Bokelskere.no

Vi er en liten gjeng som holder på, og du er så velkommen med! 😊 Akkurat nå leser vi en bok som heter 104. Her er tråden med mer informasjon: https://bokelskere.no/tekst/372123/

Sofie og Erik Hexeberg gjør en god jobb med å gi leseren innblikk i kolesterolhysteriet der ute, samtidig som de skriver avslørende om svakhetene og jukset som har ført til dagens generelle kolesterolforståelse rundt hjerte og karsykdommer. Boken viser tydelig for leseren at verken høyt totalkolesterol eller LDL kolesterol trenger å være farlig eller føre til hjerte og karsykdommer. Forfatterne og legene Hexeberg går grundig inn i forskningen og forklarer hvordan det har blitt slik som det har blitt og viser samtidig hva som er sannheten bak høyt kolesterol.
Er ikke høyt kolesterol farlig? Forfatterne viser kort fortalt at LDL kolesterolet deles inn i flere undergrupper og det er de minste LDL partiklene, og forholdstallet mellom TG og HDL som er de virkelige pekepinnene på hva som kan gi økt risiko for bl.a. hjerteinfarkt. Dette gjelder også et lavt HDL nivå.

Det er helt utrolig at over 600000 nordmenn bruker kolesterolsenkende medisiner, og noen av dem kun som forebyggende tiltak. Dette er ”crazy bananas” og det får vi videre innblikk i, i boken der Sofie og Erik viser til det som er det vi kan kalle lureri og forskningsjuks. De påpeker også hvor lett det er å lese konklusjonene på en studie og ta det som god fisk, men saken er at den oftest bare er en tolkning av funnene, noe som kan slå grundig feil. Legeekteparet tar oss også inn i forskningen som støtter under det rådende paradigmet og påpeker klare svakheter ved flere av disse studiene. Hvis man går i dybden av dem, gir studiene ofte motsatt svar enn hva paradigmet vil ha det til. Vi får et eksempel bl.a. i den berømte ”Women’s Health Initiativ” studien.
Alt i alt er dette en utmerket, lettlest og informativ bok rundt dette med kolesterol. Kan virkelig anbefales, og Sofie og Erik viser god vei, selv om de også påpeker behovet for mer nyansert forskning rundt de virkelige årsakene til hjertesykdommer.

Hva synes du om Finntjern, Readinggirl? Har lurt på om jeg skal lese den :-)

Denne helgen fortsetter jeg med Mer av Hakan Günday.

I italiaprosjektet er jeg i gang med L'isola di Arturo / Arturos øy av Elsa Morante. Synes dessverre ikke den kan måle seg med Morantes La storia / Historien …

Har også så vidt begynt på månedens bok i den dystoptiske lesesirkelen på Bokelskere, nemlig 104 av Christopher F-B Grøndahl.

Ble ferdig med å lytte til Age of Vice av den indiske forfatteren Deepti Kapoor i dag. I denne spenningsromanen skriver hun rått, men medrivende om landet med særlig vekt på underverdenen i New Dehli.

Neste lydbok ut blir Em av Kim Thúy. Hun er født i Vietnam, men som tiåring flyktet hun med familien til Canada. Et nytt forfatterbekjentskap for meg, men hun har skrevet flere kritikerroste bøker, så spent på denne.

God helg alle sammen!

Jeg er enig med deg i at denne korte boka har en mer krevende, poetisk tekst enn man kunne vente seg av en ungdommelig innvandrerroman. For andre romaner om innvandrere til New York se lista mi Brooklyn.

Pop-orientert innføring i et kunstnerliv.
Denne framstillingen av Andy Warhols liv og levnet synes helt tilpasset kunstneren selv, i all fall når det gjelder bokas utforming. Korte, informative tekster som veksler med fotografier av steder og personer på annen hver side. Boka forteller godt hvordan Warhol brøt barrieren mellom reklame og kunst og sammen med andre lanserte begrepet «pop art». Det begynte med colaflasker og suppebokser og endte opp med portretter av berømtheter, inkludert vår egen dronning Sonja. Alt i alt lettlest og underholdende laget

Verdt å merke seg er at boka ikke gjengir noen av Warhols egne kunstverk. Da må man oppsøke andre bøker, f.eks. Simon Wilsons Pop fra 1974.

