Et av de rådene jeg har tenkt mest på det siste året, var fra et tv-program som heter Trygdekontoret. Det er et uhøytidlig aktualitetsprogram, og et av favorittprogrammene mine som går på tv. Hver episode har et spesifikt tema. Forrige sesong var det en episode som het Janteloven-spessial. Som vanlig var det Thomas Seltzer som var programleder, og panelet besto av Lene Alexandra Øien, Aune Sand og Petter Stordalen. Her er episoden. På slutten kommer Tor Erik Hermansen fra StarGate, et av de største musikkprodusentene i verden, og Seltzer spør han hva forskjellen er mellom de som gjør det stort, og de som ikke gjør det. Og da svarte Hermansen:
Det er mange ting, selfølgelig. Men i tillegg til talentet har de ofte en stor evne til begeistring. De er også fans av andre. Når de hører noe de synes er bra, blir de utrolig begeistra og har lett for å la seg rive med. De kjenner igjen når noen andre er gode til det samme - og bedre. Mens i Norge skal alle være så nøkterne. Når vi snakker om noen som har gjort noe bra, kommer vi med: "Den siste greia var ikke så bra." Eller "Jeg leser ikke krim, jeg." Alltid noe for å trekke det ned. Istedenfor å si: "Det er fantastisk!" Også for ting som man selv ikke liker.
(Du kan trykke på Samtale fortsetter om Janteloven-knaggen under spillevinduet for å komme til Hermansen)
Er det en grunn til at dette ikke skal gjelde for litteraturverden? Vet ikke om det finnes noen debatter på musikkfestivaler, som den mellom Anne B Ragde og Thomas Espedal, der debatten gikk ut på forskjellen mellom populær og smal litteratur.
Bør vi kjefte på folk som sier de ikke leser Jo Nesbø, bare fordi han er Jo Nesbø?
Kristoffer siterer David Mitchell av David Mitchell (side 81)
06:51, 21. desember 2014* Ingen har det som favoritt.
Another example of their hatefulness while my danders up: in order to get themselves off the hook of sometimes liking uncool things, they refer to them as guilty pleasures, which is a ridiculous expression. What? So you like Abba, or Roger Moore as James Bond, but have been led to believe that this taste is somehow infra dig, so you style it a guilty pleasure, thus demonstrating youre sufficiently relaxed and self-deprecating to own up to it - when in fact the way you have chosen to express it lays bare your bland and inane obsession with the worthless trappings of the zeitgeist
Denne var utrolig bra. Altfor få spennende og, samtidig, intellektuelle bøker. Takk Koestler
Kristoffer som svar til Jarle :
05:51, 9. desember 2014 Diskusjon: Jarle siterer Kjell Askildsen et liv av Alf van der Hagen av Alf van der Hagen
Det kan være. Så bra. Gleder meg til å ta fatt på den.
Kristoffer som svar til Jarle :
18:25, 8. desember 2014* Diskusjon: Jarle siterer Kjell Askildsen et liv av Alf van der Hagen av Alf van der Hagen
Ikke for å være en fjomp, men jeg så en youtube-video der allen prater om en middag han hadde med bergman, men artig at askildsen nevner de to.
Her er videoen
Kristoffer som svar til Astri Ulland :
17:21, 16. november 2014 Diskusjon: Astri Ulland om Felle for FBI av Rex Stout av Rex Stout
Er det en serie? Eventuell førstebok?
Noe av det beste jeg har lest på lenge.
Per Petterson har kalt to av bøkene hans for musikkbøker, fordi han hørte på et band eller artist da han skrev boka. Til Sibir var med Puccini og Det er greit for meg med Hendrix.
Men nei. det forstyrrer.
Ja, men det blir for mye for meg å tenke på. JEG LIKER DERE ALLE. GOD NATT.
Vil ikke dømme, men tror man vinner lite av å henge seg opp i nazismen til Hamsun.
Kristoffer som svar til Øystein Visth :
13:36, 15. oktober 2014 Diskusjon: Bokbaren - litteraturmagasinet i Radio Revolt
Sånn bare generelt om hva de liker? Neste sending blir det et intervju med Knausgård og Renberg i hvertfall. Hvis du blar deg litt nedover siden vår finner du annet snacks også. Intervjuet Skomsvold for litt over et år siden.
Kommer fra et radioprogram der jeg og flere prater om litteratur. Det heter Bokbaren og er en del av studentradioen i Trondheim (Radio Revolt). Her inne er vel en plass med flere potensielle lyttere, så gi oss en sjanse, det fortjener vi alle. Jeg vet det er upopulært med promotering, men alt jeg har å si til det er: JANTELOVEN I HAVET. Tips og forslag blir tatt imot med åpne armer. Sist sending hadde vi om Carl Frode Tillers Innsirkling 3, All My Friends Are Superheroes og en artikkel skrevet av Tore Renberg der han diskuterer Knausgårds litteratur.
Her har dere link til hjemmesiden og facebooken vår:
Lev vel, venner.
En av verdens beste forfattere gjennom tidene, samme hvor redd han ble som gammel. Humor er så subjektivt, men Sult er vel en morsom bok. Tror du har godt av å lese han nå.
Kom til å tenke på en ting: Finnes det noen Nobelpris-vinnere som er humoristiske? Sånn bortsett fra Hamsun og Beckett. Trenger ikke ha humoren som en spesiell egenskap.
“I’m probaly going to be crazy for the rest of my life, thanks to her. I’m going to keep making fucked-up decisions and doing weird things that I don’t even realize are weird. People are going to feel sorry for me, and I won’t ever have any normal relationships - and it’s always going to be because I didn’t have a mother. Always. That’s the ultimate kind of broken. The kind of damage you never recover from. I hope she feels terrible. I hope she never forgives herself.”
Neda Alaei siterer Allegiant (Divergent) av Veronica Roth (side 372)
20:00, 8. september 2014 Ingen har det som favoritt.
I fell in love with him. But I don't just stay with him by default as if there's no one else available to me. I stay with him because I choose to, every day that I wake up, every day that we fight or lie to each other or disappoint each other. I choose him over and over again, and he chooses me.
Kristoffer som svar til V. Hulback :
11:37, 6. september 2014 Diskusjon: Noen som sovner i en novelle?
Konge, takk.
Noen som vet om noen som sovner i en tekst? Helst novelle. Kan både være førsteperson og tredjepersonforteller. Trenger ikke være spesielt viktig for teksten at de sovner heller
Har en del ønsketenkninger i Hemingways "Matt Smith" og Bukowskis "Henry Chinanski" og noe av Johan Harstad som sikkert mange ikke ville likt å bli sammenlignet med, selv om jeg selv digger dem, men jeg leste en bok om slekta mi. "Storsmuglerne fra Frøya" handler om Ole Ervik og hans spritsmugling fra Tyskland til Norge. Ole framsto veldig majestetisk og spennende, litt som Morgan Kane med stokk. Jeg er også beskjeden som han, men alt det andre var vanskeligere å kjenne seg igjen i. Men så skrev forfatteren om Ervik-klanen som brente kasser på brygga fordi det var så kaldt, og på grunn av det ble kystvakten varslet. Og den evig klomsete væremåten er meg fra topp til tå.
Bård Støre siterer Sommeren vi kledde oss nakne av Arne Svingen (side 153)
10:45, 20. august 2014 2 har det som favoritt.
Etterpåklokskap må være fornuftens verste fiende.
Sist sett
