Bokelskere.no

Jeg så ikke dette før nå, men kan det hende det er fordi den har byttet norsk tittel til Dune? Det var sånn jeg fant den på bibliotekets ebokapp.

Bok #36 i Dystopisk lesesirkel

Velkommen med på felleslesing på denne klassiske, dystopiske sci-fi boken.
Det er ingen påmelding, alle er velkommen til å være med på felleslesningen og diskusjonen. Foreslår leseperiode april.
Her kan du leser mer om dystopisk lesesirkel og se bøkene vi har lest hittil: https://dystopisklesesirkel.wordpress.com/ Der kan du også melde deg på e-postliste, siden lesesirkelen ikke er heelt... hva skal vi si... systematisk jevn. Da får du beskjed om nye avstemminger og bøker på e-post.

Har du forslag til fremtidige bøker? Vi har en generell diskusjonstråd der vi blir glad for leseforslag og andre innspill: https://bokelskere.no/tekst/288884/

Diskusjonen tråden du er i nå. Husk å merke posten når du spoiler handling.

Da gjenstår det bare å si: God lesing! :)

Jeg har lyst å foreslå klassikeren Pesten av Albert Camus inn i denne rekken også. Det er en fransk roman fra 1947 som visstnok fikk et veldig oppsving da covid kom. Det fikk jeg ikke med meg, men jeg kan tenke å lese den nå :)

Samme her. Jeg slo opp «veivspill» i ordboka NAOB som viser til Hamsuns Landstrykere og forklarer ordet med «lirekasse». Slike instrumenter kunne ifølge Dagsavisen i forrige uke gjerne ha et sett marionetter som danset til musikken.

Bør man egentlig gifte seg?

Jeg bare spør, for dette er bare en av mange bøker jeg har lest om ekteskap som har mange hemmeligheter, og folk som ikke stoler på hverandre. Blir man ikke bare paranoid av å gifte seg med noen? Neida, jeg bare tuller, men som nevnt, i mange bøker er det ikke mange ekteskap som er sunne. Heller giftige og hemmelighetsfulle. I Til døden, er bare enda en bok som er et eksempel på det.

Bedre å leve i nuet?
Mathias og Ella gifter seg etter å ha kjent hverandre i kun tre måneder. Hun flytter inn i hans leilighet i et luksuriøst område i Oslo. Etter hvert oppdager hun at det er noe Mathias skjuler, det har også Ella. Hun vil gjerne fortelle ham om det, men han er mest interessert i å leve i nuet. Er det egentlig så enkelt?

Til døden av Agnes Lovise Matre tilhører bokserien som er inspirert av De ti bud, som forskjellige forfattere har deltatt i. De forrige bøkene er, disse: Andre guder av Jørgen Brekke, Min sønn av Arne Svingen og Sannheten av Knut Nærum. Boka etter Til døden, er La alt håp fare av Geir Tangen som jeg ennå ikke er lest, og senere mot våren kommer Levi Henriksen med en ny bok i serien. Henger dere med? Ja? Fint.

Har man gjort et trygt valg?
Agnes Lovise Matre har skrevet en psykologisk thriller som beskriver usikkerhet i et ekteskap på en troverdig måte. Man er ustyrlig forelsket i begynnelsen, og med tiden går forelskelsen over i tvil og kanskje en dose skrekk. For har man valgt rett person?

Hun skriver godt, men noen av setningene er noe rare. Hun har levert bedre språk tidligere. Det ødelegger ikke handlingen, som er både fascinerende og engasjerende. Mange beskriver Til døden som creepy, noe jeg ikke skjønner, for syntes ikke denne boka var spesielt creepy. Har lest andre bøker i samme sjanger som har vært enda gyseligere enn dette. Men så skal det mer til å få hårene i nakken til å reise seg.

En av de bedre bøkene i prosjektet om De ti bud. Jeg kjedet meg ikke med denne, og det var interessant å lese fra begges perspektiv.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse)

Har lest en god del bøker som tar for seg dette med følelser, men aldri en bok som tar for seg følelser og kaller dem for livsfarlige. Dr. Don Colbert gjør dette med de negative følelsene vi til tider uttrykker, noen mer kronisk enn andre. I andre bøker leser vi om viktigheten av å anerkjenne alle følelser, spesielt hos barn, også de negative, og den er jo grei, men disse forfatterne går sjelden så langt som å si at de er livsfarlige og at vi bør unngå dem.

