Noen kalte ham Edderkoppen på gymnaset fordi han hadde lange, tynne, hårete bein.
Menn! Vet du hvorfor man ikke kan stole på menn? Fordi de elsker MENN! Ingen elsker menn så mye som MENN, Mira! De kan ikke en gang se på en sport hvis den ikke drives av MENN! Svette, pesende menn som slåss med andre menn med ti tusen menn på tribunen, det er det menn vil ha. Jeg kan banne på at det snart kommer en form for porno med bare menn, rettet mot heterofile menn som egentlig slett ikke tenner på menn. De bare stoler ikke på at kvinner har den kompetansen som kreves for å knulle!
Når det skjer forferdelige ting, blir de fleste mennesker bølger, men en viss type blir klipper. Bølgene kaster seg frem og tilbake når vinden kommer, klippene bare tar imot juling, urokkelige i påvente av at stormen skal blåse over.
Å være mor kan være som å drenere tomta til et hus, eller skifte tak; Det koster tid, svette og penger, og når det er ferdig, ser alt ut akkurat som det gjorde fra begynnelsen. Det er ikke noe man får ros for. Men å sitte en ekstra time på kontoret er som å henge opp et vakkert maleri eller en ny lampe. Alle ser det.
Min største lese- og lytteopplevelse på flere år!
Vet ikke helt hva som kan være problemet med dette, men jeg skiftet ssl-sertifikatet som brukes til bokelskere.no den 21 desember - kanskje det kan ha noe med saken å gjøre?
Hvis du klikker på en direktelink på et bilde https://static.bokelskere.no/e620e5bb8f7e424f4c7d1e76fc0cff3e7456d1af0b1fb571712dd5ad_50_50.jpeg - kommer det opp?
"Er det pønk?" spurte han. Helge og jeg svarte i kor: "Ja," sa Helge. "Nei", sa jeg. "Av og til," sa Andreas.
Det er et sikkert tegn på amatørmessighet når et band legger opp til øving, soundcheck og konsert samme dag. Da vet man at man har med uerfarne, overtente folk å gjøre.
En historisk roman om livet på Ulefoss i Telemark, et av Norges eldste industrisamfunn. Forfatteren bygger på solid lokalhistorisk kunnskap og forteller en interessant historie om jernverksarbeidere, bønder og kondisjonerte i det klassedelte 1700-talls-samfunnet.
Det mest smertefulle fallet for alle mennesker er fallet nedover i et hierarki.
Iblant sies det at sorg er psykisk, men at savn er fysisk. Det ene er et sårr, det andre er en amputert kroppsdel, et vissent blomsterblad sammenlignet med en brukket stamme. Det som vokser tilstrekkelig nær noen det elsker, får til slutt samme røtter. Vi kan snakke om tapet, vi kan bearbeide det og gi det tid, men biologien tvinger oss fremdeles til å leve under visse lover: Planter som deles på midten, leges ikke. De dør.
Å bli forelder er alltid å føle seg som et ullteppe som er for lite. Hvor mye man enn prøver å dekke alle, er det alltid en som fryser.
Når familien sover, går Mira fremdeles rundt i huset og teller dem. Hennes egen mor gjorde alltid det med barna sine, Mira og de fem søskenene hennes, telte dem hver natt. Moren sa alltid at hun ikke skjønte hvordan man kunne ha barn og ikke gjøre det, hvordan man kunne leve uten hvert eneste øyeblikk å være livredd for å miste dem. "En, to, tre, fire, fem, seks," hørte Mira henne hviske gjennom huset, og hvert barn lå der med øynene trygt lukket og følte seg sett og bekreftet. Det er et av de vakreste barndomsminnene hennes.
Man kan ikke se gravstener inn i øynene og be om unnskyldning.
"Kultur" er et merkelig ord i idrett. Alle bruker det, men ingen kan forklare hva det betyr.
Mål luftslottet ditt blått, seier diktaren, så slepp du med eitt strøk.
Jeg nølte litt med å gi meg i kast med boka, den krevde jo en del tid så jeg. Så tenkte jeg at jeg kunne jo skumme litt, omtalen fristet, og jeg var svak for Buzz Aldrin. Så ble jeg bare regelrett oppslukt, det ble langt mellom skumlesingene, jeg koste meg med språket og de filosofiske betraktningene om så mangt. En stor bok om livets små og store spørsmål, og ikke minst en sjarmerende vandring i musikkens og billedkunstens nyere historie. Avslutningen følger skremmende godt opp bokas gjennomgående fascinasjon for Apokalypse nå og gir deg mye å grunne på i lang tid.
Det var den gang jeg var tyve år
og jeg var sprø.
Romaner med kristent innhold, ikke bøker med kristent innhold men altså skjønnlitterære verk!
Trodde jeg uttrykte meg klart nok ift tips om romaner med kristent innhold/grunnsyn når folk spør meg om å altså anbefale kristne romaner så tolker jeg det som romaner skrevet utifra et kristent grunnsyn og ikke romaner som er religionskritiske, hvis det er bedre forklart..
Men takk for de første tipsene der, skal sjekke dem ut og legge dem til listen om de er aktuelle. Er nok ikke så entusiastisk at jeg gidder å kontakte kirken om dette, så viktig er det ikke, bare greit å vite om et par titler slik at jeg vet om vi i det hele tatt har noe å tilby av såkalt "kristenvennlig" litteratur.