Bokelskere.no

Dette er en vakker bok om grusomme ting. Stranger får meg til å leve meg inn i situasjonen og de menneskene han beskriver.

Boken inneholder tidlige tekster av Houellebecq. Tekstene er skrevet på 90-tallet og tok meg tilbake til en annen tid. Ellers er det interessant å se hvordan Houellebecq oppfatter rollen som forfatter. Forordet og etterordet er godt skrevet og bidrar til å forstå hva forfatterskapet til Houellebecq betyr.

Risikoatferd i ferieidyll
Noen og enhver kan vel tenke seg å leve seg inn i en annen rolle her på jorden enn den man ellers er havnet i. Karin og Kai tar sjansen på dette når de treffer på sine hyttenaboer Hilma og Per. I vårt tette samfunn innebærer dette risikoatferd på høyt nivå, kanskje særlig når medlemmer av den grå middelklassen prøver seg som medlemmer av finanseliten. Ravatn skriver som vanlig skarpt, vittig og ikke minst underholdende om sine fiktive personer, men også med adresse til det gode hytteliv ved sjøen og andre særnorske fenomener.

En grei bok om det en fersk lærer vil møte på sin vei i læreryrket. Til tider er boken fengende og til andre tider ikke like givende. Det er kanskje slik arbeidslivet til en nyutdannet lærer også vil være, mindre spennende på noen områder og mer spennende på andre. Boken gir svar på visse ting en nyutdannet lærer kan ha nytte av som f.eks. hvordan planlegge en time. Da skriver forfatterne enkelt å greit at man først setter seg inn i hva læreboken sier om temaet, så studerer man litt andre kilder for mer utfyllende informasjon, og tar litt notater om hva man skal si og så lage en powerpoint med tekst og bilde som gir elevene et overordnet innføring i gjeldende tema. Det bør videre innholde planer om hva eleven selv bør lese, hvilke oppgaver som skal arbeides med og når, og om man skal lage noen ekstra oppgaver i tillegg til de som er i boken.

Innimellom er det vanskelig å vite hvilket klassetrinn det spesifikt siktes til, slik som i eksemplet over, om det er generelt for grunnskolen og videregående eller noen spesifikke klassetrinn. Det er ikke alltid like lett å tolke, men det går muligens å tilpasse malen til den aktuelle klassen man selv jobber i. Ellers tar boken opp flere av kontaktlærerens oppgaver som elevsamtaler, utviklingssamtaler, rapportering, foreldremøter og foreldresamarbeid. Boken forteller også hva innholdet bør være på foreldremøtene, den gir også innsikt i foreldremedvirkning og rutiner og andre relevante forhold i en skolehverdag som læreren vil møte på. Mot slutten gir forfatterne noen trøstende ord om at det er helt vanlig å føle seg sliten når det er kaotisk og mange baller i luften, noe som kan være ganske sant for de fleste ferske lærere. Alt i alt en grei bok om kontaktlærerrollen for ferske lærere.

I tillegg til bøker på norsk kjøper jeg bøker på svensk, dansk og engelsk hvis de ser eller er interessante. Hva med dere?

Jeg var litt skeptisk når jeg så Eckhart Tolles navn på første side i hyllest delen av boken. Skepsisen sank litt når jeg litt lenger nede så John Gray sitt navn, mannen bak Mars Venus bøkene, samt Dr.John Ott sitt navn, en pioner innenfor feltet fotobiologi og forfatteren bak boken ”Health and Light”. Jeg regnet allikevel at dette måtte bli en blanding av New Age type selvhjelp og mer solid vitenskap fra feltet som har med lys å gjøre. Jeg fikk ganske riktig. Jacob Israel Liberman skriver engasjerende om det han brenner for, nemlig feltet som har å gjøre med lys, syn og bevissthet. Her har han en solid vitenskapelig bakgrunn, men han har også et engasjement i den åndelige sfære og kobler også mye av det lyset han formidler om i boken fra en åndelig side. Og selv om mye av det høres fint ut, og til og med kan være sant, så er jeg som kristen skeptisk til slik new age/panteistisk prat som bl.a. kommer til syne i ord og uttrykk som å se det guddommelige i oss selv og andre mennesker, samt enhet med universet, og lysets kraft, i en åndelig forstand. Selv om han også referer til Bibelen med tanke på lys, så kommer det tydelig fram at han mer eller mindre har et annet konsept bak lys enn det bibelske konseptet, selv om det også er noe sannhet bak tolkningene hans. Så her må en troende trå litt varsomt, selv om jeg synes det er positivt at forfattere også kan trekke inn Guds Ord i bøker som dette, men det hjelper ikke så mye når man tolker det i et mer New Age perspektiv og forfatteren selv ikke er en levende kristen.

