Den vanlige vennegjengen feirer nyttår sammen. Denne gangen et avsidesliggende sted i Skottland. Da en gjest forsvinner for så å bli funnet drept, har et hinsides snøvær satt inn, og politiet har ingen mulighet til å hjelpe, og morderen går løs blant dem.
Fascinerende karakterer og vekslende dynamikk mellom dem. De ansatte har mørke hemmeligheter, men det har også de aller fleste gjestene.
God krim, og både morder og offer ble holdt skjult nesten til slutten. Anbefales!
«De kaller meg ulven» av Zeshan Shakar.
Den navnløse hovedpersonen vokser opp i Oslo med norsk mor og pakistansk far. Mora har en datter fra før, som flytter til faren grunnet hetsen hun blir utsatt for. Å mikse to kulturer er ikke enkelt, noe hovedpersonen stadig føler på. Han er for mørk til å være ekte nordmann, og for lys til å være pakistansk. At faren aldri lærte ham urdu, er heller ikke bra. Faren forsvarer seg med at han hadde en jobb å passe.
Som voksen, har han selv funnet kjærligheten og blitt far. Foreldrene er skilt. Moren har flyttet tilbake til Finnmark, og faren har kjøpt enveisbillett til Pakistan.
Lettlest og nok en god og interessant bok fra forfatteren. Boka fikk nettopp Bokhandlerprisen.
19 år gamle Lucy kommer til New York som au pair fra en karibisk øy. Mariah og Lewis har fire jenter, som Lucy får ansvaret for. Hele familien ligner hverandre på en prikk, synes Lucy. Bleke og lyshårede, vellykkede og privilegerte. Alt Lucy ikke er.
Det hele blir en dannelsesreise der Lucy blant annet oppdager at det ikke nødvendigvis er varmt ute selv om solen skinner. Luksus som innlagt vann og sitt eget private bad, er også nytt, men mer behagelig enn den iskalde vinteren.
Vi får innblikk i Lucys trøblete forhold til moren, hennes nye venninne, Peggy, og mennene som etterhvert fyller livet hennes.
Lettlest, velskrevet og interessant bok med et ganske annet syn på ting enn vi har på den nordlige halvkule med våre fire årstider.
Mungo vokser opp i Glasgow som yngst av tre søsken. Broren, Hamish, er en bølle og slåsskjempe av rang, søsteren, Jodie, er smart og eslet for store ting. Mo-Maw er moren som er mer opptatt av flaska og menn enn ungene, så det er Jodie som tar seg av Mungo.
Han er en nydelig gutt, men uhyre nervøs, og har ingen venner. Så møter han James, og de to forelsker seg. Det er selvsagt totalt uakseptabelt. James er katolikk, Mungo protestant, og homofili er som dødsdom å regne.
Mo-Maw sender Mungo på telttur med to voksne menn for å gjøre ham til et skikkelig mannfolk. Turen får uante konsekvenser for hele familien.
Nok en oppvekstroman fra Glasgow fra Douglas Stuart, og den er nesten like god som «Shuggie Bain.» Anbefales.
Lukket rom mysterie med miss Marple.
Altfor mange karakterer å holde styr på. Rotete. Mulig den er bedre på originalspråket.
Året er 1158. Marie er 17 år da hun som uekte barn av kongelig byrd, blir sendt i kloster. Ikke som vanlig nonne, men som priorinne. Hun er stygg, mer på høyde med en mann, ja rett og slett mannhaftig. Tantene hennes var alle krigere, og hun mangler ikke styrke selv heller.
Selv om hun savner elskerinnen Cecily og hennes kjære dronning, Eleanor, går hun inn for sin nye tilværelse med den hensikt å gi søstrene et bedre liv. Under hennes styre skal de trives og klosteret utvide sin horisont. Kvinnen er ikke der svake kjønn i Maries øyne.
Interessant og annerledes. Den engelske utgaven er nydelig skrevet.
Pete jobber i Kystvakten og en dag redder han Beth, som har hoppet fra broen. Han føler en umiddelbar nærhet til henne, og blir raskt dratt inn i familien hennes, som er litt av en gjeng. Pete har selv en mørk hemmelighet, og den eneste som kjenner den, vendte seg fra ham i avsky.
Forholdsvis forutsigbar med litt i overkant mye drama på alle kanter.
I tillegg virker oversettelsen å være elendig, og den burde hatt en ny runde i språkvasken, b.l.a grunnet navn brukt på feil sted etc
Absolutt ikke på høyde med Samartins tidlige utgivelser, dessverre.
Forfatteren er født på Sri Lanka, som er farens hjemland. Moren er japansk. De første leveårene bodde de på Sri Lanka, noe han husker lite av. Hans første minner er fra Japan, der familien bodde fram til han var seks år. Neste stopp ble Norge og Ås.
Boka omhandler forfatterens møte med landet langt nord. Ås viste seg å være et godt sted å vokse opp. Selv om familien var annerledes enn resten av innbyggerne på 80-tallet, var det på en måte mer nøytralt enn det Sri Lanka og Japan hadde vært. I Japan var de for mørke, på Sri Lanka for lyse, og forventningene til oppførselen deres var vanskelig å forholde seg til. På Ås derimot, var det mange som gjorde mye for at familien skulle føle seg integrert og velkommen.
Selvsagt blir rasismeproblematikken i Norge belyst. FrP og Arne Myrdahl, Benjamin Hermansen, 22. juli, og også internasjonale hendelser som 11. september og drapet på George Floyd.
Det er en liten bok som rommer mye, og den anbefales å få med seg.
Linn forteller om tiden hun bodde i Paris. Hun var 16. Året var 1983. Hun fikk egentlig ikke lov av moren til å dra.
Stedssansen til 16-åringen var lite å skryte av. Hukommelsen likeså. Hun husket ikke navnet eller adressen til hotellet, så hun havnet hos den middelaldrende fotografen, A.
Førti år senere, nøster forfatteren opp i sin egen historie, og prøver å begripe hvem hun var den gangen.
Nøkkelord er skam, avmakt, lyst, glemsel, makt.
Boka er lett springende, og noe gjentakende, men ganske lettlest. Hadde muligens likt den bedre hvis jeg ikke allerede hadde lest «Samtykket» av Vanessa Springora, som har samme tema.
Lowen blir vitne til en uhyggelig ulykke og møter Jeremy, som redder dagen hennes. At de skal i det samme møtet dagen de møtes, kommer som lyn fra klar himmel. Lowen er forfatter, men ikke spesielt vellykket. Moren har akkurat dødd, og etterlot seg kun gjeld. Møtet med Jeremy blir vendepunktet i Lowens liv. Jeremy er gift med den suksessfulle forfatteren Verity. Hun har blitt invalidisert etter en bilulykke, og nå vil Jeremy at Lowen skal fullføre de tre siste bøkene i serien til Verity.
Blakk som hun er, går Lowen med på det. Pengene hun kommer til å tjene, er mer enn hun kunne håpet på.
Kontoret og hjemmet til Verity er kaotisk, og i Vermont, så Lowen, som er New York basert, flytter inn. Midlertidig.
Blant papirene til Verity, finner Lowen et manuskript som er ukjent for alle, unntatt Verity selv, og nå Lowen. Det er en selvbiografi, og desto mer Lowen leser, jo mer bekymret blir hun. Hvis Jeremy leser dette, kommer hans kjærlighet til Verity dø.
Det er drama, ulykker, og dystre hemmeligheter involvert, og selv om det er en ungdomsbok, blir jeg revet med. Slutten var litt forutsigbar på en måte for min del.
Iflg Ibsen selv er dette hans hovedverk, noe omfanget kan tyde på, men det blir for ujevnt og altfor mange karakterer å holde styr på for min del.
Kort fortalt er det keiser Julian vs Jesus, og sistnevnte har vært død lenge.
Sjalusi og galskap griper keiseren, og venner og folkets hyllest går tapt i kampen for verdensherredømme.
Forfatteren skriver om sin egen familie, som var uendelig stor, men som krympet år for år. Hennes far var en av syv søsken, men kun han fikk barn, og kun ett. Flere av søsknene døde av tuberkulose, i tillegg til at hans far etterlot seg stor gjeld etter sin tidlige død.
Forfatteren har måttet dikte mye, for det er ikke flust med informasjon å finne. Fotoalbum og dødsattester sier jo ikke alt, men et innblikk får vi.
Interessant og godt skrevet.
Sakprosa om vårt uerstattelige organ; hjernen.
En uhyre interessant bok om hvordan hjernen fungerer.
Som kommunikasjon, personlighet, følelser, hukommelse, gjenkjennelse, tolkning, valg, og avhengighet.
Myter blir avlivet, og fakta levert på tydelig og lettfattelig vis.
Nobelprisvinner May-Britt Moser, har også vært involvert, og hun har også skrevet forordet.
Ble ikke helt overbevist. Mange av de samme situasjonene sett fra ulike synspunkt, som ikke ga meg noe. Kjedelig egentlig.
