Bokelskere.no

Eks-Citro-enn eier ;)

Jeg må nok innse at jeg er stuck med Dån-ki-Håte selv om jeg synes Donkey Shot var mye morsommere ;)

Og for en herlig skrue han er. Har ikke lest mye av boka ennå, men er godt i gang.

Jeg har like mange unnskyldninger for å kjøpe bøker, som jeg har for å ta en skål. Alt fra "oj så pent omslag" til "jeg overlevde tannlegen og fortjener noe fint".

Balansekunst av Mistry

Hahaha :) Fantastisk.

Jeg sier Dånn-ki-hå-te, men hører andre si Donkey Shot (likte denne). Men begge deler er altså lov? Selv om jeg som norsk helst skal bruke skutt esel?

(jeg sier forresten Sitro-en)

Et merkelig spørsmål, men hvordan uttaler man Don Quijote? Jeg hører folk uttale dette forskjellig.

Endelig en bok, som virkelig traff meg midt i hjertet.

Grei tidtrøyte, men ingen page-turner... Har lest endel av Camilla Läckberg og Johan Theorin, og denne nådde ikke opp dit desverre

Premisset er fasinerende og Atkinson skriver, som alltid, godt med et persongalleri som fengsler. Det går mye fram og tilbake i tid (ikke så rart kanskje) men jeg henger med. Enkelte "epoker" - i mangel av et bedre ord - er spesielt fasinerende, rent historisk og sett i et større perspektiv. Og jeg liker at man ikke bare engasjerer seg i hovedpersonen Ursula og hennes unike liv. De små glimtene inn i hverdagen til karakterer henvist til biroller er til tider magiske.
Alt i alt er det en klar femmer, men allikevel ikke en bok for alle, og kanskje ikke den Atkinson-boken jeg ville anbefalt som innfallsport til hennes forfatterskap.

Dette er en veldig sterk firer! Jeg faller litt ut av og til, men for det meste er jeg gjerne med Zafon's pussige karakterer på eventyr. Det er underholdende, lett å lese til tross for at språket er ganske rikt og beskrivende, karakterene griper meg kanskje ikke helt, men de er "likandes". Og jeg synes at historien er såpass spennende at jeg helt sikkert leser neste. Ja, for slik boken slutter bør det så absolutt komme enda en i "serien".

"Fast paced" står det på coveret, og det er vel løgn. Jeg vil heller beskrive denne, som alle Aurora Teagarden mysteriene, som nesten litt lun og lugn. Roe er et hyggelig bekjentskap, og det er strengt tatt mer Miss Marple enn Sookie Stackhouse over henne, selv om hun er fra sørstatene, har et sexliv og stort sett alltid er (mer eller mindre) direkte involvert i det som er av dødsfall og mysterier. Alt i alt er dette særdeles akseptabel, og ikke fordummende, tidtrøyte...

Denne levde opp til 99% av hypen. Velskrevet, fine "plot twists" og interessante karakterer. En dønn underholdende bok, og jeg synes dette med at vi vekselvis fikk "hans" og "hennes" syn på saken fungerte veldig bra. Jeg likte i grunn ingen av dem, men det må man jo ikke heller. Bittelitt usikker på hva jeg synes om slutten, annet enn at jeg er skjønner at mange klør seg i hodet og blir litt frustrert over at det ikke er en fullstendig avklaring og avslutning. Det gjør ikke jeg, men jeg fikk helt klart lyst til å sjekke ut Flynn's tidligere bøker!

"Roe" er en sjarmerende karakter, og - i likhet med alle Harris' kvinnelige helter - veldig godt skrevet og lett å like. Bibliotekar med en god dose "moxie" gjemt bak brillene og bustehåret. Det er noe nesten tidløst og klassisk over det hele, til en slik grad at jeg nesten blir overrasket når det refereres til mobiltelefoner. Uansett. Mysteriet er interessant nok, og absolutt ikke så tannløst og "søtt" som det kan virke i starten. Lettlest og underholdende, om enn ikke for alle.

Jepp, duoen bak Nicci French er igjen hjertelig velkommen i min boksamling (nå stabler på gulvet pga fulle bokhyller... sukk). Strengt tatt er ikke karakterene like engasjerende som i første bok, men det blir tommel opp for plot og underholdningsverdi. Enkelt og greit!

