Jeg er selv inne i en krim/spenning-periode. Av og til må man slappe litt av mellom de tunge litterære opplevelsene!

Hvis du liker krim-forfatterne ovenfor vil jeg anbefale deg å titte litt på Michael Connelly. De fleste av bøkene hans er oversatt til norsk og hans helt Harry Bosch har klare fellestrekk med vår hjemlige Harry Hole.

Og likte du Havets Katedral, vil du sikkert like Zafons bøker fra Barcelona (Vindens skygge og Englenes spill).

Selv har jeg vokst opp med Anne Cath Vestly og Alf Prøysen. Barna mine ble matet med Roald Dahl til minst like stor glede for meg. Nynorske barnebøker jeg har hørt mye positivt om, er Gummi-Tarzan av Kirkegaard og monster-bøkene til Petra Helgesen.

Liker spenning mer enn feelgood. De beste "pageturnerne" jeg har lest er av John Grisham. Det er han som har skrevet The Firm, Pelikanrapporten osv. og de fleste av romanene hans er brukt som manus for filmer. Bøkene er oversatt til norsk og man nærmest raser gjennom dem, både fordi de er godt fortalt og fordi de er spennende. Ingen stor litteratur, men perfekt reiselektyre. Han har skrevet til sammen 24 romaner, så man blir liksom aldri ferdig heller. :)

Glem ikke Tarjei Vesaas, Arne Garborg og Olav Duun. De er blant våre største forfattere. Romanene Isslottet og Fuglane av Vesaas er nesten obligatorisk lesning. Jeg hadde også stor glede av Medmenneske-trilogien til Duun og den lille, men sterke romanen Fred av Garborg.

Og så er det jo masse flott lyrikk på nynorsk. Hvis du liker å lese dikt bør du kunne kose deg med Aslaug Vaa, Halldis Moren Vesaas, Olav H. Hauge, Tor Jonsson og mange flere.

Hei Ida, interessant å se at du også figurerer som leksikon. :)

Som representant for et produkt vil jeg anta at rollen i diskusjoner her inne bør være mer lyttende enn deltagende. Bokelskere gjenspeiler det som det lesende "folket" mener og slik bør det være. Jeg er faktisk usikker på hvilken rolle en institusjon skal spille som deltager på dette nettstedet.

Det blir som om enkelte forlag også hadde egne konti og deltok i diskusjoner og anbefalte bøker. Her er det en hårfin grense over mot det man på godt norsk kan kalle skjult reklame. At du som Ida deltar ser jeg imidlertid på som særdeles verdifullt, da du besitter kompetanse innen områder av litteraturen som ikke er alle forunnt å kjenne til. Dessuten skriver du godt og har gjort blant annet meg oppmerksom på bøker jeg ikke kjente til tidligere.

Jeg har trukket ut en vinner. Sjekk ut hvem det er på huvenes

Jeg legger til en lenke til et nytt intervju på bloggen min. Idag med filosofen Lars Fr Svendsen. http://dipsolitteraten.blogspot.com/2011/09/dipsolitteraten-intervjuer.html

Har ikke så mye annet å si enn: Jeg elsker deg, Jarle Klepp. Ung som voksen.

Jeg adopterer denne ideen og lanserer #bokhelgen på Huvenes.no.

Bokhelgen uke 37: Jeg leser Talent for lykke av Ari Behn. Har lest alt han har skrevet til nå. Han har vendt tilbake til Kolon forlag etter noen år og et par bøker hos Gyldendal. Har forlagsbyttet vært fruktbart?

I tillegg jeg leser jeg Henrik And av Anna R. Folkestad sammen med min sønn på snart tre år. Takk til Det norske Samlaget som forer meg med gode barnebøker. Er denne en godbit?

Del din bokhelg med en kommentar på huvenes

Enkelte helger trekker jeg ut en heldig vinner av en bokpakke. Trekningen finner sted på Huvenes.no

Denne helgen har jeg en bokpakke liggende på lur.

Problemet er vel at forfatteren i dette tilfellet har kommet med påstander om at alt i boken er fakta. Om det er for å skape blest om eget produkt eller ikke kan man bare spekulere i, men man kommer ikke utenom det faktum at veldig mange av Browns lesere tar mesteparten av det han skriver for god fisk.

Jeg var nok ikke like fornøyd. Jeg kan godt like opplegget med den hemmelige soldaten i skogen og jentene som krangler etc. Men legendene som er flettet inn og som vel skal være vise og ettertenksomme og lære småjentene noe om livet, synes jeg ikke fungerer i det hele tatt. Jeg er også enig i at illustrasjonene er feilslått. Det er noe med språket også som knirker, er veldig omstendelig og muligens ikke godt oversatt (har ikke lest den engelske). Jeg ble veldig overrasket over at dette er en prisvinner.

Klassekampens litteraturkritiker, Frode Johansen Riopelle, var ikke begeistret. Han skriver: "Eco er en førsteklasses intellektuell, men en annenrengs romanforfatter". Gårde ord vil jeg si. Jeg kommer nok uansett til å gi boken en sjanse.

Neil Strauss er for mange best kjent som mannen bak den tonesettende bibelen om hvordan finne kjærleiken i "The game", men for meg er han en usedvanlig dyktig kulturjournalist som i en årrekke har levert noen av vår tids mest spenstige portrettintervjuer.

Jeg lo høyt og rått flere ganger med "Everybody loves you when you're dead" mellom hendene, og tok meg stadig i å tenke at det er skummelt at vi dyrker skuespillere, artister og kjendiser så mye som vi gjør - når mange av dem åpenbart er så inn i granskauen tjukke i huet.

Og så lo jeg rått - enda en gang, litt høyere.

Helt enig, guiritana. Må innrømme at Drums besøk i Saint-Emilion inspirerte meg til å reise dit. Har selv bodd på vingård, snakket fransk med lokalbefolkningen, gått på drueslang i vinåkrene, sittet på samme torg som Herr Drum midt i den herlige middelalderbyen og utforsket katakombene under bakken. OG selvsagt drukket mye herlig Bordeaux. Slik kan litteraturen inspirere oss til de flotteste opplevelser.

Forfatterens vitenskaps- og historieinteresse ligger i bakgrunn og blir aldri vesentlige i bøkene hans. Men det er en fordel om du liker mat og vin. :)

Drumbøkene er 10 i tallet. De er morsomme, spennende og pirrer nysgjerrigheten for dem som liker mysterier knyttet til ting som skjedde for lenge siden. Her kombinerer Nygårdshaug sin interesse for historie, reiser, vitenskap, mat og vin. Av og til beveger bøkene seg på grensen til det sannsynlige. For noen er dette artig krydder i krimbøkene hans, for andre kan dette være en turn-off. Jeg foreslår at du leser den første først og gjør deg opp en mening om den. Bøkene bør leses i riktig rekkefølge. Lykke til!

Jeg tror Stephen King tok sin siste drink i 1988. Da hadde han skrevet bøker som Ildbarnet, Carrie, Cujo (en spennende bok som han ikke husker å ha skrevet!), Ondskapens hotell, Misery og Christine m. fl. Etter '88 har han bl. a. skrevet Dolores Claiborne, Noe for enhver, Hjerter i Atlantis, Drømmejegerne, Den grønne mil og Liseys historie. - Jeg syns King er veldig ujevn som forfatter. Men åpenbart har han gjort veldig bra ting både som full og som nykter.