Bokelskere.no

Så filmen som guttunge, og ble livredd for Katla. Så den også to ganger på Nationaltheatrets hovedscene i 2002, og siden da har jeg alltid hatt et nært forhold til historien. Den er spennende, engasjerende og utrolig vakker!

Dette er en av Astrid Lindgren-bøkene som jeg har gitt terningkast 6. Og det er fordi den viser hvor lite penger og velstand virkelig betyr; det som virkelig betyr noe, er at du har noen du er glad i, og at du har noen som er glad i deg! Fortellingen om Rasmus handler om dette. I et desperat forsøk på å skaffe seg et par velstående foreldre, treffer Rasmus på lofferen Oskar, og helt i slutten av boken blir det hele snudd opp-ned for ham. Hva skal han med velstående foreldre, når han har en god venn i Oskar?
Utmerket bok!

Utrolig fin bok, full av fantasi og virkelighet om hverandre. Denne likte jeg bedre enn flere av de andre Lindgren-bøkene, fordi den inneholder så mye. Den setter Birk og Ronja på harde og vanskelige prøver, først det å redde livet til hverandre, enda familiene deres er erkefiender, og deretter kommer det som er enda vanskeligere: nemlig å trosse familiene sine... Boken åpner for mange spørsmål som leseren vil sitte igjen med i hodet etter hvert eneste kapittel. Akkurat som flere av de andre bøkene til Astrid Lindgren, er også denne blant mine favoritter!

I de to bøkene om Marikken får Astrid Lindgren tydelig frem hvordan to søstres hverdag for mange år siden fungerer, og hvor mye viljestyrke en jente kan ha. Marikken er uten tvil en tøff jente, ikke redd for å sloss som en gutt hvis hun må, men samtidig har hun følelser for Abbe. Disse bøkene er absolutt å anbefale til høytlesning!!

En søt liten bok om søskenforhold. Fine illustrasjoner :)

Kjærlighet i Lappland

I en liten hytte innerst i Dødmannfjorden, lengst inn i Isfjorden i Finnmark sitter
”det elendige avkommet etter en rødegardist og hundetispa til en bygdeidiot som ble Det tredje rikets engel og SS-Obersturmführerens fryktede madrassvarmer,” og skriver historien om seg selv.

Det er oktober 1944, og jordmora, hun som blir kalt Villøye skriver ned sine memoarer i håp om å skjønne hvordan hun har klart å sette seg selv i en så håpløs situasjon. Villøye er finsk, bosatt i Petsamo , og utstøtt fra samfunnet fordi faren var kommunist. Men Villøye har fått en gave fra Gud, hun kan ta imot barn slik ingen andre kan - hun er jordmor av Guds nåde.

I 1944 har tyskerne store styrker i Nord-Finland og Villøye samarbeider med dem. Hun har møtt den vakre SS- offiseren Johannes og har følt med alle celler i kroppen at ham må hun ha. Hun retter følgende bønn mot himmelen:

”Min Gud, den mannen vil jeg ha. Gud, hvis jeg får han, krever jeg ingenting annet.”

Skoltejenta Masja

Villøye krangler seg inn i fangeleiren Titovka, en leir som lå nær Liinahamari. Johannes er nestkommanderende i fangeleiren, og Villøye er blind av kjærlighet og begjær. Hun velger ikke side; russere eller tyskere det er det samme for henne. Hun vil bare ha Johannes. Dermed begynner hun å arbeide for tyskerne inne i fangeleiren, og hun får etter hvert se grusomme overgrep. Villøye tar seg av skoltejenta Masja og pliktfølelsen overfor den unge jenta endrer begges skjebne.

Johannes er preget av traumer etter at han var med på massakreringen av titusener av jøder i Babij Jar i begynnelsen av krigen, og leirkommandanten setter Johannes til å grave massegraver. Johannes er så påvirket og avhengig av Adolfin, et metadonlignende preparat, at han oppriktig tror at det digre hullet i jorda han graver er til et svømmebasseng.

Fangeleir nær Alta

En sommerdag i juli 1944 skal Villøye og Johannes kjøre til en fangeleir som ligger i nærheten av Alta. Men de blir utsatt for en ulykke og tilbringer noen hete uker i en øde hytte i Dødmannsfjorden. I hytta finner de en kiste full av notater, også notater som forteller hvem som klarte å uskadeliggjøre Tirpitz i Kåfjord i september 1943.