Behersket raseri preger dette oppgjøret med moderne byggestil her til lands og andre steder. Tidligere journalist i Aftenposten, Ulf Andenæs, er en mangeårig forsvarer av tradisjonell byggekunst, slik vi før fant den på landsbygda og i småbyene langs kysten.

Han er ikke i tvil om at profittorienterte utbyggerere står bak mye brutal arkitektur både når det gjelder utforming (rette linjer og vinkler) og materialer (råbetong). Men utbyggerne hadde ikke klart det uten støtte fra dagens arkitekter som tviholder på 1930-årenes funksjonalistiske programerklæringer med sin vekt på høyblokker og motorveier. Franskmannen Corbusiers byplanvisjoner får hard medfart.

Men Andenæs er god på å framheve lyspunktene både når gjelder byggeprosjekter og arkitekter. Men skal disse innspillene lykkes, kreves det lokaldemokrati og engasjement av folk flest.

Boka har mange fine fotografier. De fleste er tatt av Erling Okkenhaug, leder av Allgrønn og bokas utgiver.

Julebøker har blitt svært poplære, spesielt juleromanser. Selv er jeg ingen fan av sjangeren, men likevel prøver jeg få med meg noen juleromaner i året. Denne gang ville ha litt annerledes julebok, og dermed fant jeg en spøkelseshistoriesamling med jul som tema.

En blanding av kjente og ukjente navn
Denne samlingen består av tretten spøkelseshistorier. De er ikke typisk julete, men har et snev av jul som bakgrunnsteppe. Det er ikke ofte jeg leser novellesamlinger, fordi jeg ofte foretrekker "hele" bøker. Jeg leser kun novellesamlinger av favorittsjanger, og av forfatterere jeg leser mye av. Jeg liker at novellene er en lett blanding av klassiske spøkelseshistorier og noen moderne. Navnene for meg var ikke spesielt kjente. Kun Neil Gaiman som jeg har lest en del av fra før og M.R. James som jeg ikke har lest noe av selv ennå, men har en bok med spøkelseshistorier av ham i boksamlingen min. De andre kan jeg ikke huske å ha hørt om før, noe som var spennende.

Baksideteksten lovte på en måte uhygge, men i stedet fikk jeg humor og rare spøkelseshistorier. Skjønner at noen av spøkelseshistoriene er fra en annen tid, og det har sin sjarm det også, men syntes mange av disse spøkelseshistoriene manglet stemning og uhygge. I stedet opplevde jeg dem som vittige og komiske, noen hadde også gode poeng. Men man ble ikke sittende å se seg over skulderen, og det gikk fint å legge seg uten å ha lyset på hele natta. Syntes også enkelte av spøkelseshsistoriene var mer krimaktige enn spøkelseshistorier med overnaturlige elementer.

Novellene har svært forskjellige lengder. De lengste er vel på over tjue sider, mens de fleste novellene er på bare noen få sider. Neil Gaiman har den korteste på to sider, men siden det er en tekst på hver halve side, så telles vel den egentlig som en side. Selv om jeg liker både gammeldagse spøkelseshistorier og de moderne, var det ingen som var spesielt uhyggelige eller gyselige, noe som er synd, for jula er en fin tid for litt grøss da også. Men denne samlingen ble noe anonym og fikk ikke skinne.

Spennende innledning om spøkelseshistorier
Ghosts of Christmas Past har en fin innledning skrevet av Tim Martin som har valgt ut disse historiene. Han forklarer om tradisjon angående spøkelseshistorier, og syntes det var interessant å lese om. Syntes den biten var mer fengende å lese om enn selve spøkelseshistoriene han hadde valgt for boka. Personlig trenger jeg gyseligere spøkelseshistorier enn denne samlingen.

De tre historiene jeg likte best: The Shadow av E. Nesbit, Someone in the Lift av L.P. Hartley og The Step av E.F. Benson.

