Bokelskere.no

det er lenge siden jeg så en bokbuss, men da jeg var liten så stoppet den utenfor den nå nedlagte matbutikken i en bygd hvor lokaltoget på kongsvingerbanen stopper hvis du sier ifra.

Flott dikt. Kommunikasjon er ikke lett. Prøv det den som vil!

Kommunikasjon

– Jeg trenger omsorg,
sa hun.
Men hun sa det ikke.
– Jeg har behov for at noen bryr seg om meg,
tenkte hun.
Men hun tenkte det ikke .
Hun følte seg avvist.
Men hun følte det ikke.
«Se nå til å ta den jævla oppvasken».

– Jeg har behov for respekt,
sa han
Men han sa det ikke.
– Jeg trenger å føle meg verdsatt,
sa han.
Men han sa det ikke.
Han følte seg liten.
Men han følte det ikke.
«Jævla drittkjerring».

Jeg sier ja takk, begge deler. Disse to forfatterne har ulike måter å skrive på. Det blir litt formålsløst å sette dem opp mot hverandre. Begge er utvilsomt kunnskapsrike. Begge er etter min mening også sympatiske mennesker (jeg har truffet begge to flere ganger), selv om jeg synes akkurat det er irrelevant i vurderingen av en forfatters bøker. Både Solstads og Kjærstads forfatterskap skildrer etter min mening levende mennesker, som jeg kan identifisere meg med. Jeg håper for min del at begge disse to lever i mange år og skriver mange flere bøker. :)

En stilsikker og til dels god debut.

Noe sier meg at den er 380 sider

Dette er en gammel kjærlighet, jeg tror ikke jeg vil finne ut om den har rustet, men jeg elsket den virkelig da jeg leste den i 89/90 eller noe sånt.

Fikk akkurat øynene opp for denne fantastiske forfatteren. Knallhard politisk, kompromissløs på rase og en av USAs fremste fortellere. Denne boka er en slags readers guide to baldwin, med utdrag av essays, noen noveller og litt annet

Murakami er en forfatter som gir utrolig mye leserglede. "Kafka" er også min favoritt, men den nydelige kjærlighetshistorien Norwegian wood er også verdt et besøk. Den minner om Tre kamerater av Remarque og har en rekke gode litterære referanser. Ikke så vill og gal som "Kafka", men minst like rørende.

Helt enig, Dina. Denne var tung å komme gjennom. Ikke av mine favoritter i Gaarders litterære univers. Da likte jeg faktisk den nydelige lille boka Appelsinpiken bedre. :)

Dette stykket er fornøyelig lesning og gjør seg enda bedre på scenen. Jeg hadde gleden av å se det i det utendørs amfiteateret på Akropolis sommeren 1980, en uforglemmelig opplevelse!

Planen er å lese ut Shantaram og Pamuks Det tause huset før jul, slik at jeg kan kaste meg over bokjulegavene når freden senker over familien første juledag. Så får jeg se hva jeg får under treeet. Ønskelista her inne er printet ut og distribuert.

Som back-up har jeg liggende (ulest) Hesses Steppeulven, en samling med Askildsens noveller og hele 1001 natt. Det blir mange timer i godstolen foran peisen og få timer i skiløypa, er jeg redd.

Bra tråd!

Applauderer et konstruktivt innlegg i Kjærstad-debatten. Kjærstad sier selv at de orientalske eventyrene er av hans viktigste inspirasjonskilder. Jeg har selv en dansk oversettelse av 1001 natt på 5500 sider, som er neste storprosjekt etter Shantaram (utsetter Knausgård). Og for å komme herr Nesvik i forkjøpet: Det er både åpenbare og skjulte sammenhenger i Kjærstads forfatterskap. Den som ønsker å dypdykke, kan finne godt skjulte og glitrende perler.

Siden jeg nå fant fram diktboka av Tove Ditlefsen, blir det flere dikt av henne. Jeg leser sjelden dikt, så jeg har bare diktbøker av henne, Stein Mehren, André Bjerke + Den store lyrikkboken. Men etter å ha lest denne tråden, blir det kanskje flere...

Dette diktet skulle vel passe på mange ekteskap/forhold?

Ensomme menneske

Ak, du der holder et levende menneske i din favn,
og tror dette elskede væsen kan dæmpe dit hjertes savn,
og tror han kan følge din tanke hvor ordene ikke kan nå
og gætte de vildsomme drømme ingen i verden så –

Du der smiler af glæde mod stjernernes ensomhed
og tror du har fundet en lykke som ingen i verden ved;
en jordisk og ren lille lykke, dyb og bestandig og god,
med rod i det levende hjerte du hviler din pande imod –

En dag der ligner de andre – kun er du lidt trist og træt –
skal du søge din elskedes øjne og se han er glad og mæt,
og mærke ham lukke sitt væsen om hygge og aftenfred,
mens mørket blegner i stuen, og stjernerne går i skræd.

