Trur ikkje det har så mykje å seia. Seierherrene er jo kjempelang, så det kan jo vera lurt å prøva denne først berre for å sjå om stilen fell i smak! Men eg anbefalar sjølvsagt begge.
Er Nålen og Rebekka-koden i samme gate som Roy Jacobsen? Då må eg kanskje legga dei til på lese-lista mi. Fleire gode forslag?
Den har eg lest. Den var faktisk lang nok!
Fantastisk bok! Sitter igjen med tusen spørsmål, men kanskje det er det som gjer boka så bra. Skulle likevel ynskje at den kunne fortsatt eit par hundre sider til!
Eg likte og boka kjempegodt. Den er engasjerande på same måte som Drømmehjerte av Samartin syns eg. Eg må kanskje sjå filmen og, viss den er så bra. Plottet egnar seg sikkert som film. Men karakterane blir jo sjeldan det same som ein har sett for seg sjølv.
På jæren heiter det bås. Nesten det same.
På jæren seier me jysela jilt(eller skrives det gjilt?) (det tyder veldig kjekt)
Me seier framleis båmbåm! (Det betyr drops)
Eg likte og den norske oversetjinga kjempegodt! Utruleg morosam! Og eg syns eigentleg den var ganske lettlest. Det er laga film av boka, og den er bra, men eg syns ikkje filmen får humoren like godt fram som boka. Samstundes vart det ein hjartevarmande film som gav meg noko anna enn boka. Begge var gode på sin måte.
Har du lest den siste revejakta? Den er kanskje hakket meir humoristisk enn denne. Likte begge veldig godt. Kan og anbefale sukkersug av Sverre Knudsen. Ikkje heilt det same, men ville plassert bøkene på same hylle. Den er svært engasjerande.
Har du lese Norwegian Wood av Murakami? Den er litt meir tradisjonell kan ein seia. Ikkje så mykje av det overnaturlege (som eg hugsar det). Sjølv om personane er mystiske og den har den fantastiske Murakami-stemninga!
Det er sant! Kurt-bøkene er geniale. Særskild Kurtby der han blir religiøs og byrjar å snakka nynorsk!
Joda, les den ferdig! Det er den verdt altså :)
Eg syns begge bøkene var like morosame. Dei beste til Loe. Men eg har ikkje lese Stille dager i mixing part endå.
Kjempemorosam bok både for barn og vaksne! Eg var i tillegg på utstillinga av "dyr du skulle ønske ikke fantes" på naturhistorisk museum i Oslo. Det var utruleg morosamt!!
Har ikkje sett filmane, men då skal eg la det vera! Bøkene er kjempebra, spør du meg. Spanande frå første til siste side. Og akkrurat passe drama utanom krim-sakene. Eg blir glad i desse karakterane og interessert i kva som skjer med dei.
Denne kokeboka har vore mykje brukt i vinter! Super kategorisk inndeling av suppe-typar, og mange enkle variasjonsmoglegheitar. Min favoritt er spinatsuppe!
Dette er ei kjempebra kokebok for studentar! Mange sunne, raske, gode oppskrifter.
Eg høyrer Harry Potter-bøkene på engelsk lydbok for tida. Og eg må berre seia at opplesaren Stephen Fry er fantastisk flink! Det er nesten like bra som når mor mi las dei første bøkene høgt for meg og syster mi kvar kveld!
Utskudd er historien om Lewis, som i svært ung alder mister moren sin, som han elsker høyest i verden. Det hele skjer på svært dramatisk vis, og får store konsekvenser for Lewis. Faren klarer ikke å ta seg ordentlig av ham, og finner veldig raskt en ny kone. Hun ønsker gjerne å forbarme seg over Lewis, men får det ikke til. Lewis vokser opp til å bli et ordentlig problembarn, som er til bry for både omgivelsene rundt ham og seg selv. Han roter seg stadig inn i trøbbel, men får hverken forståelse eller støtte fra noen. Det er kun én person som ser ut til å bry seg om ham og forstå ham; nabojenta Kit, som også er datteren til farens sjef. Hun ønsker å hjelpe ham, men det hele virker forgjeves. Gjennom hele boka spør man seg: er det fremdeles håp for Lewis?
Dette er en mørk, sår og samtidig vakker bok. Lewis har store psykiske problemer, og det er vondt å lese hvor vondt han har det og hvor forsømt han er. Det eneste han ønsker er å bli sett, elsket og forstått, men det er det ingen som vil. De ser på ham som en slags ond byll som gjør slemme ting med vilje. Lewis vokser opp til å bli svært voldelig, og begynner å drikke i meget ung alder. Boka viser hvordan traumatiske opplevelser i barndommen kan ha store konsekvenser for den man utvikler seg til å bli.
Jeg synes Sadie Jones har et godt språk, som gjør at boka leses ut i en fei. Det er spennende og engasjerende, og ikke minst lett å lese. Hun har valgt å la oss få innsyn i alles tanker og følelser, noe som gjør at vi ser hvordan de ulike personene handler som de gjør: for eksempel hvorfor Lewis' stemor ikke tar seg av ham slik hun ønsker. Jeg likte boka veldig godt, og synes utviklingen av Lewis var spennende. Men jeg kan ikke gi høyeste terningkast da jeg synes det ble litt overdrevet etter hvert. Det skjer så mange grusomme ting, igjen og igjen, det tar liksom aldri slutt. Vi ser aldri lyset i tunnellen, alt er bare vondt, og til et punkt blir det litt for mye. Slutten synes jeg var så som så, uten at jeg skal si noe mer om det. Men in the end var dette en bok som underholdt meg, og jeg oppfordrer gjerne flere til å lese den! Forfatteren har tidligere skrevet filmmanus, så man skal ikke se bort i fra at denne historien blir filmatisert... etter hvert!