Jeg er imponert over detaljrikdommen i Tore Renbergs roman Luneflyteprøven som ble utgitt i 2023. Samtidig er det detaljrikdommen som gjorde til at jeg synes den tidvis ble et «pes» å lese.
Historien om skjebnen til Anna Voigt er drivkraften i romanen. En skjebne som er så trist og dyster at det er til å gråte over. Men rammene forfatteren har lagt rundt historien ble for omfattende for meg. Det var kapitler som var utrolig gode, og det var kapitler som jeg fikk lite ut av. Etter hvert ble det til at jeg bare skumleste kapitler for overhodet å bli ferdig.
Harald K som svar til Torill Revheim :
17:17, 28. mars 2024 Diskusjon: Diskusjonstråd til felleslesing av Olive Kitterigde av Elizabeth Strout
Ja, enig. Allerede første kapittel har preg av en novelle, fint fortalt, fra en tid hvor en kunne drive et småbyapotek med én eller to ansatte.
Verdt å lese foran USAs presidentvalg 2024
Amerikansk politikk og samfunnsliv virker til tider uforståelig - ikke bare for utlendinger, men også amerikanerne selv. Flommen av bøker som lover oss innsikt synes bare å vokse. Noen av dem innfrir faktisk, men ingen av dem gir etter min mening det fullstendige bildet. I beste fall utfyller bøkene i denne listen hverandre.
Noen av bøkene har sterkt fokus på enkeltpersonen Donald Trump. Som tidligere president skiller han seg så mye fra sine forgjengere at han får ekstra mye oppmerksomhet selv etter bare fire år i embetet. Siden verken amerikanerne eller resten av verden er ferdige med ham, har framstillingene fra årene 2016 til 2020 fortsatt interesse.
Bøkene her tar også for seg brede politiske strømninger og utfordringer som det amerikanske samfunnet står midt oppe i. Norske og andre utenlandske forfattere har bidratt med bøker som gir oversikt. Klikk på den enkelte boka for å få en fyldigere omtale. (Skrevet 28.3.24).
Blant kommentarene nederst på lista har andre bokelskere nevnt bøker som de har funnet nyttige, men som jeg ikke har lest selv.
Harald K siterer Olive Kitteridge av Elizabeth Strout (side 8)
00:57, 28. mars 2024 Ingen har det som favoritt.
The girl was neat as a pin, if plain as a plate.
Tragikomisk thriller fra Ukrainas første år.
Mye av handlingen virker absurd, men det gjelder i høy grad også de kaotiske årene like etter Ukraina løsrev seg fra Sovjetunionen 1991. Dette får Kurkov fint fram i fortellingen om Viktors hemmelighetsfulle oppdrag for en Kiev-avis: å skrive nekrologer for folk som ennå ikke er døde. At Viktor har pingvinen Misja i leiligheten sin, er typisk nok resultatet av en økonomisk krise i byens zoologiske hage. Etterhvert som intrigen skyter fart, får Misja som forventet en sentral rolle.
Alt i alt en underholdende historie fra et land som ellers har måttet utholde mye verre enn det som fortelles her. Kurkov er forøvrig fast skribent i ukeavisen Dag og tid.
Dukkehuset likte jeg veldig godt!
I påsken leser jeg etter innfallsmetoden. Jeg har 50+ bøker på leselista, så det er masse å velge mellom. I dag startet jeg på Olive Kitteridge, av Elizabeth Strout. Den er periodens bok i lesesirkelen her på Bokelskere. Så har jeg plukket fram en krim: Sekten, av Camilla Läckberg og Henrik Fexeus. Den virker lovende. Ønsker alle en fin påske :)
Selv om kanskje ikke alle kjenner til eller husker Britney Spears, har nok de fleste fått med seg sangene ... Baby One More Time og Oops ... I Did it Again på radio. Sanger fra den tiden da hun var populær.
Hun var datidens Taylor Swift, bare bedre. Hun ble kjent på slutten av 90-tallet og og var fremdeles populær de første årene etter 2000-tallet. Hun var populær omtrent samtidig som Backstreet Boys, 'N Sync, Boyzone og Christina Aguilera. Hun var ikke bare kjent for fengende sanger, men også for å være en god danser og laget heftige sceneshow.
Å miste sin egen frihet
I Min egen stemme blir man kjent med henne fra hennes eget perspektiv. Hun forteller om barndommen, barndomshjemmet, turene til New York i håp om å slå gjennom som artist, familien, morsrollen, ekteskapet med Kevin Federline, skilsmisse, og mye annet. Hun forteller også om hvilken jerngrep faren, og også moren hennes hadde på grunn av deres vergemål. I omtrent tretten år fikk ikke Britney gjøre som hun ville. Hun ble lagt inn på diverse steder, observert for den minste ting hun gjorde, og fikk heller ikke være kreativ. Hun følte seg fanget som både menneske og artist. I de tretten årene hun ikke fikk bestemme noe som helst, levde hun som en slags robot. Hun går også nærmere innpå sammenbruddene, som da hun barberte vekk alt håret, og hvorfor hun gjorde det.
Selv om hun forteller alt dette i boka, har hun også avslørt i forskjellige sanger tidligere om at ikke alt har vært bra. Hun har bare gitt vage antydninger til det, gjennom blant annet disse sangene: Piece of Me, I'm Not a Girl, Not Yet a Woman, og Lucky. Hun har helt sikkert kommet med hint i andre sanger også, hvor hun har gitt hint til at alt ikke var helt som hun ønsket å ha det.