Og lydløst brænder din lykkes flakkende flamme ned,
og ind i din gode stue slår bølger av ensomhed,
og ingen ved hvad som skete, og ingen har gjort deg fortræd,
kun er der et menneske hos deg, som ikke kommer deg ved.

Tove Ditlefsen

Hva skal du lese i julen?

Her er mine tanker om omkring hva jeg har lyst til å lese mellom knasking av ribbesvor og bælming av julemust og ikke minst tørrprating med familie, slekt og venner.

Helt siden bokbussen trillet inn på butikktunet i svingen har jeg nærmest hatt en religiøs opplevelse med å plukke ut hva jeg skal fylle høytidsdagene med. men dette har også vært gjeldende ved en hver ferie fra skole/jobb. hver gang har jeg satt meg fore å ha nok å lese på. dette har resultert i at jeg har lesset tursekken med strengt tatt litt for mange kilo lesestoff. i år skal jeg være mer fornuftig ettersom jeg har en ni kilos maskot på ryggen.

Derfor ser min liste slik ut i år:

Torgny Lindgren: Nåden har ingen lag. Her er romanene Hummelhonung (1995), Dorès bibel (2005), Pölsan (2002) samlet i et praktfullt eksemplar fra 2008. Egentlig kom de i denne rekkefølgen: Hummelhonung, Pölsan, Dorès bibel, men etter Torgny Lindgrens hode og ønske har de blitt utgitt i denne versjonen med en annen rekkefølge. Dermed tror jeg det er en mening med at jeg har forsømt disse bøkene inntil nå.

Hvis mot all formodning det skulle bli tid til mer eller at jeg ønsker et skifte i fortellerstemmen, så har med meg den svenske pocketversjonen av Kerstin Ekmans moderne klassiker Hunden (1986).

I tillegg har jeg med meg et par diktsamlinger når det liksom det er noe/noen man skal vente på eller hvis man trenger et lite pustehull. Kolon forlag har hatt en lei tendens til å gi ut lyrikk som ender opp som Tarjei Vesaas-debutanter. Derfor plukker jeg med meg diktsamlingen Utredningen om trengsel (2009) av Mathias R. Samuelsen som er ute i andre opplag nå.

Tar også med en debutant fra 2007; Jon Olav Sørhaug sin Du finst i bølgjene.

Helt til slutt Ryszard Kapuscinski, min reiseskildringshelt sine samlede dikt i den engelske utgaven I wrote stone (2007). De er gjendiktet fra polsk til engelsk av Diana Kuprel og Marek Kusiba.

Men kjenner jeg meg rett så blir det altfor mye denne gangen også, men det tar ikke store plassen og jeg kan alltids lese videre i januar.

God jul!

Ja, den er åpen for alle som vil. Mer info her:

http://lesesirkel.wordpress.com/hva-skjer-her/

Din definisjon er god, Hakon. Og på bakgrunn av dette har vi mulighet til å bedømme litteratur og kunst som har fått noen år på baken. Det er helt klart at noen forfattere har gått i glemmeboka og andre har overlevd generasjoner. Utfordringen blir når vi skal vurdere samtidslitteraturen. Det er jo dagens forfattere vi gir nobelprisen og nordisk råds litteraturpris til. Spørsmålet blir da: Hvem er de gode forfatterne idag?

Det som defineres av forståsegpåere, gjøres nok basert på kunnskap og ikke hva som er trendy, tror jeg. Jeg har all respekt for dem som tar på seg jobben å skulle velge ut hva som er bra og hva som ikke er bra nok, basert på en faglig vurdering. Likevel tror jeg på middelveien.

For å vurdere god litteratur mener jeg vi bør se på hva det lesende folket mener, hva fagfolkene mener og hva kritikerne mener. For å gjøre dette veldig enkelt: Hvis en lærer på litteraturvitenskap sier at en bok er bra. Hvis en kritiker i Aftenposten sier det samme. Og hvis et titall av mine boklesende venner også er enige om at det er bra saker, ja da har jeg lett for å tro at det virkelig er god litteratur. Særlig hvis jeg også liker det da. :)

Det er på tide med oppsummering av året. De bøkene jeg har satt størst pris på i år er disse:

Denne vil jeg lese!

Lurer på om Nancy Drew har afroamerikansk hushjelp ennå?

Minner meg om da de skulle revidere Torbjørn Egners sang om Hoa hottentot på grunn av rasisme.