Bokelskere.no

Jeg kom tidlig med i Bokelskere. Det ga meg en boost til 1) å finne ut hva jeg egentlig hadde lest gjennom et langt liv og 2) å være bevisst på hva jeg har gått glipp av. Bokelsekere fikk meg til å lytte til andre, til å velge med omhu og til å lese mere. Men å lese annerledes? Jeg tror ikke det. Jeg lar meg fortsatt rive med av handlingen og tar meg sjelden tid til å gjøre notater eller skrive sitater.

Vi velger selv hva vi vil bruke tiden vår på. Ved å velge noe bort får vi tid til noe annet. Alle må gjøre det som passer dem best. Noen liker ikke jazz. Andre kan ikke fordra abstrakt kunst. Noen hater actionfilmer. Og noen har kastet lyrikken på båten. Selv er jeg livredd for å gå glipp av noe. Derfor prøver jeg å gi alt en sjanse. Personlig liker jeg en velskrevet oppvekstroman bedre enn en god krim. Men det betyr ikke at jeg ikke liker krim. Og det er av og til deilig å la seg drive inn i en frydefull spenningsbok. For noen år siden gikk jeg lei av kriminalgenren. Nå er jeg tilbake igjen og fryder meg over Adler-Olsen, Dahl og Kepler. Vidunderlig avslapning etter en anstrengende arbeidsdag. :)

Takk for hyggelig svar. De som har anledning inviteres herved til Bakkekroen i Oslo fredag 19.4. kl 19, der hun feirer sitt plateslipp med full konsert med band. Det koster ingenting å komme inn. Dessuten er fredagsølen rimelig her. Velkommen!

Veldig enig med deg at bøker er en innfallsvinkel og ofte gir en annen dimensjon en nyheter.

Veldg enig med deg i din beskrivelse av boken, og synes forfatteren på en god måte får til vekslingen mellom om hva det som skjer nå og hva som har skjedd tidligere.

I perioder velger jeg bøker fra et bestemt geografisk område, både bevisst og ubevisst. All omtale i media om forholdene i Afganistan de siste 10 årene gjorde at jeg valgte bøker som Dragløperen, Tusen Strålende soler, Svalen i Kabul. Er nyhetsbilde med på å løfte fram forfattere og bøker fra et bestemt geografisk område ?

Spennende fra første til siste side. Utrivelig realistisk historie om en kidnapping som ikke var helt planlagt og hvordan dramaet utvikler seg nærmest fra minutt til minutt. Meget bra fortalt og komponert, - leseren får de enkelte personenes tanker og handlinger servert fra forskjellige synsvinkler. Garvang har skrevet mange bra ungdomsbøker, og Muffe-bøkene er i en særklasse. De har både humor og spennende handling. Det har også denne krim'en som er beregnet på voksne, selv om humoren naturlig nok er kraftig nedtonet. Likevel får leseren absolutt grunn til å trekke bra på smilebåndet iblant, midt oppi all den grufulle dramatikken. Bra gjort! Jeg ofret noen timer av nattesøvnen på denne.

Hei kjære bokelskervenner. Jeg beklager mitt lange fravær. Jeg har vært opptatt med ny jobb og har rett og slett ikke hatt tid til å delta i diskusjonene her inne.

Nå vil jeg slå et slag for min datter, Mathilde Fongen, som også er en aktiv bokelsker (purplecoffeebean). Jeg håper at dere på denne måten vil få øynene opp for en ung og fersk lyriker som i tillegg til å produsere fine tekster har satt musikk til mange av sine dikt.

Tekstene hennes kan leses her: http://poeticnonesense.wordpress.com

Og musikken kan høres her: http://mathildefongen.bandcamp.com

Hvis dere liker dette, så gå gjerne inn på Facebook og lik siden hennes: http://facebook.com/mathildefongen

Så håper jeg at dere tilgir en stolt far at han markedsfører sin kjære datter på denne måten.

Er veldig enig i din omtale av Michelets bok. Den er underholdende, og i tillegg til det får leseren greie på mange fakta, både om livet ombord, om krigshistorie og om geografi. Jeg reagerte i starten på all den nærmest lærebokaktige informasjonen i dialogen, men synes likevel at selve historien var så interessant at jeg valgte å lese videre med en positiv innstilling. Og det ble bedre etterhvert! Michelets grep om komposisjonen er bortimot perfekt, etter min mening. Krigens begivenheter og de politiske diskusjoner får vi greie på via mannskapets samtaler og den dyktige "Gnisten" som holder alle orientert og oppdatert etter beste evne. -Gjennom hovedpersonens dagboksnotater blir det hele både personlig og nært. Som barn og barnebarn av sjøfolk, leser jeg dette med en spesiell interesse. Min bestefar seilte i konvoi under krigen, men ville aldri senere snakke om sine opplevelser. Han opplevde ikke selv at noen av de skip han var på ble torpedert, men hadde garantert sett og hørt mye grusomt. Denne boken gir meg innblikk av hvordan han kan ha hatt det som pumpemann ombord. Min far var maskinist i handelsflåten på 50 og 60-tallet, og jeg kjenner igjen stemningen fra det han senere fortalte meg. Dette er en bok som gir meg innsikt, og jeg takker Jon Michelet for en stor leseopplevelse!

