Bokelskere.no

Eg likte boka godt. Minte meg littegrann om Fuglane. Eg likte einsemda og språket og den mystiske historia som på ein måte enda med ein open slutt.

Jeg har vært litt til og fra da det gjelder deltagelse. Det siste året har jeg vært mest fra. For min del bunner nok det i at jeg laga egen bokkonto på instagram og bruker den aktivt. Der er jeg også med i flere lesesirkler. Så her inne er jeg nå nesten bare for å legge inn bøkene jeg leser. Jeg synes det er veldig synd om denne boksirkelen legges ned, men samtidig er jo jeg en av de som ikke hjelper til å holde den i gang, så sånn sett skal ikke jeg bestemme noe rundt dette..

Ser at det er jeg som har foreslått den. Må
Innrømme at jeg ikke har klart å vente; leste den i juni. Men kan likevel bli med på diskusjon!

Dette er en vanskelig bok å beskrive, men i mine øyne (og i mitt sinn) er den et slags familieportrett med en ramme av mystikk tatt av en fotograf med lun og god humor, samt en sunn interesse for populærkultur. Jeg raste gjennom boken (i min verden er det en sjeldenhet å lese en roman på under en uke), så det er ingen tvil om at jeg ble underholdt.

I likhet med forrige bok av Veie-Rosvoll ("Tonefall") kan man virkelig merke skrivegleden og skapergleden i dette verket. Det er en passasje i boken som tar for seg filmografien til Sigmund Thorngård hvor dette virkelig skinner igjennom, og som i stor grad bidrar til å gjøre dette universet "ekte" for meg som leser, og som i tillegg får meg til å tenke på forfatteren som en slags litterær variant av Sir John Johns fra "The Dukes of Stratosphear". I tillegg er det en del "påskeegg" her for dem som har lest "Tonefall", som i alle fall jeg satte stor pris på.

Og den slutten da...

Følger opp "A Deadly Education" på en fortreffelig måte, og jeg gleder meg til å lese den siste boken i trilogien. Synes Novik har kokt i hop en fantasybok litt til side for det "typiske", og at hun i tillegg skriver godt og tidvis humoristisk selv om handlingen til tider er ganske så dyster. Selv om denne serien er veldig annerledes fra de andre bøkene hennes, vil nok språket og stilen gjøre at man kan nikke gjenkjennende også til disse bøkene (om man har lest Novik før).

Det er fortsatt som et slags Harry Potter-univers, men med elever som går med chokere og sort neglelakk (i overført betydning). El, som er hovedpersonen her, er en karakter man etter hvert blir glad i. Og man setter pris på hennes sarkastiske og galgenhumoristiske vesen. Og bare så du er advart; om du leser denne boken så er du omtrent "nødt" til å lese den siste.

Spenningsroman for folk med sans for det paranormale. Synes boken har et godt driv, gode karakterer og fine miljøskildringer (som også bidrar til at man setter pris på at handlingen er lagt til en liten plass i Trøndelag). Bare lokaliseringen og miljøet i seg selv gjør at denne boken skiller seg litt ut fra andre ungdomsbøker, lagt til hovedstaden (ikke at det er noe galt i det, men forandring fryder).

Infantilt og jævlig, men tidvis hysterisk morsomt. Det er ikke stor litteratur i det hele tatt, men for noen kan boken sikkert funke som et avbrekk mellom to store romaner av litterære giganter (eller bare mellom to "vanlige" bøker.
Det er en særs lettlest, om enn grotesk, voldelig og ellers usmakelig liten bok som tar for seg to brødres tur til sin legendariske onkel (legendarisk pga. hans egne fordums eskapader). Underveis tar de knekken på diverse folk, på meget varierte måter.

Kort bokomtale: Søppel, men ganske fornøyelig søppel.

Eg har alltid fleire bøker som eg vekslar mellom, men kanskje ofte ein roman, ei novellesamling og ei fagbok. Kjem eg over ei bok eg likar ekstra godt, les eg ho som oftast ferdig utan å veksle mykje mellom andre bøker.

Udødeleg bok som for evig og alltid vil vere aktuell. Heilt grunnleggjande for å forstå mennesket. Samstundes som boka er så djup, har ho eit driv som nærmast gjer ho til ein kriminalroman.

