen fremstå som litt vulgær, men jeg synes det er godt innafor, og mener i tillegg at måten det fortelles på er gjort med nok fingerspitzgefühl og balanse til at det funker. Stenseng virker som en artig og unik stemme i den norske forfatterfloraen, så jeg blir nok å prøve meg på mer av ham.
En forholdsvis kort dystopi for barn. Ganske mørk, trist og dyster, men samtidig varm og sår, og med en veldig fin skildring av et søskenforhold. Jeg ville nok kanskje ha syntes at dette var dystre saker da jeg var i målgruppen rent aldersmessig, men samtidig er det fint at det finnes alternativer for dem som liker denne typen materie, og dem er det jo mange av viser det seg :)
En fin bok, med en gård som fokalpunkt. Gjennom boken følger man noen av gårdens innbyggere fra 1600-tallet og fram til nåtiden. Nesten som en slags novellesamling, hvor det hele veien ligger små hint og referanser til ting som har hendt før. Boken har et fint språk, og er akkurat passelig "poetisk", men personlig kunne jeg ønsket meg hakket mer driv.
Hva vil det i det hele tatt si å lese, tenkte han en kveld mens han stod og rengjorde de store kjøtthakkene i restauranten. Hva gjør alle ordene med meg, tenkte han, gjør de noe i det hele tatt, gir de form til tankene mine, endrer de forbindelsene i hjernen, er det som å innta en dose sjelelige vitaminer, hjernevasker bøkene meg, og er det i så fall en ønsket hjernevask?