Boka blir jo hyllet verden over, og den står på 1001-lista, så ikke ta mitt ord for god fisk…
Handlingen er lagt til en videregående skole i 2017. Elevene er tredjeklassinger, og alle har de sitt å stri med.
Max, som er smart og reflektert, men som ikke kommer seg ut av senga.
Daran, vil bli jurist, men har en gjeng å ivareta utenom skolearbeidet.
Rebecca, som er livredd etter en hendelse på lekeplassen.
Carina, som har funnet Gud.
Nahid, som må sette familien først.
Mouna, som aldri skal være fattig mer etter endte studier.
Emily, som skal bo i nærheten av foreldrene til evig tid.
Og midt i alt, Anette, læreren som vil redde dem alle, og få dem gjennom skolen, koste hva det koste vil.
Forfatteren fulgte alle disse i et år, og boken gir et unikt innblikk i det å være ung i Norge, og hva en lærer kan bety.
En utrolig god og interessant bok. En hyllest til den spesielle læreren vi alle har hatt en eller annen gang gjennom skolegangen.
Grafisk sakprosa om Holocaust.
Forfatteren intervjuer sin polske far om krigen og får vite hvordan han og kona havnet i Auschwitz.
Som tittelen sier, er menneskene, i hvert fall jødene, framstilt som mus, mens tyskerne er avbildet som griser.
Sterk historie, og den når nok også et annet publikum enn «vanlige» bøker med samme tema.
På 1800-tallet, men også et stykke inn i det neste århundre, var det ganske vanlig i enkelte kretser med særs intime vennskap mellom likekjønnede.
I denne boka har forfatteren tatt for seg 14 slike vennskap/forhold. Forretningsforbindelser, musikere, forfattere, og billedkunstnere.
Noen av parene som er nevnt: Edvard Grieg & Frantz Beyer, Synnøve Finden & Pernille Holmen, Bjørnstjerne Bjørnson & Clemens Petersen, Marie Høegh & Bolette Berg.
Veldig interessant om veldig kjente og mindre kjente kunstnere.
Leses i Readygoread #sakprosaseptember under temaene LGBHT+ og nynorsk.
Bjørk er terapeut, har jobbet med narkomane, men nå har hun bare en liten gruppe menn med sinnemestringsproblemer å ta seg av. Helt til hun får en telefon fra en tidligere klient. Bjørk har ikke tenkt på Azora på flere år, så hun stusser da hun ringer. Hun trygler Bjørk om hjelp, men Bjørk er avvisende. Gi dem lillefingeren, og de tar hele armen. Hun orker ikke å forholde seg til rusmisbrukere mer, men hun går allikevel med på å møte Azora, da hun nevner Bjørks mareritt. Mareritt ingen andre vet om.
Like etter at Bjørk ankommer det avtalte stedet, hopper Azora fra taket på bygningen, og havner nesten ved Bjørks føtter. Død som ei sild.
Da politiet oppsøker Bjørk noen dager senere, blir mysteriet enda mer intrikat. Det viser seg at Azora hadde et bilde av Bjørk på seg da hun hoppet.
Lettlest med psykologiske innslag, men synes den er litt rotete, og denne Bjørk er jeg litt usikker på…
En uhyre viktig, lærerik, sjokkerende, og velskrevet bok om kvinners «usynlighet» i samfunnet. Det aller meste vi har rundt oss, er tilpasset mannen, og kvinner lider under det, dør også i enkelte tilfeller.
Forfatteren tar opp en rekke temaer i boken. Alt fra snømåking til behandlingen av kvinner i arbeidslivet.
På sitt verste er boka deprimerende; ikke fordi den er dårlig, men pga enkelte temaer og uviljen til å gjøre ting bedre/lettere for 50% av verdens befolkning!
Les og lær!
Molly er i midten av 20-årene, bor med bestemoren, og er stuepike på et av byens finere hoteller. Hun er også noe helt eget. Molly følger alle regler til punkt og prikke. Hun elsker jobben sin, men hun skjønner seg ikke på andre mennesker. Før bestemoren døde, kunne hun forklare Molly ting hun ikke forstod, men på egen hånd er Molly et lett bytte.
Den dagen hun låser seg inn på en av suitene, hos stamgjestene, herr og fru Black, endres livet hennes totalt. Molly finner Charles Black død på soverommet, og ikke lenge etter blir hun mistenkt for å ha myrdet ham.
En skikkelig god bok med en veldig interessant hovedperson.