Reflektert fortellerstemme
Synes at hun forteller om alt dette på en saklig måte uten å overdrive, som lett kan skje i biografiske bøker. Hun har et nøkternt syn på det hele. Hun viser også en sterk og en tålmodig side med tanke på hvordan foreldrene styrte henne, spesielt faren, selv i godt voksen alder. Med denne boka viser hun en veldig reflektert side av seg selv, hvor tålmodig hun var gjennom de tretten årene da hun ikke fikk bestemme noe som helst selv. Hun beskriver maktesløsheten og det å bli frarøvet friheten, på en forståelig og god måte. Hun er sterk som gikk i mot faren til slutt, og ville oppheve vergemålet.
Min egen stemme er alt annet enn hyggelig og oppfløtende lesing. Man blir kjent med en ung og fortvilet jente som ikke fikk oppleve potensialet som artist, og som ble tvunget til å la kreativiteten dø ut. Britney Spears ga ut sitt foreløpig siste album i 2016, og det går rykter om at i stedet for å fortsette som artist selv, skal hun lage musikk for andre artister i stedet.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse
Sørgelig aktuelt om Trump.
Boka er en journalistisk bragd om en episode i amerikansk politikk som jeg skulle ønske at verden hadde gjort seg ferdig med. I 2016 arbeidet russerne i det skjulte for valget av Donald Trump som amerikansk president. Dette er det i ettertid liten tvil om. Men var Trump innforstått med denne støtten selv? Den britiske journalisten Luke Harding kan dokumentere Trumps økonomiske forbindelser til Moskva, men møter veggen når det gjelder eventuelle politiske bindinger.
Likevel ble flere i Trumps nettverk seinere straffedømt for å ha løyet om sine kontakter med makteliten i Russland. Det er skremmende å se at noen av dem, som Trumps første valgkampleder Paul Manafort, igjen kan være aktuelle som støttespillere under den kommende valgkampen.
Boka framstår som et godt eksempel på grundig, detaljert gravejournalistikk, spennende skrevet.
Clay McLeod Chapman er en av de nye horrorfatterne som har blitt svært populær de siste årene, men har han noe nytt eller mer å komme med?
I The Remaking blir man kjent med Amber Pendleton, både som barn og voksen. Som barn blir hun tvunget av sin mor til å gå på auditions i håp om å bli skuespiller. Grunnen er vel at moren hennes lever delvis gjennom henne og har noen regninger hun sliter med å betale. Amber selv har ingen lyst til å bli skuespiller, men skjønner at hun ikke har noe valg når det gjelder moren. Hun får rollen i filmen som er basert på en fiktiv vandrehistorie. Om en mor og datter som bodde alene i skogen. Etter en hendelse, beskylder innbyggerne dem for å være hekser og de oppsøker dem for å ta en grusom hevn. Regissøren er helt oppslukt av denne historien, og vil lage en film om denne historien før noen andre gjør det.
Amber får rollen som Jessica. Noe på filmsettet skjer som gjør til at hun ikke lenger kan stole på virkeligheten og hun blir traumatisert av dette. Tjuefire år senere da Amber er i tretti årene, deltar hun på et opplegg hvor horrorikoner samles slik at fansen får treffe dem. Av en av fansene sine, får Amber vite at det skal lages en nyversjon av filmen som hun var med i, og som gjorde henne kjent. Hun frykter det verste, men likevel takker hun ja til å spille Ella Louise i nyversjonen da hun overraskende nok blir spurt om rollen. Den nye regissøren har en avhengighetsskap til gamle horrorfilmer. Hva er Ambers hensikt med å takke ja til en rolle, da originalfilmen gjorde henne så traumatisert?
Rotete utført med blandet media
Jeg liker horror bøker med filmsett som bakgrunnsteppe. Har lest noen slike bøker tidligere, og kan ikke påstå at The Remaking er en av de bedre, for denne ble jeg dessverre skuffet over. Jeg liker blandet media i bøker, altså en bok som inneholder vanlig tekst, artikler, en del fra et filmmanus og forskjellige ting for å bryte opp det tradisjonelle bokformatet. Det som ødela for min del denne gang, er at når jeg leser horror for voksne, foretrekker jeg å lese fra et voksent perspektiv. Så brydde meg ikke så mye om den delen da Amber bare var et barn. Det andre som ødela en del var siste delen av boka om en podcaster som prøver å oppspore Amber, for å vite hva som virkelig skjedde. Den delen brydde jeg meg ingenting om da jeg ikke hører på podcaster og ikke har noe forhold til dem. selv Vet at de er kjempepopulære, men er ikke helt fan av det når en fiktiv podcast eller podcaster blir dratt inn i en bok. Så syntes den delen var totalt uinteressant.
Svært få horrorelementer
Savnet å vite enda mer om den fiktive vandrehistorien, og hvordan det påvirket og forandret Amber som skuespiller og menneske. Så det føltes ut som at jeg fikk en litt annen bok. Dette ble alt annet enn spennende. Til tross for at dette er en horror bok, hadde den svært få horrorelementer.
Kommer til å lese en bok til for å se om dette er et forfatterskap jeg vil utforske videre eller ikke, for likte Whisper Down the Lane av samme forfatter, bedre. Denne ble noe tam og irriterende.
Fra min blogg: I Bokhylla
Harald K som svar til Torill Revheim :
14:37, 18. mars 2024 Diskusjon: LESESIRKELEN AV 2024 Hovedtråd
Husker TV-serien og ser fram til å lese Olive Kitteridge. For dem som kan tenke seg å være med i Lesesirkelen av 2024 kan det være en god start. Det er bare å si i fra til leder Torill Revheim at du vil være med!
Sist sett