Teksten er som trukket opp av en klam, svart myr. Den stinker, klebrer seg til deg og kan ikke etterlate leseren uberørt. Katja Kettu er fra Rovaniemi i Nord-Finland, og jeg tror ikke noen kunne ha skrevet en slik bok om Nordkalotten uten å kjenne menneskene, og naturen her.

Jordmora er en viktig bok fordi den handler om en del av vår nære historie som alt for få kjenner til, skrevet i et språk så sterkt og så uvanlig at jeg kjenner lysta til å lære meg finsk. For tenk for en lykke å kunne lese denne romanen på originalspråket.

Dette er en historisk roman og en kjærlighetsroman. Når siste side var lest kjente jeg meg både rystet og takknemlig. Jeg har ikke hatt en slik leseopplevelse siden Utrensking av Sofi Oksanen. Les du også, og stålsett deg mot et språk som både er sprelsk, grovt og av en annen verden.

Terningkast 6

Denne omtalen finnes også på www.solgunnsin.blogspot.com og en revidert utgave er trykt i Altaposten 21. oktober 2013

Jeg har "The Casual Vacancy", signert J.K. Rowling, også ga jeg "Pengemannen" signert av Anne Holt til moren min til jul for en del år siden.

Hvis du/de du skal strikke til liker Harry Potter, kan jeg anbefale Charmed Knits av Alison Hansel. Den har oppskrifter til både voksne, ungdom, barn og babyer. Den er også inndelt i vanskelighetsgrader, så jeg tror alle kan finne noe som matcher deres ferdighetsnivå!

Fordi jeg liker å lese bøker :)

Jeg har lest bøkene før, og jeg blir aldri lei. Tidligere var jeg ikke det minste interessert i historiske bøker, men disse bøkene åpnet øynene mine, og jeg har fått gode leseopplevelser jeg ellers ikke ville fått.
Jeg blir oppriktig glad i personene i disse bøkene, og jeg føler med de hver gang det skjer noe dramatisk eller storslagent.

Edinburgh er en fantastisk by, så det er bare å glede seg! Southside Books er en liten, søt og uavhengig bokbutikk hvor de selger både nye og brukte bøker ganske billig, om jeg husker rett. Anbefales! Den ligger ikke så langt fra Blackwell (en annen, bra bokbutikk). Ellers har du jo naturligvis Waterstones, som ligger ganske sentralt på Princes Street. Og sikkert mange, mange flere... :) Jeg vil også anbefale å ta turen innom Writers' Museum. Det er et koselig, lite museum tilegnet tre av Skottlands største skribenter (Robert Burns, Sir Walter Scott og Robert Louis Stevenson).

Jeg har lest bøkene før, og jeg blir aldri lei. Tidligere var jeg ikke det minste interessert i historiske bøker, men disse bøkene åpnet øynene mine, og jeg har fått gode leseopplevelser jeg ellers ikke ville fått.
Jeg blir oppriktig glad i personene i disse bøkene, og jeg føler med de hver gang det skjer noe dramatisk eller storslagent.

Not my cup of tea at all!
For all del, dette er en veldig anderledes bok. Og jeg har absolutt lyst til å se filmen, men det er bare for å se om den gir meg noe som helst, noe ikke boka gjorde.

Tror det var på nummer åtte at jeg gav opp. Den skuffet såpass mye at jeg ikke har orket å lese videre enda. En del av meg har lyst til å lese videre for å se om serien kanskje blir bedre, men en annen del av meg er svært skeptisk...

Husker jeg likte serien i starten, men etter hvert tok historien helt av, så jeg ga opp.? Så nei, jeg synes definitivt ikke at serien blir bedre jo flere bøker som kommer.

Hva med Shantaram? Eller Vi, de druknede av Carsen Jensen?

Har du lest Percy Jackson-bøkene? De vil iallefall jeg anbefale.

En viktig bok som bevarer hendelsene for ettertiden. Jeg tror ikke jeg noen gang kommer til å klare å lese noe som omhandler 22. juli uten å gråte.