Bokelskere.no

Mamma
jeg står her nå
rett opp og ned
fordi du lærte meg
å finne ut av det sjøl
ikke krabbe rundt
på alle fire og se verden
nedenfra og opp
men å reise meg
på nytt og på nytt
det er alltid din stemme
jeg hører
når jeg trenger at noen sier
sånn ja opp igjen.

Island var da de første landnåmsfolkene kom til øya, fra naturens side et mer gjestmildt land enn det er i dag. Sagaene forteller at det var store bjørkeskoger som dekket hele beltet fra fjæra og opp mot fjellene. Likevel var det å dra fra Norge til Island ensbetydende med at man forlot et land med forholdsvis gode vilkår for fe- og åkerbruk til fordel for ei øy der livsbetingelsene var mye hardere. Åpenbart gikk de første landnåmsmennene i gang med å hogge ned bjørkeskogen, ikke minst fordi de trengte trekull for å framstille jern. I løpet av det første hundreåret etter landnåmet var allerede mesteparten av skogen utryddet. Noen myndigheter som forbød innbyggerne å hogge i skogen, eksisterte ikke. I løpet av få generasjoner ble derfor Island forvandlet til et nokså skogløst land. Da også beitedyrene gikk løs på den sparsomme vegetasjonen, forsvant enda mer av det fra før tynne jordsmonnet. Dessuten hadde man, den gang som i dag, den vulkanske aktiviteten som i løpet av noen timer kunne ødelegge alt som var bygget opp gjennom tiår med slit og strev.
Til tross for alt dette var det altså et stort antall mennesker som forlot Norge og drog til Island.

Fylleangsten hadde tatt skikkelig tak,og spilte harpe på nervestrengene.

Slik det het seg at eskimoene hadde uendelig mange ord for snø, hadde Moskvas innbyggere mange uttrykk for svartebørsen. Alt, bortsett fra livets mest grunnleggende nødvendigheter, måtte kjøpes "venstrehånds". Mange slike kjøp var direkte kriminelle: Man fant en fyr som smuglet dongeribukser fra Vesten, og betalte ham et skyhøyt beløp. Andre var verken lovlige eller ulovlige. For å kjøpe et radioapparat eller et teppe måtte man kanskje skrive seg på en venteliste; men man kunne hoppe til toppen av listen "gjennom tyngde": hvis man var et menneske med innflytelse som hadde makt til å gjengjelde tjenesten; eller "gjennom vennskap", hvis man hadde en venn eller slektning som var i en posisjon til å manipulere listen. Så omfattende var køsnikingen at de fleste moskovitter trodde at ingen noensinne kom på toppen av en liste simpelthen ved å vente på tur.

Den søvnige stasjonsbygningen lå innringet av popler og lønnetrær og gjespet i morgensolen,

Gråten løsnet ofte på alle de vonde knutene som strammet så hardt til innvendig.

Du vekket alle de følelsene hos meg som jeg ikke ville skulle våkne.

Jeg skulle gjerne sagt til doktor Molan at dette med å glemme er en kompleks prosess som det ikke er mulig å styre med viljen.

Over pulten hang huet på en kronhjort som så ut som den hadde stanga seg gjennom veggen og så forundra ut over synet som møtte den.

Å velge den trygge veien gir ikke sjelen rom for utvikling. Det er når vi våger å prøve noe nytt,at vi utvikles som mennesker.

Jeg hører hjemme der hjertet mitt hører hjemme (...)

Kirsebærene henger som øredobber på de mørkegrønne trærne.

Hvis det var èn ting jeg lærte i Spania, er det at vi må kjempe like hardt mot kommunistene som mot fascistene. De er akkurat like ille.

Dette var verre enn noe han hadde sett for seg. Når han hadde tenkt på krigen, hadde han forestilt seg heltemot i farefulle situasjoner, verdig lidelse og tapperhet i motgang. Det han nå var vitne til, var voldsomme smerter, skriking, blind frykt, skamferte kropper og en totalt manglende tiltro til logikken i oppdraget.

Han er en stor mann, og store menn følger ikke reglene.

Hun følte seg ille til mote sammen med dem, som om hun var en del av et puslespill som ikke passet inn.

Men skjebnen hadde sin egen måte å føre menneskene ut på ukjente sidevegger på. Han hadde aldri trodde på dette med skjebnen før. Men noe måtte det være som styrte over menneskets egen vilje når livet skulle gå så stikk imot alle opptrukne planer.

Alle dør alene, sies det,,men å dø sånn,eller rettere sagt å leve sånn,så ensom st ingen i det hele tatt legger merke til at du derfor kanskje postbudet begynner å lure, det må være forferdlig.

Sloane sank ned på en stol og vred en lillefinger i øret, som om han sveivet seg i gang.