Slike historier viser at mennesker er hverandres verste fiende når verden raser sammen rundt dem..
En slags urban fantasy med flust av interessante karakterer og noen "twister" her og der. Boken har et relativt høyt tempo, og jeg vil si at den først og fremst er handlingsdrevet, men at man likevel blir godt kjent med enkelte av karakterene. Det første jeg har lest av Gaiman, men absolutt ikke siste.
Eg likte boka veldig godt. Usikker på om dette er krim, iallefall er det ei bok om einsemd og kjærleik og fyrst og fremst ei kjensleladd bok.
Boka er velskriven og eg synes det var ein del spenning i boka fram til dei bestemte seg for å reise til syden. Deretter vart det ganske forutseieleg og eg synes slutten var eit antiklimaks. I beste fall er boka eit skrekkeksempel på kor gale det kan gå når to så ulike treffes. Når det gjeld Jonas Eckel er det uvisst kva han er i stand til, men ho på sin måte og han på sin, så var det ikkje så veldig mange utvegar kanskje?
Gru-gleder meg til denne! Husker jeg så deler av filmatisering i svart/hvitt da jeg var liten/ung. Var en scene der jeg syntes var veldig ubehagelig. Spent på hvordan det oppleves i tekst og hvordan det oppleves når jeg nå er en god del eldre..
En morsom røverhistorie rik på humor og artige karakterer som man blir glade i.
LEST FERDIG
Leste denne i romjula 2022, og dette skrev jeg om den på min bookstagram-konto @jordmorhanneleser den 31/12-22:
«Denne boka og en boks med lakriskuler fikk jeg av sønnen min til jul i år. Starta på boka 1.juledag og ble ferdig i dag, årets siste dag. Jeg er glad jeg ikke hadde satt opp liste over årets beste leseopplevelser enda, for denne gikk rett inn der. For en fantastisk bra bok. Godt språk, poetisk og vakkert. Flotte beskrivelser av natur og dyreliv i Finnmark. Beskrivelser av livet på midten av 1800-tallet med sine normer og regler og ikke minst arbeidet for å klare å ha mat nok og husly til seg og sine. Evner som går i arv, Guds ord og overtro hånd i hånd. Og så er det kjærligheten, så vanskelig men likevel så sterkt mellom disse to som er bokens hovedpersoner. En forbudt kjærlighet som likevel leves ut, fordi det ikke er mulig å holde tilbake. Gleder meg at det er varslet at dette skal bli en trilogi!»
Møtte forfatteren på et bokbad av henne holdt av Norli Kremmertorget her i Elverum i slutten av april i år. Veldig interessant å høre hvordan hun har jobba med boka. Hun har lest i kirkebøker og gamle protokoller av alle slag. Spennende! Da jeg fikk signert bøker av henne, sa jeg at jeg gleder meg veldig til oppfølgeren. «Det gjør jeg også», svarte forfatteren blidt! Artig!
Veldig interessant hvordan man opplever historier så forskjellig. Enig i at det er dystert og mørkt, men jeg synes nok likevel det er en ganske stille historie. Det som nevnes av kannibalisme føltes veldig kortvarig ut for min del.
Jeg leser Anna Karenina akkurat nå. Jeg har Bokklubbens utgave fra 1996. Oversetter er Erik Egeberg, og ettersom jeg kan forstå så gjorde han oversettelsen på -70-tallet. Mulig han kan ha gjort noen språklige endringer til denne utgivelsen?
Uansett så synes jeg det går veldig fint å lese, det flyter lett og jeg synes slettes ikke det er så tungt som mange har sagt. Selv ikke med mange navn å forholde seg til. Det er en historie man kan bli litt hekta på!
HAR LEST FERDIG:
Her er min kommentar om boka som jeg la ut på min bookstagram. Heter @jordmorhanneleser der, om noen vil følge.
Verden, slik vi kjenner den, har falt sammen. Alt dyreliv er borte, det samme med vekster og planter. Bare havet og noe skog står igjen. Boka følger far og sønn mens de vandrer i det som synes som en evig forflytning, mens de prøver å finne noe å spise så de kan overleve enda noen dager. Det finnes andre overlevende, men man kan ikke stole på noen. Forfatteren beskriver godt den dystre vandringen gjennom dødt landskap og tomme byer. Boka handler stort sett om det nære forholdet mellom far og sønn. De kommuniserer enkelt, både ift innholdet i det de sier og ift antall ord de sier til hverandre. De er sultne og redde og de fryser og er sjuke. Ingen tv eller nett eller annet de kan snakke om. Det føles veldig passende og naturlig at forfatteren har laget så enkle samtaler mellom dem, for hva ellers skulle de snakke om?