Fra min blogg: I Bokhylla

104 av Christopher F-B Grøndahl er innkjøpt og lastet ned på Kindlen. Begynner på den i dag - gleder meg til denne :-)

Den siste klimaboken til Lunde avsluttes i samme stil som de øvrige bøkene - vekslingen mellom ulike hovedpersoner på ulike steder. Med utgangspunkt i de bøkene jeg har lest om klimaendringer er vel innholdet i den siste boken ikke helt uventet, eller urealistisk; vi - menneskene - får som fortjent. Men det er vel et håp - kanskje de som kommer etter oss lykkes bedre. Lunde er flink til å lage historier og bilder det er mulig å leve seg inn i på godt og vondt.

Hvor få rman kjøpt "Luther: død eller levende" av Per Ragnar, "Vår historie og vår plass i naturen" av Egil Lerfeldet og !Mennesket og naturen i kristendom og naturvitenskap" av Peder Borgen". Også andre bøker av Peder Borgen.

Tidlige europeere

Dette er populærvitenskap på sitt beste. Som ventet får vi vite mye om de tidlige europeerne i et greit leselig, engajerende framstilling. Mer overraskende, forfatterne gjør en skikkelig jobb i å formidle helt nye oppdagelser og erkjennelser om neandertalerne og andre mennesketyper. De legger vekt på å skille mellom sikker viten, usikker kunnskap og en lang rekke uløste eller kontroversielle spørsmål. Én nylig oppdagelse som synes sikker: Neandertalerne var våre nære slektninger; vi har overtatt flere av genene deres.

To innvendinger: Kapitlet om klimaendringer hører kanskje med, men framstillingen virker unødvendig lang og komplisert. Dessuten savner jeg illustrasjoner. Her må leseren ty til andre kilder som er nevnt i bokas litteraturoversikt og ellers fyldige noteapparat.

«Den gode jord» er kommet ut i mange utgaver på norsk. Én av dem samme år som Den norske bokklubben begynte virksomheten sin i 1961. Så du kan meget vel ha rett i at det var klubbens første bok. En smart start.

Artig at Pearl Bucks mest kjente bok fortsatt er verdt å lese. Selv ble jeg fascinert av The Good Earth som tenåring. Selv om den tar utgangspunkt i det gamle Kina, tror jeg det er lett å trekke paralleller til den raske utviklingen Kina har vært gjennom i vår tid.

Mobbeoffer vs. bøller, hvor galt kan det gå?

Uhyggelig opplevelse
Lisbet får seg en uhyggelig overraskelse på kjøkkenet en morgen da hun får se et kart som er klistret på kjøkkenvinduet hennes, og kartert virker skremmende kjent. Senere får hennes eksmann Henrik vite at hans tidligere kone er funnet myrdet. Sammen har de to små barn, en gutt og en jente. I sorgen prøver han å ta seg av barna så godt han kan. Men han føler seg ikke lenger trygg, da han får et kart som viser hans nylige bevegelser i nærmområdet. Noen følger med på ham, men hvorfor?

I mellomtiden blir man dratt tilbake til 1999, da man blir kjent med Robert som andre betrakter som en slags raring. Han blir utestengt og mobbet av en bestemt gjeng som alltid finner nye måter å skremme og plage ham på. Hjemme er det ikke mye bedre da han bor i en leiligheten sammen med lillesøsteren og moren som har gitt opp morsrollen for lenge siden. På fritiden er han besatt av å tegne kart over nærområdet som en slags trøst. Faren er ute av livet hans da han forsvant på sjøen for mange år siden. Vil han klare å heve seg over mobberne? Og er kartene enkelte mottar i nåtiden, et hevnopprør, eller ligger det noe mer bak?

Medrivende debutkrim
Kartografen er debutkrim og ofte opplves debutkrim noe stakkato og en smule tørr, men det var ikke denne. Den tar for seg et mørkt tema, og forfatteren er god på karakterbeskrivelser og handlingen har en fin flyt hele veien. Likte også at det ofte skiftet perspektiv og at boka besto av et stort persongalleri. Eneste som trekker litt ned var at det ble for lett å gjette seg frem til eventuell syndebukk og Henrik var nok karakteren jeg likte minst fordi han virket noe snobbete.

Men for all del, en av de bedre debutkrim bøkene jeg har lest i det siste. En krimbok med spennende tema, stort persongalleri og kreativt plot. Jeg leser gjerne mer av Hemming.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse)