Jeg blir nesten trist når jeg leser innlegget ditt. Jeg elsket boken! Full av den gode, britiske humoren, full av parodier på den britiske familien. Den var sjarmerende, morsom og umulig å legge fra seg. En av mine favoritter. Følgende skrev jeg om boken etter å ha lest den:
"...dette er med andre ord et familiedrama, og boken er full av klisjeer. Det høres kanskje ikke ut som et godt utgangspunkt for en perle av en bok, men Haddons språk og skrivestil er hysterisk morsom, og alt dramaet og alle klisjeene gjør boken til det den er: en genial karikatur av den engelske familien. Den har masse britisk sjarm, og man blir glad i karakterene, til tross for alt det merkelige de finner på. George er min favoritt, hans mentale ustabilitet er både høyst underholdende, og samtidig ganske trist."
Jeg mener å ha lest et sted at den ikke kommer før 2012, men husker ikke hvor jeg leste det. Den er ikke gitt ut i Sverige.
Under boksen som heter "si hva du mener om boken" finner du en hvor det står "sitér denne boken" hvor du kan lagre sitatene som favoritter =)
With his lips clamped firmly onto hers, he probed the fleshy floor of her mouth, then moved round inside the teeth of her lower jaw to the empty place where three years ago a wisdom tooth had crookedly grown until removed under general anaesthesia.
Secondly the horse was a pasero, which in this case does not mean a ferryman but a horse which has been carefully trained not to trot but to move at a steady, undulating lope. This was the one pace at which Don Emmanuel never rode it, so it had not only a sagging back, but also the depressed, irritated and frustrated air of a natural artist whom financial straits have reduced to taking a job as a bank clerk.
Jeg kjøper som regel bøker på grunn av baksidetekst og omtaler, men fine omslag frister uten tvil. Jeg blir ekstra fornøyd med kjøp av bøker som både virker gode og er fine. Stygge omslag kan få meg til å stusse på om jeg skal kjøpe boken, og nydelige omslag kan få meg til å lure på om jeg skal kjøpe en bok jeg i utgangspunktet ikke ville ha.
Fine bøker får jeg alltid lyst å kjøpe, men på grunn av plassmangel hjemme klarer jeg som regel å holde meg til å kjøpe bøker jeg er sikker på at jeg vil lese. Men det har hendt at jeg har kjøpt finere utgaver av bøker jeg allerede har stående i hyllen. Da har den styggeste utgaven gått til Fretex eller venner/familie.
...Indians made very inadequate slaves. They would not give up their gods and preferred to starve themselves to death rather than submit to indignity. The Negroes on the other hand, being from different parts of West Africa, had no common language, so it was a simple matter to confuse them and to brutalise them into being enlightened by Christianity.
Hvis du vil lese en mer entusiastisk omtale kan du besøke bloggen min =) Jeg elsket både historien og humoren og ga den terningkast 6.
Jeg vet ikke om jeg kan kalle meg en akademiker enda, men jeg holder på med en mastergrad i Sammenliknende Politikk ved Universitetet i Bergen.
Jeg misunner folk som kan lese på bussen. Jeg må ha musikk på bussen, for lesing gjør meg kvalm. Burde nok begynne med lydbøker. Men jeg kan gå og lese samtidig. Men jeg gjør det kun om sommeren og våren. Det regner for mye om høsten, og jeg tør ikke på glatten jeg heller.
Jeg leser mye på ettermiddagen og kvelden. Ofte begynner jeg å lese etter middag og blir sittende flere timer. Hele kvelden hvis boken er fantastisk. Jeg leser på sengen, jeg leser i alle pauser, enten det er på skolen eller før jobb, lunsjpause. Med unntak av seriene jeg ser på dataen ser jeg sjelden på tv. Dermed får dataen og bøker det meste av min oppmerksomhet på fritiden (de dagene jeg holder meg hjemme i sofaen).