Det jeg likte best ved boken var den vitenskapelige siden. Liberman tar bl.a. frem hvordan vår emosjonelle fortid også kan prege vårt fysiske syn, og han viser til flere tilfeller av personer som har fått et mye bedre syn etter å ha blitt klar over dette, ved å ha fått luftet sin fortid og blitt bevisst disse følelsene som en mulig årsak til synssvekkelsen. I tilfellene her viser han også til en sannsynlig årsak og sammenheng. Et annet tips han gir på veien er å bli bevisst det man ser på, for mange i dag går rundt i blinde selv om de ser. Liberman oppfordrer oss allikevel å bli bevisst naturen rundt oss, de små ting øyet vårt legger merke til gjennom dagen, og så viser han videre hvordan dette faktisk også har vært med på å forbedre synet til mange av pasientene hans. Et metasyn på det rundt oss kan med andre ord ha mye å si. Til syvende og sist retter han et kritisk blikk på moderne belysning i form av skjermer og digitale medier som forstyrrende for både synet og øynene våre, samt den biologiske klokken som styrer døgnrytmen vår. Det er godt at noen flere setter fokuset på dette, for forskningen er temmelig klar på dette feltet. Selv om boken til tider har en spirituell side som trekker noe ned så trekker allikevel det vitenskapelige noe opp igjen, slik at boken havner på en firer på terningen.

De som ikke liker å lese om blod, gørr og voldelige detaljer generelt, bør nok styra unna The Hunted av Gabriel Bergmoser.

Men jeg som er vant til sånt gjennom bokformat og filmer, er det nesten som lørdagsgodt. For oss rare horrornerdsa, syns at dette underholdende og spennende. Kall det gjerne uskyldig moro. Å beskrive hvordan det er å være en horrornerd på en normal og forståelig måte, er en utfordring.

Uhyggelig møte med fremmede
The Hunted er om reiselyst, få oppleve australsk hverdag og familiekomplikasjoner. Allie blir kjørt av faren til bestefaren hennes som straff for at hun slo til en jente på skolen. Hun har en mistanke om at hun blir sendt bort, fordi foreldrene hennes kanskje er i ferd med å skille seg. Bestefaren holder til et øde sted. På den ene siden av veien er det et roadhouse som er en blanding av bensinstasjon og veikro, og på den andre siden, er huset hans. Ellers er det et øde sted. Hun kjenner ikke bestefaren sin så godt da han nesten aldri har blitt nevnt hjemme. I en annen tidslinje blir man kjent med en fyr som prøver å finne seg selv og er turist. Han ønsker ikke å bli kjent med Australia på vanlig måte for å se de typiske og kjente tingene. Han vil oppleve Australia på en ordentlig og hverdagslig måte. På reisen møter han en jente som er på reise av andre grunner. De to er uheldige da de møter på noen folk som viser seg å være hyggelige, i begynnelsen ...

Allie og bestefarens hverdag blir snudd opp ned, da en skadet jente kommer kjørende. Hun trenger deres hjelp, men vil ikke at de skal tilkalle politi eller ambulanse. Ikke lenge etter på dukker det opp en truende gjeng som spør etter henne. Bør de innrømme at hun er her, eller beskytte henne?

Lite godt kjent med karaktene, men mye suspense
Gabriel Bergmoser er ikke et kjent navn. Han er bare 32 år og har allerede rukket å skrive noen bøker. Han skriver godt, og som nevnt er boka voldelig og sparer ikke på detaljer. Boka har også stor dose suspense. Det var lett å lese noen sider ekstra. Det var forfriskende å lese horror fra en øde sterkning i Australia. Karakterene ble man ikke altfor godt kjent med, men det er ikke så rart, siden boka er på bare 271 sider. Det var noe begrenset. Man får bare et raskt inntrykk over hva slags personligheter det er.

Likevel var The Hunted fascinerende, underholdende og artig horror å lese. Selv om boka hadde sine svakheter, var det kjekt å lese en som var ukjent, som ikke er hauset opp. Kommer nok til å utforske dette forfatterskapet fremover.

Fra min blogg: I Bokhylla

De medskydige.
Takk for tipset og lenken til NRK-hørespillet basert på Simenons roman. I Norge har vi til en viss grad oversett bøkene som ikke har detektivinspektør Maigret som hovedperson. Et par andre Simenon-bøker som jeg kan anbefale etter å ha lest dem nylig er.

• Tre rom i Manhatten. Først utgitt 1946, på norsk 1965.
• Letter to my mother. Førsteutgave 1974.

