Bokelskere.no

Er det alt du kan si om denne boka?;-) Denne boka er en av de beste jeg har lest. Er litt nysgjerrig på hva du synes om den:-)Og hvem leser?

Helhjertet og velvillig om å søke etter samiske røtter.Boka gir en god leseropplevelse, men virker litt lett og luftig, blir ikke sittende i meg.

Skriften ordlegger seg
tett opptil det ordløse
Og fra dette punktet
kan jeg spørre
eller tvile på
om ord holder ord
og om diktet bærer

Slik lyder et av diktene hans. Ordene hans holder ord, men diktene bærer bare innimellom. Trist og desillusjonert, jeg synes jeg har hørt for mye av det før.

god opplesning!

Bøker fremkaller nostalgi. Jeg har mange ganger ønsket meg tilbake til 60-tallets hippiebevegelse eller 50-tallets etterkrigsoptimisme. Og Kompani Orheim er så godt skrevet at den inviterer til nostalgi. Som jeg skrev et annet sted her inne: Jeg kjenner meg igjen i boka, selv om jeg ikke er siddis og selv om min ungdomstid var 10 år tidligere. :)

Det er så lett å skylde på teknologien, men vi bestemmer selv hvor aktive vi ønsker å være.

Det er enkelt å snu teknologien til noe positivt. Tenk hvor langt vi kan nå i dag med positive budskap! Med et tastetrykk kan vi nå tusenvis av mennesker.

Med utgangspunkt i god litteratur, positiv livsholdning og medmenneskelighet skulle jeg ønske at ungdommen sto litt mer på barrikadene og brukte nettet til nettopp å spre et slikt budskap i stedet for å bruke tiden til å krangle om hvem som er venner med hvem (eller å gå inn på 14-åring voes blogg for å se siste mote, noe som nærmere 100,000 ungdommer gjør, hver dag!).

Den likegyldighet og det manglende kultur- og samfunnsengasjement som mange mener preger kommende generasjoner skyldes holdninger, ikke teknologi, tror jeg. Positive og oppegående mennesker i alderen 14 til 20 (det finnes mange av dem her inne) har et ansvar for å benytte de sosialteknologiske kanalene vi har (Twitter, Facebook, bloggsider osv.) til å skape bevissthet og samfunnsengasjement.

Mener en gubbe som snart har gått ut på dato selv. :)

Åh, heldige meg:) Oppdaget nettopp denne tråden, og er dermed så heldig at jeg kan anbefale en av mine absolutte favoritter: "Skråninga" av Car Frode Tiller. Den er tematisk sett utrolig vond, og språklig sett det vakreste jeg noensinne har lest. Det er vanskeliog å si så mye om innholdet uten å avsløre for mye, men Tiller benytter seg veldig mye av assosiasjonsprinsippet i denne romanen, noe som gir en utrolig framdrift.

Ta en titt i Aftenposten! Der har jeg ofte sett ordlyden "Kjøper opp dødsbo" i annonser.

Skildringen av fødselen til Jean-Baptiste Grenouille i Parfymen (Patrick Süskind) er en jeg ikke glemmer så lett! Men den er vel ikke "stor", snarere ganske nøktern, selv om den luktmessig er ganske detaljert.

Veldig, veldig sant!

Jeg tror at det helt klart finnes selvstendighet og kreativitet i vår samtid også, bare ikke at den er like tydelig som den kan være og som den en gang har vært, muligens. Det blir nok lettere å tenke på dette om noen år når alt kommer på avstand, selv om det nå er lett å si at vi selvsagt "vet best" og føler sterkest når vi er midt i det hele.

