Har lest boka på norsk under tittelen " Hver dag", omsett av Tonje Røed.
Hovudpersonen i boka, A, vaknar opp og har ein ny kropp kvar dag! Bermerkelseverdig ungdomsbok
Kari Gjønnes Folvik som svar til Lillevi :
19:13, 9. januar 2024* Diskusjon: Lillevi om En liten detalj av Adania Shibli av Adania Shibli
Har nettopp lest boka. Du har skrive ein veldig god omtale som eg fullt ut er einig i, ei rystande bok, tilsynelatande enkel å lesa, og skrive i eit språk som ved første lesing er daglegdags, i sterk kontrast til den groteske verkelegheita.
Shibli kjem til Bergen i februar på den årlege Bergen Littfest
Alle kynikere har en indre romantiker, og denne boka snakket til min. Det ville vært lett å avfeie Himmeltårnet. Det er en oppjaget, adjektivtung tekst som oppleves mer som et postulat enn som en historie. Men hei, jeg liker forfattere som ikke legger bånd på seg, men skrur alt opp til 11.
Det handler om byråkraten Kamante, som leter etter et sted i landet som han kan besøke for å skrive rapport om kjærlighetens stilling i vår tid (!). Han finner bygda Aur, og en håndfull folk der som er i like tett og hyppig kontakt med livets store spørsmål som Kamante.
Boka minner om VLL-romanen Kjærlighet før øya synker: Bygdemiljø, ånd vs. materie, de store spørsmålene, hyppige replikkvekslinger om livets aller største mysterier. Himmeltårnet kan også leses som et moderne nikk til Unge Werthers lidelser av Goethe. Det forelskes, det sanses, det lides. Og midt i alt handler teksten om det fysiske himmeltårnet, et gigantisk byggverk som bygdas kjipinger vil bygge midt i den vakre naturen.
Denne boka er ikke for alle. Men for meg! Hør gjerne Waterboys-platene A pagan place og This is the sea mens du leser, for å sikre at du kommer i rett modus.
Første bok i serien, den første halvdelen av boka er spanande, men interessa dabbar av, for mange personar og eg vart overraska over det eg meiner er ganske slapt språk
Ein eignebuar som er heilt oppslukt av Shakespeare jagar dei som han trur har tatt livet av hunden hans. Sivilisasjon kontra barbari... ei merkeleg og spanande bok
Veldig god debut! Ei lesbisk kjærleikshistorie og om å ville /ikkje ville ha barn. Godt og oppfinnsamt språk, leikar med ord. Skriv meir!
Kiellands siste roman minnet meg om thrilleren Den talentfulle mr. Ripley: Underklasse-outsider brøyter seg vei blant de rike (som også er nokså naive), og tar det han vil ved hjelp av smarte og umoralske planer.
Bonden Tørres Snørtevold er fryktelig glad i penger, og drar til byen for å gjøre karriere. Der må han takle fornærmelser pluss både synlige og usynlige klassemarkører, før han til slutt knuser alle som har stått i veien for ham. MO-HA-HA-HA!
Kielland har utstyrt hovedpersonen med bittelitt menneskelighet, men ikke så mye at det går an å bli sjarmert av denne iskalde pengetelleren. Men boka er absolutt verd å lese!
Hvorfor boka heter Jacob, når den handler om en mann som heter Tørres? Les og lær.
Knallsterk diktsamling med parallelltekst på tigrinja og norsk. Dikt til å gråte av, men også til å smile.
Denne er veldig spanande! Godt språk og overraskande vendringar, ei positiv overrasking!
Det SKJER mye i denne boka. Men en sammenhengende handling å engasjere seg i, det mangler den totalt.
Alt foregår på øya Makkaur i Nord-Norge omtrent på vår tid, hvor vi følger gutten Armands liv. Han lurer på hvem som moren hans var/er. Han lurer også på hvem som er faren til vennen Bork. Det skal bygges en tunnel for å knytte øya til fastlandet. Armand krangler med faren sin. Armand blir mobbet. Folk dør på spektakulære måter. To-tre halvgamle menn sier livskloke ting på eksotiske lokasjoner. Og så videre.
Denne boka jobber hardt for å skape atmosfære og mystikk, men jeg synes den var et sammenkok av elementer som ikke drar i samme retning. Det snør, blåser, mugner, blir varmt, kaldt, overskyet og grått om hverandre. Det er mye skildring av hvordan folks ansikter er når de sier det ene og det andre. Til slutt var det fullstendig likegyldig hva som skjedde med både Armand, øya og alle folkene der.
Men hey - boka har i snitt terningkast fem, og folk med større horisonter og mer kullsyre i brusen enn meg vil sikkert synes den er storartet.