En underlig, grusom og fin bok. Boka har et rolig tempo, men drives allikevel frem av en underliggende uro og mystikk som i alle fall fanget (og fenget) undertegnede. Dette er mørk materie og anbefales for dem som er på utkikk etter en mystisk, mørk og dyster versjon av en oppvekstroman.
God bok som belyser tvangsflyttingen av samer på 20-tallet (1919) og fremover på en "usminket" og nøktern måte. Vel verdt å lese, men vær obs på at det ikke er en "typisk" sakprosabok, men snarere en kronologisk samling historier om noen av familiene som ble ofre for tvangsflytting. Personlig hadde jeg satt pris på om boken var enda litt mer "skjønnlitterær" i stilen mtp. dramaturgi og driv, men samtidig vil nok bokens tidligere nevnte nøkternhet være noe av appellen for andre lesere enn meg.
Jeg er ca halvveis i boka. Skal ikke gå inn på handling siden kanskje ikke alle er like godt i gang, jeg har bare lyst å si noe om kommunikasjonen mellom far og sønn. Den er veldig begrenset sånn ift ord. De bruker få ord, mye bare enstavelse, da de snakker med hverandre. Samtalene er også korte. Jeg tenker litt sånn at kanskje er det fordi det ikke er noe å si. Verden er i oppløsning, det er ingen form for tv/nett/lesing som gjør at man har noe å snakke om. Man vil bare overleve. Og da blir samtalene preget av at det kun er sult, frykt og at man er sliten, som det snakkes om. Noen av dere andre tenkt på kommunikasjonen dem i mellom?
Nå meldes det at forfatteren McCarthy er død.. det var litt spesielt akkurat nå når vi skal samlese «Veien».. Han var heldig og fikk leve lenge, men er nok mange som gjerne skulle ville opplevd flere bøker fra han har jeg skjønt. Jeg har aldri lest noe av han.
4,5 på terningen burde vært et alternativ her. En koselig og morsom roman som ikke kjedet meg et sekund, og i så måte leverte som bare rakkern på underholdningsfronten. Konkret og effektiv språkbruk, som for meg personlig gjør boken meget lett å lese. Her finner du ikke en halv side med skildring av venstre mansjettknapp på en av bokens to hovedpersoner (hvilket i min bok er udelt positivt). Dette er en perfekt bok om du vil ha en pause mellom tyngre mer alvorstunge romaner, eller om du trenger et pusterom mellom krimbøkene.
Entusiastene Jakob Fort og Mikail Adampour (ja, den familien!) har startet et lite "annerledes" forlag. I stedet for at forfatterne får honorar, så går hele overskuddet etter produksjonskost til et veldedig formål. Jeg synes dette er veldig kult. Mikails søster Mina har skrevet en liten nydelig diktsamling der Naturen er fortellerstemmen. Dette er også tittelen på boka, og dette er forlagets første utgivelse. Mina har bestemt at hele overskuddet skal gå til Natur og ungdom sitt prosjekt for Førdefjorden. Gå til speilforlag.no hvis dere vil vite mer. :)
En utrolig historie, formidlet på en måte som gjør at den kan være en inngangsport til litteratur om andre verdenskrig og Holocaust for mange som normalt sett ikke ville ha lest om disse temaene. For min egen del er tegneserieformatet noe som hjelper til med å distansere seg litt fra de grusomhetene som ble utført av nazistene. Samtidig er kanskje tegneseriestilen og fraværet av farge med på å understreke alvoret. Man tar ikke feil av Maus og Marvel.
Norli har valgt å forsøke å samle inn egne terningkast til bøkene, så avtalen er avsluttet. Vi har ikke en tilsvarende avtale med andre.
En meget underholdende fantasy som utspiller seg under Napoleonskrigene. Boken har et godt driv og fine karakterer som man raskt blir glade i. Beskrivelsene av forholdet mellom Laurence og Temeraire bidrar godt i så måte. Vanligvis er jeg ingen kjempefan av slagscener/actionsekvenser, men i denne boken kjedet de meg ikke ett sekund.
Takk for at du sa fra om dette!
Google tilbød seg å "auto-optimalisere" annonsene, dette hadde jo litt irriterende konsekvenser.
Jeg har nå skrudd av denne funksjonen, og fjernet annonsene på topp og bunn.