Den historiske delen av boka, er faktisk veldig bra. Kuppet, levesettet og hestedelen av boka, er virkelig bra og korrekt beskrevet. Bare så synd at boka ødelegges av en kjærlighetshistorie i ekte kiosklitteraturstil. Det er så fjåsete, fult av klisjeer og urealistisk, at jeg blir uvell. Jeg leste ut hele boka, fordi jeg var interessert i å finne ut hva som skjedde med kuppforsøket, ikke hva som skjedde med de to hovedpersonene.

Etter en strålende start med flere bøker jeg koste meg med, har teamet bak Nicci French faktisk skuffet i en sånn grad at det var rene tilfeldigheter (samt Ark's 3 for 2 tilbud) som gjorde at jeg kjøpte denne og oppfølgeren. Og at det var den jeg grep etter når jeg var klar for litt lettlest "krim". Og for en glede at de igjen er tilbake i form. Dette er ikke skjønnlitterær kunst, men engasjerende og smart krim med passelig interessante og engasjerende hovedpersoner. Lest på en lat solskinnsformiddag, uten at det føles som McDonalds i bokform. Nå passer det med en iskrem før jeg gyver løs på tirsdagsboken...

Tim Moore's bøker gleder meg på så mange måter... Temaet passer overordentlig godt for en anglofil som har tilbragt deler av oppveksten i det britiske øyriket, og særdeles mange timer i baksetet med en kanskje litt sær, historielskende, far bak rattet. Men det er Moores fantastsiske humor og språk som løfter det hele til en sterk femmer, og gjør at jeg stadig vekk må dele et sitat, lese en paragraf høyt, eller tenker at "åh, den formuleringen må jeg rappe". Lærerikt er det også. What's not to like?

Jeg elsket de to første bøkene til Karen Maitland; A company of liars og The owl killers. Hennes tredje bok; The gallows curse var spennende, men jeg ble ikke så fengslet av den. Alle bøkene har handlingen lagt til middelalderens England, med en herlig miks av historiske fakta og grufull fantasi. Dystre, men veldig spennende bøker.

I denne boka er handlingen delvis lagt til Portugal og delvis til Island på første del av 1600-tallet. Unge Isabella må reise fra Portugal til Island for å prøve å redde sin far, som er fengslet av inkvisisjonen. Den historiske biten er veldig interessant, falkejakt og inkvisisjonen i Portugal samt forfølgelse av katolikker på Island gjorde boken verdt og lese, men ellers levde denne boka overhodet ikke opp til forventingene. Platte figurer og et sammensurium i historien der noe hang på greip mens annet var helt fjernt. Dette er en bok med mye overnaturlige og grøsser-innslag, men at den portugisiske hovedpersonen måtte ha tolk for å forstå islandsk i to dager, for så å kunne snakke direkte med islendingene når hun ikke har tolk lenger, sånne feil irriterer meg. Kommer ikke til å lese denne igjen, ihvertfall. Terningkast 3- fordi den historiske bakgrunnen er så gjennomført.

Sedaris på sitt beste er uslåelig; hans evne til å sette ord på smått og stort slik at jeg enten humrer eller rødmer av gjenkjennelse er utrolig. Boken ga meg mer enn nok av slike, men her var det også noen kapitler som overhodet ikke traff meg, så derfor "lavt" terningskast.
"Talk Pretty" og "Engulfed" er bøker jeg tør anbefale så godt som alle, denne er nok mer egnet for fans, og evt for høytlesning av enkelte partier...

Siste eventyr med Sookie og kompani, og her nøstes tråder i imponerende tempo. Harris er en ekstremt produktiv forfatter, og kvaliteten har vært, og er, litt varierende. Men det er aldri slett håndtverk, og jeg koser meg med en avslutning hvor jeg strengt tatt ikke har så voldsomt sterke følelser for hvordan jeg synes/mener det burde gå. Og, uten å avsløre noe konkret, jeg sitter igjen med et smil og er fornøyd over at Sookie ikke havner fullstendig i klisjeland når alt er gjort, sagt og skrevet.

Det ble terningkast 4 på denne boka. Jeg likte språket i boka. Men det er en del hopping mellom tid, som for det meste går veldig bra, men innimellom blir bare rotete. Det jeg likte spesielt godt med boka, er de sterke kvinnelige karakterene. Men man møter også flere mennesker i boka, som forsvinner, mens enkelte består. Alt i alt en vakkert skrevet bok, men også noe rotete.