Eg les lite krim, men denne var veldig spanande! Litt mange gjentakingar og litt rusk her og der, men gjennomtenkte plott overraskande slutt.
Rystande og viktig om rasismen i Norge. Les denne saman med Guro Sibekos bok om rasismen i oss alle: Alle blir fri. Da blir du klokare
Så vidt jeg husker, og det kan godt hende jeg husker feil, jeg var jo bare 14 år på den tida, så var ikke virkelighetslitteratur et begrep i den norske boksamtalen i 1990. I dag hadde nok VLLs romandebut blitt sendt gjennom den kverna. Det handler tross alt om Villiam, som er født i 1960, som har en yngre og litt plagsom bror, Georg. VLL er født i 1960 og har en bror som heter Gaute. Dedikasjon i begynnelsen av boka: "Til Gaute, med kjærlighet". Disse sammentreffene KAN jo være helt tilfeldige.
Nok om det, denne fine romanen handler om forholdet mellom brødrene, som vokser opp i Oslo (tror jeg, det er få stedsmarkører i boka), som barn av et 68'er-par som strever med sitt. De har også en kjær onkel.
Jeg husker boka som voldsom og medrivende da jeg leste den som 19-åring. Som 47-åring opplevdes den som en velskrevet, fin historie som mangler litt tyngde for å gjøre det helt store inntrykket. Okei, brødrene slåss og krangler og foreldrene skiller seg, men jeg fikk aldri følelsen av at Georg eller Villiam var på virkelig tynn is.
Jeg vet dette må være vanskelig å begripe for alle som er født og oppvokst i den emo-speeda offentligheten som omgir oss i 2023, men det fantes en tid da portrettintervjuer med kjente mennesker ikke var terapitimer for deres livssmerte. Mange av dem ble skrevet av Vetle Lid Larssen.
Mannfolk (1989) samler flere av intervjuene han gjorde på midten/slutten av 1980-tallet, og dette er en fest av sarkasmer og spissformuleringer, og bør leses av alle som skriver.
Jeg vet dette må være vanskelig å begripe for alle som er født og oppvokst i den emo-speeda offentligheten som omgir oss i 2023, men det fantes en tid da portrettintervjuer med kjente mennesker ikke var terapitimer for deres livssmerte. Mange av dem ble skrevet av Vetle Lid Larssen.
Mannfolk (1989) samler flere av intervjuene han gjorde på midten/slutten av 1980-tallet, og dette er en fest av sarkasmer og spissformuleringer, og bør leses av alle som skriver.
"Etter en injeksjon med lederartikler ser Kåre Willoch straks bedre ut."
"Mens blakke kolleger blir kastet på hodet ut fra Ryktebørsen, flyr Knut Haavik privatfly til landstedet i Sandefjord, hvor en helhjertet kone venter med en halv burgunder."
"De bor beskjedent, i et unnselig lite palass i utkanten av Kristiansand."
Ny bok av Bildøen er alltid gledeleg. Denne er spanande som ein krim, eg vart rive med frå første side.klimaødeleggingane er bakgrunnsteppe, og familiekonstellasjonar i sentrum.
Ikkje ei komplisert bok, språket er greit, litt meir prosasisk enn andre Bildøen-bøker kanskje, men ei fin lesestund.
Dette er ei bok som krev konsentrasjon og litt standhaftigheit i byrjinga, uvant med stilen.
1 kapittel startar med eit "vi", så held boka fram med eit "jeg" vekslande med "hun".
Skal ikkje referere innhaldet, men etterkvart åpnar boka seg og vi får eit fascinerande portrett av ei kompleks jente med eksepsjonelle kreative evner. Boka er overraskande, morosam, full av litteratur-referansar som gjer deg nysgjerrig, innhaldet gjer deg opprørt og kamplysten. Ei rik bok som eg er glad for å ha lese. Eg prøvde først på den originale engelske versjonen, men det er eit såpass spesielt språk at eg ga opp den og tok den norske, veldig bra omsett av Bjørn Alex Herrmann.
Spanande debut! Mange gode noveller her
Biografisk roman om ein ambisiøs ung mann.. godt skrive og spanande!
Kari Gjønnes Folvik som svar til Randi :
16:45, 2. november 2023 Diskusjon: Randi om Kasse 19 av Claire-Louise Bennett av Claire-Louise Bennett
Leste du boka på engelsk eller norsk? Prøvde på engelsk, men det vart for vanskeleg. Prøver no på norsk, men slit litt. Skal imidlertid ha den i lesesirkelen min, så skal ikkje gje opp
Sist sett