Lesverdig bok på grunn av rike skildringar og godt språk. Boka har tidvis preg av magisk realisme, fordi Madame Bovary lever i ei fantasiverd. Eg synes boka er uhyggeleg og skremande, kanskje fordi dei som fortener lukke, må lide, medan andre får alt utan å betale for det.

Ei av dei beste bøkene eg har lese. Intens kjærleikshistorie som går til djupna i menneskesinnet. Tragisk, men samstundes vakker. Landskapet på dei engelske heiane passar perfekt som ramme.
Nynorsk er den ultimate målforma.

Kan ikkje gje anna enn terningkast 6 til denne boka. Samtidig er det ein prestasjon å lese seg gjennom ho. Eg trur kanskje Forbrytelse og straff traff meg djupare, men eg veit ikkje før det har gått meir tid. Som motvekt mot alle reality-program og alskens krim er dette å skyte spurv med atombombe, kanskje sprenger du deg sjølv samstundes, eller du døyr årevis seinare av etterskadene. Med du meinar eg den du trudde du var.

Glimrande bok som eg las på 1-2-3. Passe sær og psykologisk, med godt driv. Melankolsk og tilbaleskuande. Godt språk.

Hei! No hugsar eg ikkje detaljar, berre at eg likte ho. Aldri tenkte eg at berre slekta til Hoem kunne hatt interesse av det han skreiv om. Bonderomantikk veit eg ikkje, men boka er no iallefall fri for erotikk og "sånt for nåke". Eg likte alle bøkene i Hoem si slektskrønike, og kanskje best Jordmor på jorda.

Kvæven skriv framleis poetisk og god nynorsk. Han skildrar vekselvis frå dyre- og naturperspektiv, og frå den tilsynelatande meiningslause krigen som har vart så lenge at det er uklart korleis det heile begynte, og i alt dette eit tredje perspektiv, menneska som lengtar, prøvar å halde på det som gjer dei til menneske, drøymer om det som ein gong gjorde dei lukkelege. Boka er driven av ei ytre handling, persongalleriet er stort, kanskje fordi mange må nemnast slik at mange kan døy, og eg er klar over at denne fyrste delen gjerne måtte vere slik, for å legge grunnen for del 2 som skal kome. Las ho ut på nokre få dagar, fordi ho var spanande, lettlest og djup.

No har eg lese ut boka. Det er lagt opp til at det kjem ein del 2. Eg gjev boka terningkast 4 eller 5. 5 fordi ho er så god at eg las ho ut på nokre dagar. 4 kanskje fordi det er stort persongalleri, og at det er veldig mykje ytre handling i form av action. Samtidig er det litt tidleg å gje ei vurdering, då denne fyrste delen var nødvendig for det som skal kome i del 2. Eg endte opp med terningkast 5 i bokmeldinga mi her.

Eg reknar med at ein del no snart er ferdige å lese den heilt nye boka til Tore Kvæven. Eg har 40-50 sider att. Synes boka skil seg veldig frå Hard er mitt lands lov og Når landet mørknar, men det som er likt er den poetiske nynorsken og skildringar vekslande frå dyre- og naturperspektiv til menneska sine sysler, som då på ein måte blir ubetydelege, men også meir dyrebare på same tid. Andre med innspel?

Dette er mest sannsynlig litteratur som går langt over hodet på meg, men for meg personlig er det ikke spesielt høyverdig lesestoff. Jeg blir snarere provosert av en heller skeivfordelt ord per side-ratio, som i størst grad får meg til å tenke på miljøet. Jeg er veldig glad i den fysiske boken, men i enkelte tilfeller (les: dette tilfellet) kunne man holdt seg til en digital utgave. Jeg får også litt vondt av alle dem som får sine verk underkjent av kulturrådet.
Boken får en ekstra prikk på terningen pga. det flotte gule omslaget, men dette var virkelig ikke noe som traff meg.

Spennende thriller ispedd en god dose kritikk rettet den norske stat og oljeindustrien, mht. deres virksomhet i u-land. Synes Hanssen skriver med sitt sedvanlige driv, og det samme enkle, men gode og presise språket vi kjenner fra hans bøker i Elli Rathke-serien.