Ser du har Dag Hessen sin bok om det. Ellers er det gitt ut flere bøker om det i det siste. Du kan for eksempel besøke Norli ved tidligere Nasjonalgalleriet. Bøkene om klima er blant populærvitenskap.

Smart psykologisk thriller.
I en fransk småby forårsaker Joseph Lambert en katastrofal trafikkulykke gjennom sin egen uvettige kjøring, men selv unnslipper han uten å bli oppdaget. Men hva foregår egentlig i hodet til et sånt menneske? Hva vil til slutt avsløre ham? Spennende handling og god miljøskildring fra tidlig 1950-tall.

De medskyldige (Les complices) utkom opprinnelig i 1956 og er innspillt som kino- eller TV-film hele tre ganger, seinest i 2013.

Det var hyggelig sagt, Kirsten.

I denne artikkelen står det at det var redaktøren til Hemingway som sensurerte bøkene hans, og at han var svært misfornøyd med det. Selv skrev han inn den opprinnelige teksten for hånd i minst to utgaver av A Farewell to Arms og sendte til blant annet James Joyce. A Farewell to Arms kom ut i 1929

Det står også at grunnen til at U.S. Post Office så på For Whom the Bell Tolls som unmailable, var at de mente den var Pro-kommunistisk.

Under radaren er godt mulig en ukjent thriller, da den ikke har vært så synlig, og ofte er det befriende å lese bøker som ikke får oppmerksomhet overalt
.
Selv leste jeg den i sommer uten forventinger, for forventninger ødelegger så mye, så foretrekker å begynne på en bok uten noen forhåpninger, og denne endte opp som beste boka jeg leste i juni.

Kreativt plot
Anthony McCarten er fra New Zealand og han er egentlig manusforfatter. Han er mest kjent for å skrive biografiske filmer, men Under radaren er en helt annen sjanger. Den er om ti deltakere som får være med på en slags test som milliardær og geniet Cy Baxter skal prøve ut sammen med CIA. Deltakerne er svært forskjellige og de får to timer på seg før Baxters team skal oppspore dem ved hjelp av teknologi. Deltakerne skal gjemme seg i tretti dager, og den som blir funnet aller sist, vinner et pent pengebeløp. Er det mulig å unngå tekniske spor i disse dager, og er noen av deltakerne mer utspekulerte enn andre.

Under radaren er en svært akutell thriller med tanke på at vi legger igjen tekniske/digitale spor etter oss hver dag. Å gå under radaren var lettere for førti år siden. Deltakerne i boka må sørge for å ikke legge igjen spor, men også unngå at overvåkningskameraer gjenkjenner dem, både når det gjelder ansiktet og gåstilen deres. De må tenke helt annerledes enn det de er vant til, for å vare lengst mulig i konkurransen.

En annerledes hverdag
Dette virket som en artig og alvorlig thriller, og man ble nesten fristet til å være med i et slikt opplegg selv. Spesielt at man må tenke helt nytt i en helt annerledes hverdag, uten å bli fristet til å bruke teknologi, som gjør hverdagen for mange enklere enn det var i gamle dager.

Den som ikke har lest Under radaren ennå, frykter kanskje mye teknologisnakk i denne thrilleren, men frykt ikke, det er det ikke. Det er bare et lite snev av det. Så det er ingen tørrforklart teknologisk thriller som kanskje boka kan se ut som. Man følger deltakerne og blir kjent med dem fra deres perspektiv, og man blir også kjent med geniet Cy Baxter som har satt i gang det hele, og det var kjempeinteressant å lese fra begge sider av opplegget.

Selv om boka virker en smule stor, har den korte og lette kapitler, handlingen er svært engasjerende, og det er svært interessant i å få et innblikk i livene til karakterene som er i fokus. En thriller som er svært aktuell, spennende og har et tema som er både lekent og alvorlig.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

For whom the bells tolls.
Utgaven jeg omtalte ble utgitt i september 1950. På kolofonsiden er det oppgitt at dette er fjortende opplag siden romanen først ble utgitt i London i mars 1941. Bortsett fra rosende anmeldersitater på omslaget, kan jeg ikke se at det ellers er gjort noen endringer i denne utgaven.

Det er jo verdt å huske på at i denne tiden hadde både D.H. Lawrence og James Joyce opplevd å få bøkene sine forbudt solgt i Storbritannia. Hemingway ønsket ikke å risikere det samme. Han var dessuten på nippet til å gifte seg med journalisten Martha Gellhorn, som boka er dedisert til, og han trengte pengene.

For whom the bells tolls. Dette er omslaget til min utgave fra 1950. Sannsynligvis det samme som ble brukt da boka kom ut i London 1941.