Noe av det beste jeg har lest på lenge.
Per Petterson har kalt to av bøkene hans for musikkbøker, fordi han hørte på et band eller artist da han skrev boka. Til Sibir var med Puccini og Det er greit for meg med Hendrix.
Men nei. det forstyrrer.
Ja, men det blir for mye for meg å tenke på. JEG LIKER DERE ALLE. GOD NATT.
Vil ikke dømme, men tror man vinner lite av å henge seg opp i nazismen til Hamsun.
Sånn bare generelt om hva de liker? Neste sending blir det et intervju med Knausgård og Renberg i hvertfall. Hvis du blar deg litt nedover siden vår finner du annet snacks også. Intervjuet Skomsvold for litt over et år siden.
Kommer fra et radioprogram der jeg og flere prater om litteratur. Det heter Bokbaren og er en del av studentradioen i Trondheim (Radio Revolt). Her inne er vel en plass med flere potensielle lyttere, så gi oss en sjanse, det fortjener vi alle. Jeg vet det er upopulært med promotering, men alt jeg har å si til det er: JANTELOVEN I HAVET. Tips og forslag blir tatt imot med åpne armer. Sist sending hadde vi om Carl Frode Tillers Innsirkling 3, All My Friends Are Superheroes og en artikkel skrevet av Tore Renberg der han diskuterer Knausgårds litteratur.
Her har dere link til hjemmesiden og facebooken vår:
Lev vel, venner.
En av verdens beste forfattere gjennom tidene, samme hvor redd han ble som gammel. Humor er så subjektivt, men Sult er vel en morsom bok. Tror du har godt av å lese han nå.
Kom til å tenke på en ting: Finnes det noen Nobelpris-vinnere som er humoristiske? Sånn bortsett fra Hamsun og Beckett. Trenger ikke ha humoren som en spesiell egenskap.
“I’m probaly going to be crazy for the rest of my life, thanks to her. I’m going to keep making fucked-up decisions and doing weird things that I don’t even realize are weird. People are going to feel sorry for me, and I won’t ever have any normal relationships - and it’s always going to be because I didn’t have a mother. Always. That’s the ultimate kind of broken. The kind of damage you never recover from. I hope she feels terrible. I hope she never forgives herself.”
I fell in love with him. But I don't just stay with him by default as if there's no one else available to me. I stay with him because I choose to, every day that I wake up, every day that we fight or lie to each other or disappoint each other. I choose him over and over again, and he chooses me.
Konge, takk.
Noen som vet om noen som sovner i en tekst? Helst novelle. Kan både være førsteperson og tredjepersonforteller. Trenger ikke være spesielt viktig for teksten at de sovner heller
Har en del ønsketenkninger i Hemingways "Matt Smith" og Bukowskis "Henry Chinanski" og noe av Johan Harstad som sikkert mange ikke ville likt å bli sammenlignet med, selv om jeg selv digger dem, men jeg leste en bok om slekta mi. "Storsmuglerne fra Frøya" handler om Ole Ervik og hans spritsmugling fra Tyskland til Norge. Ole framsto veldig majestetisk og spennende, litt som Morgan Kane med stokk. Jeg er også beskjeden som han, men alt det andre var vanskeligere å kjenne seg igjen i. Men så skrev forfatteren om Ervik-klanen som brente kasser på brygga fordi det var så kaldt, og på grunn av det ble kystvakten varslet. Og den evig klomsete væremåten er meg fra topp til tå.
Etterpåklokskap må være fornuftens verste fiende.
Noen gutter bruker hele livet på å finne ut hvordan jentehjernen er skrudd sammen, men jeg sverga for lenge siden at jeg ikke skulle bli en av de evig søkende. Antakelig er det som med store oppfinnelser, en dag våkner man opp og har løsningen.
Jeg forsøker alltid å planlegge livet mitt i detalj, men hjernen min har ikke sjakkspillerens evne til å forutse motspillerens trekk, og så blir det til at jeg banner, drar hele regla.
trenger det å være mer?
Eleanor was right, she didn’t look nice. She looked like art, and art wasn’t supposed to look nice; it was supposed to make you feel something.
Har lagt merke til at en del nye romaner har en hovedperson som undrer på kjærligheten eller eksistensen eller begge deler, samtidig som karakteren kobler kjærligheteksistensen mot en spesifikk interesse. For eksempel Parissyndromet av Heidi Furre, der hovedkarakteren prater om en kjekkas som ikke liker henne og så er det universet, stjerner og lysets hastighet. Noen andre er Perlebryggeriet av Jenny Hval og Frøydis Sollid Simonsens Hver morgen kryper jeg opp fra havet.
olivia reminds me of a bird sometimes, how her feathers get all ruffled when she's mad. and when she's fragile like this, she's a little lost bird looking for it's nest.
so i give her my wing to hide under.