Som en troende så gir Colbert også eksempler fra Bibelen der Bibelen selv advarer mot mange av disse følelsene, som f.eks. sinne og frykt. Colbert viser også til forskning rundt hvordan sinne, angst, bitterhet, uforsonlighet, frykt, bare for å nevne noen, kan få alvorlige konsekvenser hvis man ikke gjør noe med det. Interessant nok så viser han til sammenhengen mellom flere autoimmune sykdommer og det å ikke klare å tilgi noen. Dr. Colbert tar også frem flere eksmpler fra sin egen praksis som lege. Dette er en god bok om følelser, fra et litt annet perspektiv en jeg er vant til å lese. Mot slutten overser han allikevel ikke de positive følelsene og deres helsebringende virkninger på ånd, sjel og legeme.

Takk for tipset! Dessverre er utstillingen forlengst over, men anmeldelsen til Pahle Bjerke oppsummerer godt hva Maravilla står for kunstnerisk.

Flott kunstbok med bilder og tekst fra Maravillas utstilling på Henie Onstad kunstsenter 2022. Siden kunstneren fra El Salvador/USA bruker visuelle, lydmessige og meditative elementer gir boka godt grunnlag for å forstå sammenhengen mellom dem. Kunstverkene knytter på en tankevekkende måte an til kunstnerens traumatiske opplevelser som flyktning og kreftpasient.

Tekstene på engelsk skrevet av forskjellige forfattere virker dårlig koordinert, og det blir dermed mange gjentakelser av de samme biografiske opplysningene.

Denne boken lånte jeg ved en forveksling - skulle egentlig låne en annen bok av en annen forfatter med samme tittel. Feilen bidro imidlertid til at jeg fikk møte Tookie og hennes venner. Det var et godt og varmt møte. Dette er en bok som må leses langsomt og kanskje på engelsk. Setninger og ord er viktige. Anbefales!

Ryan har hatt en tøff start på livet, og tøffere vil det bli. Er det trygt å bo hos andre?

Vanskelig start
Ryan og andre barn/tenåringer bor sammen i et fosterhjem, eller group home som han kaller det, sammen med to voksne. Han vet ikke hvem faren hans er, og mora vil han ha minst mulig med å gjøre. Hun er rusmisbruker og insisterer på å treffe ham av og til, selv om han egentlig ikke vil, stiller han opp. Helst vil han kutte henne ut.

Heldigvis har han skrivingen som han fokuserer på daglig siden han drømmer om å bli forfatter, noe han ikke forteller noen andre om. Han går ofte overens med de andre i huset, men blir noe sjokkert da han får høre fra en av de andre fostersøsknene, om at det bor en jente i kjelleren. Han ber en av de andre fostertenåringene om å bli med ham i kjelleren, slik at han får treffe henne. Han blir sjokkert da en jente som heter Maddy, bor i et rom for seg selv i kjelleren, sittende på en stol. Ryan får seg litt av en overraskelse da han hilser på henne. Hun kan være vanlig, før hun slår om til andre språk og stemmen blir plutselig mørk. Hva feiler det henne, og hvorfor holder fosterforeldrene denne jenta som en slags fange i kjelleren? Det som skremmer Ryan mest, er at jenta vet at han drømmer om å bli forfatter. Noe han aldri har fortalt noen.

The Girl in the Basement ble utgitt i 2010 og det er en liten flis på bare 103 sider. Nesten samme lengde som en novelle, men den tilhører ingen novellesamling. Det er bare en kortbok, novelle eller novella som det heter så fint på engelsk når korte bøker introduseres. Men siden dette var en enkel historie, trengte den av den grunn ikke å være lenger, heller.

Manglende stemning og spenning
Som horror bok syntes jeg personlig den ble for tam og typisk. Det var ganske lett å forstå hvilken retning det hele ville gå. På grunn av begrenset lengde, ble også karakterene noe flate, og man brydde seg ikke spesielt mye om dem. Man ble ikke så engasjert i lesingen og stemningen var temmelig fraværende. Hovedproblemet for min del var nok språket. Ikke fordi det var dårlig, men veldig rett frem og lite oppbygning. Så det ble ikke helt den horror boka jeg ville ha denne gang. Følte det ble for forutsigbart, og syntes handlingen hadde en god del mangler. Det ble aldri helt spennende.

Fra min blogg: I Bokhylla

Også Thorkild Hansen berører temaet om europeiske slaver i Nord-Afrika, men bare såvidt. Så seint som på 1840-tallet betalte Danmark tributt til herskeren i Marokko for å unngå at danske sjøfolk ble tatt til fange.

Leseverdig beretning om et dystert kapittel i dansk-norsk historie.

På slutten av denne boka blir Thorkild Hansen ganske så poetisk i sin beskrivelse av kolonitidens slutt. Men Slavernes kyst inneholder mye gruoppvekkende om menneskelig fornedredelse, gjerne hentet direkte fra tidsvitner til slavehandelen som var grunnlaget for koloniens økonomi. Samtidig passer forfatteren på å gi leseren pusterom fra sine egne besøk til dagens Ghana for å studere restene etter kolonien som eksisterte i årene 1659-1850. Ironisk nok blir den gamle guvernørfestningen nå brukt som residens for landets president. Det hjelper jo også at det blant kolonistene fantes enkeltpersoner som arbeidet energisk for å få slutt på både slavehandelen og slaveriet.

