Gjenkjennelig og sårt om tiden på ungdomsskolen. Likevel savner jeg et dypere blikk i Majas følelsesliv og hva hun egentlig tenker og tror om alt som skjer rundt og med henne.
Leste Hver morgen kryper jeg opp fra havet av Frøydis Sollid Simonsen og denne rett etter hverandre. Ikke at det er noen konkurranse, men jeg syns Linda Klakken sin var mye bedre.
Nydelig! Denne likte jeg så godt. Om når det er tidevann i tårekanalene og vondt i tallene. Gjenkjennelig og sår, men også varm og morsom.
Flott og velformulert ungdomsbok som setter kjønn og identitet i et viktig perspektiv.
Jeg sier det med engang! Dere som håper og forventer at Anders Langes Herre, hold hjertene varme! skal være en spennende og underholdende westernroman, kan like godt gi slipp på den tanken med det samme. Denne romanen er dessverre ikke en westernroman, hovedsakelig på grunn av handlingen som foregår 50-70 år etter perioden som blir kalt for ville vesten (1840-90-tallet) i Sør-Amerika. Ei kan dette kalles for krim heller, siden den aldri egentlig er spennende og ekstrem dårlig skrev. Egentlig er det litt skammelig å kalle dette en roman, siden spesielt siste del virker uferdig og dårlig redigert.
Men når dette er sagt, så vil jeg si at denne romanen passer for de som gjerne vil forstå hva slags politisk syn Anders Lange hadde og sto for. Han er tross alt mannen som skapte et parti som senere ble kjent som Fremskrittpartiet, der han både tok avstand til ideologier som kommunismen og nazismen samt alle norsk partier som fantes før han etablerte sitt parti.
"Selv jeg vet at mamma ikke er verdens beste, men jeg tror hun trenger å høre det. Og jeg har bare én mamma, og hun kan vel få lov til å være den beste noen ganger, hun også."
En bok som traff meg midt i hjertet fra første til siste stund. Gripende, troverdig og utrolig vakkert om en gutt som, vel, klarer seg med det han har: Og det han har er et talent og et utrolig pågangsmot.
Ja, helt klart! Jeg prøvde å forestille meg hvordan jeg hadde opplevd boka om jeg var ungdom eller tenåring i samme aldersgruppe - like sterkt, vil jeg tro. Og skulle ønske jeg leste noe sånt da jeg var i den alderen.
En utrolig sterk ungdomsroman om et viktig og vondt tema. Vanskelig å legge fra seg, men samtidig hjerteskjærende å lese. Ikke all kjærlighet er verdt å strekke seg uendelig for.
I havent slept
for 3 nights
or 3 days
and my eyes are more
red than white;
I laugh in the
mirror,
and I have been
listening to the clock
tick
and the gas
of my heater
smells
a hot thick
heavy
smell, run
through with the sounds
of cars,
cars strung up
like ornaments
in my head, but
I have read
the classics
and on my couch
sleeps a wine-soaked
whore
who for the first
time
has heard
Beethoven`s 9th,
and bored,
has fallen asleep,
politely
listening.
just think, daddy, she said,
with your brains
you might be the first man
to copulate
on the moon
18 cars full of men thinking of
what could have been-
about the one who
got away and
it was about sunset and
heavy traffic and heavy
life
"(...) og dette er ikke en motsetning til kjærligheten, men heller ikke nøyaktig det samme, og kanskje er det ikke positivt, men jeg tror ikke det er utelukkende negativt heller."
Så mange ord, så mye jeg ikke skjønte, men jeg skjønte kjærligheten.
Gutten på toppen av fjellet er en interessant og fin annerledes måte å lære om andre verdenskrig spesielt for barn, akkurat som hans tidligere roman Gutten i den stripete pyjamasen, uten å være belærende som mange slike bøker som handler om krigen kan være til tider. På den måten er også denne romanen forfriskende viktig å skrive hvis man kan åpne øynene for en viktig hendelse i historien som man aldri kan glemme eller bagatellisere på en ny annerledes måte. I dette tilfelle handler romanen om at det er mange tyske barn som også er ofre for Hitles regime, som fra de var liten har blitt hjernevasket og forandret seg på grunn av oppdragelsen og utdannelsen de har fått av Nazi-Tyskland staten. Dessverre er den ikke like godt skrevet og mangler den overraskende genialiteten til Gutten i den stripete pyjamasen, selv om også denne romanen handler om noe viktig og til ettertanke, som gjorde John Boyne til en kjent forfatter også for de voksne. Eller man kan si at John Boyne kanskje tar mer hensyn til denne gangen at han faktisk skriver primært for barn og ungdom, der voksne bare er med på bonustoget som tidligere.
Et menneske som jeg, som ikke arbeider, som ikke vil arbeide, kommer alltid til å bli avskydd.
I denne arbeiderboligen var jeg den forrykte som alle i bunn og grunn skulle ønske de hadde vært. Jeg var den som avsto fra kjøtt, fra kino, fra ull; for å være fri. Jeg var den, som uten å ville det, daglig minnet de andre om deres egen elendige eksistens.
De klarte ikke å tilgi meg at jeg var fri og at jeg ikke fryktet fattigdommen.
bumper denne
En fin liten historie om vesle John som vokser opp på 1700-tallet i London. Han er sønn av to musikere, en fiolinist og en sangerinne. Moren har sluttet å synge, og John er redd for hvor stille det har blitt hjemme hos familien. Det viser seg at moren har mistet to barn i magen, og John gjør det han kan for at det skal bli bra igjen hjemme. Viktig tematikk om hvor vanskelig det kan være for barn å se foreldrene sine ha det vondt.
"Hun har vært syk så lenge nå, jeg skulle ønske at hun kunne begynne å gråte, at hun bare kunne gråte og gråte, at det ville være et gråtehus, alt er bedre enn hysj hele tiden."
Rangering fra 1 til 100. 138 anonyme medlemmer stemte på bøkene. Samlet 3. april 2014.
"Norway maple", I said.
He said nothing. They meant nothing to him, trees, birds, baseball teams. He knew music, classical to serial, and the history of mathematics, and a hundred other things. I knew trees from summer camp, when I was twelve, and I was pretty sure the trees were maples. Norway was another matter. I could have said red maple or sugar maple but Norway sounded stronger, more informed.
Happiness is something we can imagine but not experience. If we imagine that hell and purgatory are no longer in operation and that all human beings, every single one without exception, have been saved by God and are now enjoying celestial bliss, lacking nothing, perfectly satisfied, without pain or death, then we can imagine that their happiness is real and that the sorrows and suffering of the past have been forgotten. Such a condition can be imagined, but it has never been seen. It has never been seen.
Eg har lært at det som kan vere med på å gjere ein god idé til ein dårleg bok er når ein vil seie for mykje. Denne boka vil nett seie for mykje, og difor fell den ikkje i smak hos meg.
Først av alt: Jeg elsker Gro Dahle, og jeg elsker at hun har illustrert denne boka selv. For det andre: Denne boka var utrolig trist, men samtidig morsom og rar. Werner er en voksen mann som har bodd "så lenge han kan huske" sammen med faren sin. Når faren dør innser han brått hvor ensomt det er å plutselig være alene. Hans forsøk på å finne seg en venn å dele livet med er lang, og sakte men sikkert slutter boka der den startet.