Bokelskere.no

"Terribly surprised" :)

Spennende, interessant og aktuell. Les hele min omtale på ritaleser.com

Denne gjorde ikke det helt store for meg. Jeg synes plottet virket spennende før jeg tok fatt på lesingen, men boka klarte ikke leve opp til mine forventninger. Synne og de andre karakterene fremstår litt flate, og vanskelig å relatere seg til. Setningene blir ofte for korte og oppramsende, og til tross for tematikk som seksuell mishandling så klarer det ikke å vekke noen følelser i meg. De samme bildene, beskrivelsene og ordene blir gjentatt litt for ofte. Boka er knappe 150 sider, så det blir litt voldsomt å skulle kombinere gamle spøkelseshistorier med klassisk ungdomsdrama og en traumatisert fortid. Det blir så mye på så kort tid at det rett og slett blir litt intetsigende.

Dette er boka for meg – står det på omslaget… «En chick lit-roman for deg som hater chic-lit»… så jeg gjøv på med stor iver. Og jada, det var mange lattervekkende situasjoner og kvikke replikker, endel betraktninger på livet som har noe for seg… men om jeg liker den? Njai – jeg liker ikke Magnhild… Jeg synes det er like irriterende med mennesker som absolutt vil være ulik alle andre, og gjør det til et mål i livet, som de menneskene som bare følger flokken og ikke gidder å ha sin egen mening. Det blir litt for krampeaktig. Men nå er jo Magnhild en oppdiktet person, og som jeg har forstått – oppdiktet nettopp for å tale disse mainstream-kvinnene og holdningene til dem midt imot. Og slik treffer jo boken. Og så lenge jeg lar meg irritere av en bokkarakter, så har jo boken gjort noe med meg – det verste er jo likegyldighet. Da har det ikke noe for seg.

Les hele min omtale på ritaleser.com

Handlingen i denne boken er utrolig spennende og til tiden kjempe-ekkel idet det jaktes nede i Oslos hemmelige nettverk av tunneler og bunkere. Boken handler for det aller meste om selve saken og etterforskningen av denne, og veldig lite utenom – som ofte gjør at spenningen dabber noe av. Litt må det jo være skal karakterene få litt kjøtt på beina, men denne gangen er det akkurat passe.

Les hele min omtale på ritaleser.com

http://www.fontforlag.com/e-bok/turistb%F8ker/106/vikingene-9788281692039.html

Denne har i hvert fall fått brukbar omtale og er ganske ny. Kom ut ifjor.

Jeg har sett de første episodene og lurer på hvorfor ikke NRK, STV og DR sammen med Islandsk TV og eventuelt flere, har laget en storstilt samproduksjon om vikingene. Men det er flott noen ser det dramatiske potensialet i dette tema, og tør satse. Spent på hvor mange sesonger de kan strekke serien og om det kan gi en stadig stigende kvalitet.

I anledning 25 år jubileumet for førstegangs utgivelse kom denne boken nettopp i ny utgave. Jeg har kanskje som de fleste sett filmen før jeg leste boken. Det er en del år siden jeg så filmen, men jeg husker den godt ennå. Romanen skuffer heller ikke. Thomas Harris forteller både effektivt og drivende. Historien har en intens nerve og mørk stemning. Karakterene er sjelden overfladiske. FBIs kamp mot tiden for å ta en seriemorder høres kanskje klisjefylt ut, men her ligger det et grundig arbeid i bunnen for fortellingen. De mange fasettene av Hannibal Lecter er like fascinerende som skremmende, men også FBI-lærlingen Clarice Starling kamp med seg selv og sin angst er gjort troverdig. Det er selvsagt vanskelig å utestenge Anthony Hopkins og Jodie Foster fra hodet mens man leser, men et såpass godt håndtverk som Silence of the Lambs tåler dette. Jeg kan lett forstå hvorfor romanen har blitt stående som en klassiker innen sjangeren kriminalthriller. Og uansett om man ikke er spesielt glad i sjangeren, så tror jeg man vil finne denne interessant.

Enig. Ja, romanen har i grunnen blitt et merkelig prosjekt som jeg på forhånd hadde sansen for, men det stoppet seg rundt side 200. Det blir nesten litt komisk når Michelet takker forlagsredaktørene for blant annet "tøffe strykninger". Lurer på hvor de kom hen :)

Igjen har Audhild Skoglund levert en flott skrevet bok om et veldig alvorlig og skremmende tema. Hun balanserer godt det faglige på en måte som gjør at det er lett forståelig uten at alvoret forsvinner.

Les hele min omtale på ritaleser.com

Underholdende og lettlest kriminalroman, med en moderne vri. Hovedpersonene var forfriskende og originale, men akkurat passe mengde noir. Håper på flere!

Dette er Gillian Flynns mest brutale, men minst engasjerende bok for min del. Slettes ikke ille krim, men historien klarte ikke å fenge på samme måte som Gone girl eller Sharp objects. Helt OK høstlesning.

What she said! Jeg synes tidvis det ble litt voldsomt med blandingen av ulike mytologier og fantasiskapninger, men det er bare småpirk. Gleder meg til oppfølger!

Dette er Frode Eie Larsens tredje kriminalroman – og først av alt må jeg si at jeg er virkelig imponert over den utviklingen forfatteren har hatt. Tidligere har jeg lest Hemmeligheten og Frostrøyk - og som dere ser var det to bøker som falt på hver sin side av min «liker-skala». Språket i begge de to første bøkene var ganske enkelt og lettvint – men som i første boken ble reddet av den fantastiske, originale historien.
Ikke vet jeg hva forfatteren har gjort denne tredje gangen, men her har jeg overhodet ikke noe å utsette på språk og skrivemåte – jeg fryder meg når jeg følger en forfatter helt fra starten, og ser denne fantastisk positive utviklingen, at han blir bedre og bedre for hver bok.