Hva så med språket? Forfatteren veksler mellom å kalle lokalbefolkningen for negre, afrikanere og svarte. Greit nok i en bok først utgitt på dansk i 1967. På den annen side synes jeg - med dagens briller - at de mange sammensetningene som negerlandsby og negerdans virker ganske overflødige. Noen hvite landsbyer fantes det jo ikke. Men ellers skriver Thorkild Hansen engasjerende om menneskene - enten de er svarte eller hvite - og forholdene ellers i dette spesielle hjørnet av Danmark-Norge. (Omtale basert på den danske utgaven).

Leseverdig beretning om et dystert kapittel i dansk-norsk historie.

På slutten av denne boka blir Thorkild Hansen ganske så poetisk i sin beskrivelse av kolonitidens slutt. Men Slavernes kyst inneholder mye gruoppvekkende om menneskelig fornedredelse, gjerne hentet direkte fra tidsvitner til slavehandelien som var grunnlaget for koloniens økonomi. Samtidig passer forfatteren på å gi leseren pusterom fra sine egne besøk til dagens Ghana for å studere restene etter kolonien som eksisterte i årene 1659-1850. Ironisk nok blir den gamle guvernørfestningen i dag brukt som residens for landets president. Det hjelper jo også at det blant kolonistene fantes enkeltpersoner som arbeidet energisk for å få slutt på både slavehandelen og slaveriet.

Hva så med språket? Forfatteren veksler mellom å kalle lokalbefolkningen for negre, afrikanere og svarte. Greit nok i en bok først utgitt på dansk i 1967. På den annen side synes jeg - med dagens briller - at de mange sammensetningene som negerlandsby og negerdans virker ganske overflødige. Noen hvite landsbyer fantes det jo ikke. Men ellers skriver Thorkild Hansen engasjerende om menneskene - enten de er svarte eller hvite - og forholdene ellers i dette spesielle hjørnet av Danmark-Norge.

En helt grei bok om barn og lesing. Den tar utgangspunkt i et bokprosjekt kalt BOKTRAS, der barnehagers samarbeid med lokale bibliotek får mye fokus, men boken gir også mye innblikk i lesing som verktøy til barnehagebarns språkutvikling. Litt uinteressant med statistikkene som vises i noen kapitler, men samtidig gir det en visst innblikk i hvordan prosjektet har fungert. En helt grei bok, med kapitler som har hver sin forfatter.

Kristopher Schau er mest kjent som Tv-personlighet, musiker, radiovert og for en del stunts som har vært en smule kontroversielle. Med På vegne av venner viser han andre sider av seg selv.

En sjarmerende og svært synlig bok
På vegne av venner: et essay ble utgitt i 2009 og husker den var svært synlig på den tiden. Ofte venter jeg med å lese bøker som blir fort og ofte synlig, og heller få dem med meg senere, hvis interessen fremdeles er der. Hørte denne på lydbok mange år etter at boka ble utgitt, og den holder seg godt den dag i dag, da det fremdeles er ofte mye snakk om ensomhet i media.

Schau var arbeidsledig da han begynte på dette prosjektet, og hadde dermed dårlig råd, så derfor måtte han finne på forskjellige måter å komme tidsnok til disse begravelsene. I begravelsene han møtte opp i, var det enten svært få eller ingen som møtte opp. Han beskriver ensomme liv som ikke har satt spor, men likevel gjør det det gjennom denne boka.

Liker godt Schaus selvironi blandet med en dose alvor, handlingen har en fin balanse av det, og det er heller ikke bare om ham, men om menneskene han møter underveis i dette prosjektet, og hva slags inntrykk det gir ham. Det var forfriskende å se andre sider enn de rebelske sidene av ham, som man har fått med seg gjennom media oppgjennom årene. I På vegne av venner møter man en medfølende, reflektert og alvorlig Schau som kommer med noen små drypp selvironi i alt det svarte.

Mye ensomhet
Selv om man vet fra før av om at det er mennesker som blir begravet, nesten anonymt på grunn av at de ikke har noen nære, så det er fint at Schau gir dem et ansikt og påminner oss som leser den, at ganske mange er alene. Det er et evigvarende problem.

Dette er en svært kort bok på bare, 91 sider, men så er det jo egentlig et essay som tittelen sier. Lengden var akkurat passe til at Schau fikk frem både et tema som er aktuelt, humor, og en liten bit av hans egen hverdag. En fin liten blanding av alt uten at det mistet fokus, som det ofte gjør når noen nevner seg selv i en bok. Fint tema og en god bok å gruble på i ettertid.

Fra min blogg: I Bokhylla