Bokelskere.no

Det mest konkrete vil vel være Min Kamp av Knausgård som er årets mest omtalte bok(bøker)..

Hva skjer med dere når dere får vite at en bok er selvbiografisk? Nå tenker jeg i hovedsak på romaner. Blir dere skremt av det? Slutter dere å lese den? Forandrer dere holdning til boken og leser dere den på en annen måte? Tror dere at det finnes noe selvbiografisk i alle bøker?( For det er vel lettere å skrive om det vi kjenner best til, nemlig oss selv, eller er det oss selv vi kjenner best til?) Hvorfor skrives det selvbiografiske og hva er intensjonen?

Jeg bare tenker høyt og er nysgjerrig på hva dere andre tenker og mener, både fordi flere hoder tenker bedre enn ett og fordi jeg holder på med en oppgave.

En ting til jeg lurer på er definisjonen av ordet "virkelighet". Hva er deres definisjoner?

Jeg reagerte ikke på ordet "mannen" for tittelen hadde ikke hatt samme effekt på meg hvis den hadde vært" Gutten som elsket Yngve" eller " Ungdommen som elsket Yngve". Den handler jo tross alt om ungdommer som lever i sin beste og mest usikre tid, syttenåringenes univers som preges av en storhet uten grenser og da blir spekulasjoner om Jarle og hans omgangskrets er menn eller ei helt uvesentlig for meg. Jeg synes det er en utmerket tittel som beskriver akkurat hvordan det hele henger sammen og hvor stor og viktig forelskelsen kan være, og hvilken plass den forlanger i sin helhet og sine øyeblikk.

Jeg visste ikke om jeg skulle le eller grine da jeg leste dette alle gangene det ble gjentatt i boken, så jeg gjorde begge deler.

Det er interessant å registrere at noen bøker skaper totalt forskjellige reaksjoner hos leserne. Denne boka er en av disse. Jeg hører til dem som "ikke greier" den. Jeg prøvde virkelig å ta den på dens egne premisser og legge godviljen til, men det holdt ikke, husker jeg. Blir som med Coelho, for luftig, for overtydelig, for spekulativt og velmenende for det virkelige liv.

Kanksje det at boka har flere lag gjør den god for både ungdommer og voksne. Kanksje ikke ungdommene forsår dybden i boka, men den er garantert en bok god for diskusjon og ettertanke. Boka Gutten med stripete pyjamas er litt i samme kategori. Vi voksne med større historikunnskap får sterke assosiasjoner, mens for ungdom er det et utgangspunkt for samtale om historien.

Håper flere hiver seg inn i denne tråden!

Når våre veivalg og våre avgjørelser blir styrt av våre erfaringer, kjører vi som regel alltid videre i det samme spor som tidligere. Det bringes dermed sjelden noe kvalitativt nytt inn i livet vårt.

Som rimsmed ønsket jeg å skrive et lite dikt om dette, og som alle ser, ble jeg etter hvert hekta på rimendingen «ør».

Bordet fanger

Beslutninger om mangt og mye alle sammen tar.
Vi tror de er svært vettuge – vi overblikket har,
men tenker ikke særlig nytt, for vi har en sjåfør
som styrer etter den erfaring vi har gjort oss før.

Skal vi ta en avgjørelse – vi veier for og mot,
og gjemt i sinnet vårt er det en fryktelig despot
som laster opp på vektskålen en stor og mektig bør –
en sum av de erfaringene vi har gjort oss før.

Fra dagen da vi fødes helt til dagen da vi dør –
erfaring på erfaring vi på vektskålen vår lør,
men livet vårt blir fargeløst med gustengrå kulør
når de beslutninger vi tar, har ganske lik valør,

Det er svært vanskelig å snu, for du har en sufflør.
Hans stemmeprakt er kolossal – han snakker i et kjør
og angir retning i ditt liv – en stor navigatør
som styrer etter den erfaring du har gjort deg før.

Du vet helt innerst inn hva du ønsker – hva du bør,
men lever etter gamle normer selv om hjertet blør.
Din frihetslengsel finnes, men den er blitt svak og skjør.
I livet du skal leve, er du ingen fri aktør.

Men det er håp, for du kan endre mye før du dør.
Du kan jo for eksempel bli en vanedesertør
og vrake mye gammelt – du kan bli renovatør,
og møte livet som et barn – som ekte amatør.

Takk for svar. Du burde ha premie uansett, så mye du har jobbet med dette. :)

Må nevne en til: "Eg går ikkje ut lenger, ei uro er kommen over meg, og eg går ikkje ut" Naustet av Jon Fosse

Selv likte jeg både boka og filmen. Så filmen på operataket - en fin setting for en slik film:)

Til ditt første spørsmål svarer jeg: Av et rent og skjært ønske om å bli underholdt, og i andre rekke kanskje lære noe... Til påske kan man jo evt. lese Jesu lidelseshistorie; det er forsåvidt også en kriminalhistorie. Minner ellers om at kriminologi er et universitetsfag.

Knausgård har fått oss til å se etter Proust og ingen ting er bedre enn det. Jeg legger en tidligere kjøpt første del av "sporet av den tapte tid" under treet til meg selv ettersom de voksne i min familie ikke lenger får gaver...

Jeg håpet i det lengste at den skulle gripe meg, men det som skal virke sjokkerende blir kun en parodi på noe som kunne ha vært sterkt om ensomhet, sjalusi og onde tanker og blir derfor irriterende. Skuffet.

Veldig bra! Har et annet dikt av Benny Andersen på do på jobb - en plass man har tid til å lese dikt ;-)

Supert! Sender varme tanker og lykkeønsker i retning Gaustadtoppen. :)

Fine greier! Forsøk er bra. Og dette ser jo riktig bra ut (sa han uten å sjekke fasiten). :)

Du har ennå noen dager igjen til lille julaften ...

Flotte greier! Jeg blir så glad for at dere prøver! :)

ja det er jo knausgård som har noe larsson over seg. men de har allikevel hver sin stemme. jeg er litt redd for rangere forfattere overfor hverandre men jeg våger å si at stig larsson er en større forfatter etter å ha lest to tynne bøker. ser fram til å lese mer av ham. neste blir "nyår"

Noterer meg Kivi. Jeg liker godt brødrene Kaurismakis filmer:-D Finsk fjernsynsteater var en del av barndommen...