Det gjaldt å ikke vekke vertinnen nå, fru Bucklingham. Gid hun måtte være like skitten i ørene som overalt ellers.
Jeg vet ikke noe om deg, og det er ikke noen jeg vet så mye om. Her er hånden min, hvis du vil. Du skal ikke være redd. Jeg snakker ikke, jeg er stille
Sit no på skulen av di eg ikkje skal bli freista til å setje meg godt ned i godstolen, lage kakao og setje på Tord Gustavsen samstundes som eg les boka. Men blir berre kraftig irritert på at eg ikkje har den med, men då hadde nok pausane vorte laaange.
No kan eg faktisk ikkje vente til eg kjem heim i kveld og får byrja på boka:) Er så velsigna at eg leier hjå ein familie som har eit heilt bibliotek med herlege bøker. Litt vanskeleg å skrive master samstundes kjenner eg
Beklager, men denne boka var ei skuffande oppleving, særleg når eg verkeleg har kost meg med dei andre bøkene til Gert. Det vert ikkje noko historie som fengjer, meir ein manns grublerier som ikkje skapar refleksjon hjå meg på noko vis.
Skjøner kva bodskapen er, men den er så halvvegs fortald at det er vanskeleg å ta han på alvor. Blir rett og slett for mykje fokus på å få fram bodskapen.
de vakre brystene hvis former måtte være en materialisering av selve idèens idè i platonsk forstand når det gjaldt kvinnebryster; skulle jeg få berøre disse igjen?
Sei vel litt om boka når den har så mange sitat og så få sider
Begravelser er det nok av. Vi dør nemlig hele tiden. Og noen av oss gjør det altså alene
Nope.
Alle som les denne boka vil eg anbefale å lese "Noen kjenner mitt navn". Dei har mykje til felles, men eg tykkjer kanskje sistnemnte er noko betre utan at kan setje ord på kvifor. Kanskje fordi den opplevast meir truverdig
Jeg? tenkte han og ropte et lykkelig hurra inni seg idet han kjente festen hennes stramme seg om lykken hans, hvorpå han ikke orket å vente lenger, og sendte meningen med livet av gårde inn i det brennvarme underjordsmørket og fullførte samleiet
For meg var det nettopp språket som skilte seg ut på ein positiv måte:) Er ikkje så framifrå som forteljing, men nettopp språket er det som gjer boka for min del
Skjøner kva du meiner, men du kor eg gler meg til å lese vidare. Dette er absolutt ikkje det beste frå Bull-Hansen. Men det er ein sørgeleg ukjend forfattar som forjener mykje meir merksemd enn kva han har fått tykkjer eg. Dei to tidlegare seriane hans var framifrå gode etter mi meining
Jeg vil gå stiene innover mot myra. Legge meg på rygg og synke. Ikke helt, bare nok til å føle jeg kunne forsvinne
Slå heller til med Shantaram:) Sjølv om den er tjukkare, er den etter mitt skjønn, vel og merke, betre. Balansekunst er sterk om kastesystemet i India, om urette fordommar og vennskap, men manger sjarmen og varmen som Shantaram er så prega av.
Det fantes ikke noe slikt som et fullkomment privatliv, livet var som en uendelig konsert med et påtvunget publikum.
Sannheten er at uansett hvilket spill du spiller, uansett om du sitter i flaks eller uflaks, så kan du forandre livet ditt fullstendig med en enkelt tanke eller handling - om den skjer i og av kjærlighet.
Det er alltid et feilgrep å være alene med en man ikke burde ha elsket
Flaks er det som skjer når skjebnen blir lei av å vente
Dyd handler om hva vi gjør, hederlighet handler om hvordan vi gjør det