Men Norge, det er jo blant annet deg det, og folk på din alder. Det er jo opp til dere selv å markere dere som generasjon. :)

Jeg har tenkt på det samme i det siste. At vi som er unge i dag ikke har en like "sterk" tid å være en del av, i hvert fall ikke en tid som 60, 70 og 80-tallet. Vi har ikke hockeysveis og Levisbukser og vi står ikke like sterkt sammen om slike ting, føles det som. Kanskje det er slik som Jan sier under her, at neste generasjon kommer til å tenke det samme om oss,noe det egentlig er vanskelig å se for seg nå, mye på grunn av teknologien som på så mange måter har ødelagt så mye, selv om den også har gitt oss veldig mye bra. Jeg håper jo selvsagt at jeg kan se tilbake på livet mitt i tidsepoker, og si at sånn var det da, for nostalgien, den vonde, fine nostalgien skal jo eksistere. Jeg tiltrekkes veldig av de store lidenskapene Jarle og vennene hans har, særlig lidenskapen for musikk og politikk, men også alt annet, omtrent. Jarle suger til seg verden! Alt nytt er en forelskelse for ham, en genuin og sterk forelskelse som det for meg er veldig lett å kjenne seg igjen i. Å føle at man er en del av en spesiell tidsepoke er jo viktig, og man ønsker jo så gjerne denne tilhørigheten.

SPØR IGJEN

Tallerekken ler av oss
og vil forklare alt.
Den har kjever av jern og tenner
som det klirrer i.

Vi spør og vi spør
og tallene svarer
men ikke om fiolinene
eller om lykken mellom to armer.
Da hoster det å skjermen:
- uklart spørsmål
Spør igjen.

    Rolf Jacobsen

Hver tid har sin sjarm, Malin. Nyt livet og den musikken og kulturen du har vokst opp med. En gang vil du høre det samme fra neste generasjon, at de skulle ønske at de var unge når du var ung. Historien gjentar seg. :)

Jeg tar sjansen på å fortelle om min roman Aldebaran, selv om det kanskje strider mot denne sidas etikk. Dette blir jo en slags reklame for eget prosjekt.

Grunnen til at jeg med (i hvert fall litt) god samvittighet legger ut informasjon om boka her, er at den utkommer på et bittelite forlag som ikke er med i forleggerforeningen. Den vil garantert ikke komme med i statens innkjøpsordning eller komme i betraktning som månedens bok i bokklubben nye bøker.

Hvis noen er interessert i å vite mer, sjekk ut

Forlaget eller
Facebook

Og André: Jeg har full forståelse om du føler at du må slette dette innlegget. :)

hehe, men det der, det har vel ikke med litterær smak å gjøre, eller hva, når du stiller deg i køen blant de som får nok av en ting når alle snakker om den? Du var sikkert også en av de som nektet å leke med yoyo da du var barn siden alle de andre i gaten gjorde det ;) En fair sak. Jeg skjønner impulsen veldig godt og kjenner den, det kreler jo av folk som oppfører seg på den måten i bøkene mine. Nå, på mine eldre dager, har jeg imidlertid mer og mer sans for den unisone jubel!

Oj! Dette er en leseropplevelse og en litterær dom jeg ikke med min beste innlevelsesevne kan forstå, for meg er Buddenbrooks blant de fem beste romanene som er skrevet og hver setning i den romanen overgår hele Kiellands forfatterskap for meg, det er noe med Manns sensibilitet, estetiske sans, språklige kapasitet og menneskelige radius som virker knusende på meg - og dette sier jeg som Kielland-fan. Men det er ellers riktig, det du sier, Mann var svært godt orientert om nordisk litteratur, bl.a. Kieallands "Garman & Worse", som var en av romanene som lå til grunn for Buddenbrooks.

Nesbø skriver ofte slik, Arthur. Oppstykket. Korte setninger. Skape. Spenning. Liksom. Noen ganger funker det bra, noen ganger ikke. Eksemplene dine over er ikke spesielt flatterende for forfatteren når de står slik, løsrevet.

Rytme i tekst er viktig. Olof Lagercrantz skriver om det i sin utmerkede bok om skrivekunsten. Hvis vi kjenner oss igjen i rytmen, koser vi oss med språket og boka. Det er som musikk. Men rytme, som musikk, oppfattes også ulikt fra menneske til menneske. Jeg tror kanskje det at noen liker den ene boka og noen liker den andre blant annet skyldes dette med rytmen - eller gjerne musikken - i språket.

Bra innlegg, Arthur! :)

Brilliant, det var det jeg visste, det finnes dannede folk der ute, morsomme folk der ute, kunnskapsrike folk der ute: Dette tok pannekaka, for nå å komme med en bløt vits på søndagsmorgenen. Veldig bra!!!