Det ligger en pose full av mammutbøker og venter på meg til jeg kommer på jobb i kveld. Jeg har blant annet bestilt "David Golder" av Irène Némirovsky, "Regnbuen" av D.H. Lawrence og "Jenny" av Sigrid Undset i tillegg til noen faktabøker. Det eneste problemet er at jeg ikke aner hvor jeg skal gjøre av dem. Bokhyllene mine er alltid stappfulle, til tross for at jeg tar jevnlige turer til Fretex med bøker jeg har lest, og samboeren min blir irritert når jeg kjøper EN ny bok - tenk hva han vil si til en pose full...
Denne hadde jeg helt glemt at jeg har stående i hyllen, takk for påminnelsen!
Jeg leste "The Historian" samme året den kom ut og elsket den. Jeg hadde nylig lest Dracula, så timingen var perfekt. Om jeg hadde likt den like godt i dag er ikke godt å si, men jeg er uansett spent på om Kostovas andre vil fenge.
Hei Tornerose. Jeg liker også veldig godt Paasilinna, Den ulende mølleren er min favoritt! Jeg synes Mikael Niemi er litt i samme stil, det er vel den nordsvenske/finske humoren som gjør det. Hans Populærmusikk fra Vittula er en stor favoritt hos meg og som jeg har lest flere ganger.
Nja, jeg er ikke helt "fornøyd" her, en (bitte) liten skuffelse, i likhet med Den senile landmåleren. De svarte ikke helt til forventningene. Men jeg ønsker meg fremdeles Den elskelige giftblandersken!
Jeg liker sammenligningen med Marquez betydelig bedre enn sammenligningen med Samartin. Allende har jeg enda til gode å lese, men jeg innbiller meg at hun er mer på nivå med førstnevnte enn sistnevnte.
Jeg har som mål å kun lese kvinnelige forfattere denne måneden (sist måned ble det kun mannlige), så dette er nok riktig måned å begynne med denne boken =)
Godt å høre at det ikke bare er jeg som syntes det da. Føler at en altfor viktig historie har blitt ødelagt.
Umulig å svare på, men jeg prøver likevel.
I en slik håpløs situasjon trenger man et par bøker som kan fremkalle latter. Dermed blir de to første valgene følgende:
I tillegg måtte jeg hatt minst en murstein, og den må være en som gjør at jeg glemmer alt rundt meg og lever meg fullstendig inn i historien. De færreste blir vel overrasket over følgende valg:
De to siste er favoritter jeg ønsker å ha muligheten til å lese om og om igjen. Jeg har mange flere, men må man velge så MÅ man:
Når jeg ikke koser meg på øyen med disse bøkene feller jeg nok en tåre for alle som ikke kom med, og alle jeg aldri får lest. Med mindre jeg blir reddet ;)
Jeg støtter din anmeldelse hundre prosent! Jeg har ikke ledd så mye siden sist jeg leste en bok av Douglas Adams. Plottet er så urealistisk som det kan bli, men i dette tilfellet er det ikke annet enn positivt. Alt Allan har vært med på er rett og slett råtøft. Og utrolig artig å lese om. Allan er som en apolitisk, jordnær superhelt, som er fornøyd så lenge han får middag med en (eller to eller tre) dram til. Anbefaler denne boken på det sterkeste. Bør leses av alle som trenger en god latter og som har lyst å lese en høyst original histore.
Allan svarte at han rent fysisk ikke hadde noen kontroll over hvor han befant seg, men at han ikke følte seg villfaren i sjelen av den grunn. Allan hadde alltid tenkt som så når det gjaldt troen, at når man tross alt ikke kunne vite sikkert, var det liten vits i å gå rundt å gjette.
Allan var ikke langsint. Han tok den utstrakte hånden og smilte overbærende. Derimot var han ikke enig i at det i sin alminnelighet var slik at det var bedre med sent enn aldri. Hans far hadde for eksempel blitt tilhenger av tsar Nikolai dagen før den russiske revolusjon.