Bokelskere.no

Jeg holder på å lese den nå, og koser meg med hvert øyeblikk. Den er utrolig detaljert og godt skrevet, og som du sier veldig spennende. Boken har gjort meg enda mer fascinert av Det Gamle Egypt enn det jeg var fra før, og jeg gleder meg til å lese videre.

Nettopp ferdig med den, og synes den var knallbra. Jeg har lest en del av Jo Nesbø før, men dette synes jeg er en av de bedre.

Litt for forutsigbart og "det går bra til slutt". NÅr det er sagt, synes jeg det er en bok med mange moralske dilemmaer til ettertanke.

Jeg er også litt stolt over å ha lest Anna Karenina, men er uenig i at språket var tungt. Jeg ble faktisk overrasket over hvor greit det gikk å lese Tolstoy, og hadde trodd at språket skulle være vanskeligere å komme seg gjennom. Det som derimot var tungt var å holde styr på alle folkene i boken, for han bytter mellom å bruke fornavn, etternavn, kallenavn eller en eller annen tittel, og det var til tider meget vanskelig å huske hvem som var hvem.

Men nå skal det sies at jeg kun har lest en oversatt utgave (på engelsk). Språket kan nok være tyngre på russisk eller i andre oversettelser.

Det er ikke så mange bøker jeg føler stolthet over å ha lest. Skal jeg si jeg er stolt av noe er det min evne til å velge ut gode bøker å lese. Det er ikke ofte jeg leser bøker jeg ikke syns er spesielt gode, og det er ofte jeg kommer over nye favoritter. Man vet jo aldri om man kommer til å like en bok, men som regel treffer jeg bra. Jeg vet dermed også hvilke bøker som ikke vil falle i smak, og de gangene jeg har utfordret den bevisstheten og prøvd meg på bøker jeg ikke tror jeg vil like så har det omtrent alltid vist seg å stemme. Unntaket er vel Barnepiken.

Særdeles dårlig formidling av en særdeles trist skjebne.

Når man leser om en skjebne som Shirin-Gols, kan man ikke forbli upåvirket, men det holder likevel ikke for å regne dette som en god bok. Shirin-Gol er en kvinne som har levd et liv der kombinasjonen av karriere og barn aldri har vært det største problemet. Hun har vært på stadig flukt, blitt voldtatt, ydmyket og, ikke minst, fratatt alle muligheter til et annet liv. Det er sterke saker, og såfremt man ikke mangler all form for empati eller er usedvanlig blasert, gjør dette inntrykk. Men historien i seg selv formidles ikke godt nok. Forfatteren bruker et språk som er lite variert og tidvis slitsomt på grunn av tåpelige gjentagelser av enkeltord. Jeg irriterte meg til tider grenseløst over måten hun skriver på. Historien i seg selv er derfor bra (hvis noe så tragisk som dette kan kalles bra), men måten historien formidles på er helt bak mål.

Uff, det er mye. Men jeg trøster meg selv med at jeg enda er ung.

Jeg er flau over at jeg la fra meg Crime and Punishment i eksamensperioden (trengte lettere litteratur i den hektiske perioden) og spesielt for at jeg enda ikke har funnet den frem igjen. Ellers er jeg flau over at jeg omtrent ikke har lest en eneste norsk klassiker.

Nettopp ferdig med å høre den på lydbok, og syntes også det var en sterk historie. Veldig bra lest, og kan absolutt anbefale denne. Blir kjent med personene på en ærlig og flott måte, og kunne godt ha fulgt de videre:)

Jeg fant det ut selv nå, for jeg fikk et varsel selv:o)

Hm, kanskje jeg sovnet midt i det kapitlet....

Forresten, hvordan fikk du til å lage en slags advarsel om at det er spoiler?

Takk for tipsene, kjenner det blir litt vanskelig å vente med Gavalda nå. Men jeg skal bite tenna sammen ;)

Støtter anbefalingen fra animas. Har nettopp lest ferdig Notwithstanding og syns den var fantastisk. Selv om hvert kapittel er en egen liten historie er det en fin helhet i boken, og livene til menneskene man leser om skaper inntrykk som sitter igjen lenge. Noen historier er skjønne, andre morsomme, noen triste og noen tragiske. Noen er alt på en gang. Anbefales på det sterkeste.

Kan man lese Siste Reise uten å ha lest Vi, De Druknede først? Jeg kjøpte førstnevnte, men var ikke klar over at det var en fortsettelse.

Har hatt boka i hylla ei stund, men aldri fått startet. Så filmen i går, og det var en nydelig liten sak. Herlig, sjarmerende historie. Fikk i hvert fall lyst til å lese boka nå, men skal vente til jeg har glemt en del detaljer fra filmen ;). Har dårlig erfaringer med å lese boka og se filmen for tett på hverandre.

Erlend Loe er sær - og jeg liker det.

Jeg var fan før jeg leste denne og jeg er fremdeles fan. Loe kan skrive, han kan underholde og ikke minst kan han skremme med syke karakterskildringer. Så ta med dere skummet melk, toblerone og elgkjøtt og tilbring noen dager i skauen. Utvikler dagene seg til år, da gjør du Doppler stolt (bare du holder deg i en annen del av skogen enn ham). Slutt med flinkhet, slutt å bruke penger og bygg deg en totempæl. Og kommer du deg hjem igjen fra skogen kan jeg anbefale en tur til Garmish Partenkirchen.