Det virker nesten som du foretrekker faglitteratur om emnet, eller skjønnlitteratur tettere opp mot faglitteratur. Tar jeg feil?

Du beskriver mye av det jeg tenker, selv om jeg ikke blunker med å anbefale den. Jeg sleit i begynnelsen. På et vis var fortellerstemmen for påtrengende, Eli kom i bakgrunnen. Da handlingen tok av, ble det bedre. Så til dette: Du skriver "For jeg tror den fungerer, men utenfor vår litterære oppdragelse." Anne Cathrine Straume skriver på omslaget (i den heftede utgaven) at boka er "uvanlig." Det skriver denne litterært veloppdratte kvinnen fra Bok i P2. Jeg tenker at Straume ble trukket inn i en verden som vanlig for mange, mange, i større eller mindre grad. Men ikke for henne. Mye bedre det ordet du bruker: "autentisk" - selv om det i dine øyne kanskje gjør den dårlig - mens Straume roser i sky - vel, så er jeg mer på bølgelengde med det du sier enn Straumes klisjéer. Dette ble mye om en litteraturkritiker, men det er likevel boka jeg prøver å si noe vesentlig om. Det er rå.

Noen bøker er verdt å lese om igjen:) Egentlig et vågestykke å ta boka frem igjen når det er nesten 20 år siden sist... Mye av handlingen var glemt, og det jeg husket var inntrykket som boka og særlig slutten gjorde. Ikke helt samme opplevelsen så klart. Men fortsatt en bok som sitter, som man egentlig har lyst til å gå inn og forandre så alt skal gå litt bedre.

Helt enig i det med naturskildringene. De ble ikke kjedelige engang! Og så kom dessverre båtscenen og ødela leseropplevelsen for meg. Jeg koste meg med ham i skogen og inne i hyttene, men så mistet jeg tråden og ble sjøsyk. Vet ikke hva som skjedde...

Vi fikk uforventet nedetid i dag, fordi datasenteret vi holder til i startet uplanlagt arbeid.

Nå er vi oppe igjen! :-)

I siste Morgenbladet er det et flott intervju med den nederlandske forfatteren Geert Mak som har fulgt i Steinbecks fotspor. Her forteller han om en Steinbeck som er ganske annerledes fra boka. Blant annet forteller Mak at reisen ble gjort unna i et enormt tempo og at han sov på komfortabelt på hoteller under hele turen.

Fascinerende beskrivelser fra en spennende reise i det amerikanske samfunnet på 60-tallet. Derfor ganske trist å få vite i ettertid at mye av boka rett og slett er fiksjon. Steinbeck reiste riktignok rundt i USA, men mye av det han beretter om er altså ikke hans egne opplevelser. Nedtur.

Ok - jeg innrømmer at jeg leste denne bare fordi jeg er stor fan av Austen, og spesielt Pride&Prejudice, og alt som har med den romanen å gjøre. Virket noe søkt at det nå skulle komme en oppfølger som i tillegg er en krimhistorie, men var såpass nysgjerrig at jeg måtte lese den. Det skader jo ikke at en forfatter som P.D. James står bak, det borger for en viss kvalitet.
Hun har skrevet en nærmest "småkoselig" historie i Jane Austens ånd og stil, og jeg synes hun gjør det med hell. De samme personene vi kjenner fra P&P, her hovedsakelig Darcy og Elizabeth, står for leseren som de personligheter vi lærte å kjenne i den berømte romanen, som har fått flere oppfølgere av varierende kvalitet. For å ha full glede av denne romanen er man nødt til å ha lest P&P, selv om PDJames gir leseren et ok resymé i et par kapitler. Hun bygger videre på personer og hendelser, og det er faktisk en fornøyelse å lese om Darcyene og Bingleyenes videre liv. Historien utvikler seg sakte, og det skjer ikke veldig mye før på slutten, da mysteriet oppklares i de siste kapitlene - slik det gjerne er i krimbøker :-). Slutten er ren idyll. Helthetsinntrykket av boka er bra, lesere som elsker Austen er muligens velvillig innstilt (som meg) og vil få noen fornøyelige stunder.
Men tittelen er fantasiløs, både originalen og den norske oversettelsen (som jeg leste). Noen oversetterfeil er det også her - sånt irriterer meg. Feks betyr ikke "second cousin" andre fetter, men tremenning. En viktig grunn til å ha med Pemberley i tittelen var nok for å pirre nysgjerrigheten til Austenfans, som jeg innbiller vanligvis ikke er blant de mest pasjonerte krimlesere. Hvertfall gjelder det meg.
James har klart å fange Austens ånd og skrivestil, det er veldig bra. Og forordet var treffende og morsomt! Anbefales til de som liker Austen og hennes persongalleri, England og romaner som foregår på begynnelsen av 1800-tallet.