Les hele min omtale på ritaleser.com

Krim eller såpeopera? Jeg må innrømme at jeg synes denne boka var treg i starten. Det var så mye personlig om de enkelte karakterene. Nå er jo dette første bok i en serie, så det er vel naturlig at vi skal lære dem å kjenne. Men jeg var nesten sikker på at jeg leste en krimbok, og da ble det lite sak og mye personlig.
Så fikk jeg den andre boken i serien i posten, og ser at disse bøkene blir presentert som historier i krysningspunktet mellom krim og chic lit – og da skjønte jeg mer. Det er rart hva forventningene gjør med en. Jeg er jo ikke overvettes glad i chic lit, det blir for mye trivielt drama, med kjærlighetsproblemer, utroskap, fortidens demoner som spiller inn i nåtidens liv… som vi aldri helt og fullt får svar på, bare stykkevis og delt for å holde på leserens nysgjerrighet.
Les hele min omtale på ritaleser.com

Les hele min omtale på ritaleser.com
Dette er bok nummer to om Kyrre Kaupang og han blir ført stadig lenger inn i arbeidet hos Stiftelsen – denne hemmelige organisasjonen med videre fullmakter enn noen annen instans i Norge i dag.
Bokens innhold ble i dag (29.98.13) skremmende aktuell, idet flere medier avslørte at E-tjenesten har påstått hemmelige arkiver på flere hundre nordmenn. Og som i Karlssons første bok Gerhardsens testamente er dette en historie som like gjerne kan være sann og det er nettopp det som gjør det så utrolig bra. Fiktive karakterer blandes sammen med ekte mennesker – ekte mennesker i fremtredende roller – på en slik måte at man til tider kunne tro at man satt å leste en dokumentar.

Arthur Jæger, gallerist med pengeproblemer. Nå skal Mogens Lassen holde utstilling hos ham, og Arthur håper at dette skal redde ham fra problemene en gang for alle. Mogens’ bilder ligger i det øvre prissjiktet, og denne gangen har han malt noe ingen tidligere har sett.
I sitt atelier på den ærverdige familiegården i Lommedalen legger han siste hånd på verket. Han skjærer seg med barberblad på underarmene og lar blodet renne utover lerretet. Men hans tradisjonsbundne familiemedlemmer på gården setter ikke like stor pris på Mogens’ uttrykksmåte, og på utstillingsåpningen reagerer familien sterkt.
Tidlig neste morgen finner man Mogens Lassen død, drept i sitt eget atelier. Ved siden av ham ligger en ukjent eldre kvinne. Brede Monsen og Rikke Lindstad kommer kjapt i arbeid igjen etter suspensjonen på grunn av hendelsene i Forglemmegei, og må prøve å finne ut hva som har skjedd med den originale kunstneren.

Etter at jeg var nokså lunken i min kritikk av Forglemmegei, som jeg kalte en «helt ordinær krimbok» er jeg, etter å ha lest denne boken mye mer begeistret. Drivet i Nattegjest er noe helt annet og jeg klarte nesten ikke å legge den fra meg. Jeg brukte ikke mer enn ett døgn på å lese den, fordi jeg måtte plukke den opp igjen og lese mer, hele tiden!
Her er det koblinger mellom familie og utenforstående som gjør at man aldri helt klarer å skjønne hva det er som egentlig har skjedd og hvorfor, og man må hele tiden lese litt til for å forsøke å finne et svar. Intriger, gamle og nye hendelser flettes i hverandre og gir spor og villspor om hverandre, på en så elegant og nysgjerrighetsskapende måte leseren holdes på pinebenken gjennom hele boka.
Vi fortsetter også å følge Bredes jakt etter svarene på hva som skjedde i 1982, da broren hans omkom i en brann i et okkupert hus i Oslo, som startet i den første boken.

Denne likte jeg virkelig – det er herlig å se en så stor utvikling hos en forfatter fra første til andre bok og jeg gleder meg virkelig til å følge denne forfatteren framover!

Denne omtalen er også publisert på ritaleser.com

Nå har jeg lest mange bøker om 22. juli - for meg var det ikke noe nytt i denne boken. Den er ikke på noen måte en dårlig bok, men jeg velger å ikke anmelde ellerg gi noe terningkast siden jeg stort sett bladde meg gjennom den og skumleste her og der...
Hele min omtale kan du lese på ritaleser.com

Omtalen er også publisert på ritaleser.com

Det er alltid hyggelig å hilse på Kurt Wallander i Mankells bøker, spesielt nå som vi trodde det var slutt. Handlingen i denne boken er lagt til 2002 og er derfor ikke en fortsettelse fra Den urolige mannen. Heldigvis – det hadde ikke vært riktig om Mankell skulle ha tatt opp igjen tråden om Wallander, etter at vi trodde det var slutt.
Likevel synes jeg kortromaner og noveller om Kurt Wallander ikke er like bra som romanene – det er ikke plass nok til Mankells gode språk og samfunnsmessige betraktninger. Og det er nettopp det som gjør Mankell til en av de beste krimforfatterne jeg vet om.

Men for all del, jeg koste meg veldig med boka. Henning Mankell skriver bestandig godt – og denne boken er spennende fordi politiet må drive det de kaller «arkeologisk politiarbeid» idet det viser seg av skjelettet de har funnet er gammelt. Løsningen gir seg ikke selv, og jeg som leser forsto ikke sammenhengen før jeg ble presentert for den.

Så alt i alt et meget hyggelig møte med Henning Mankells Kurt Wallander.