Jeg forsto setningen akkurat som deg. Dette med splittelsen har jeg ikke funnet ut av. Leser sakte og har bare kommer til side 111 av 168.
Helt enig med deg Anita - samme terningkast fra meg. Prøver å lese alle disse i rekkefølge nå - starter nå på den neste (Djevelens barn)
Pure entertainment! I like.
Interessant, spennende og tildels gripende avslutning på Polarsirkel-trilogien, men noe skurr gjør at den ikke helt topper hos meg. Jeg tenker også at dette er mer en familiekrønike enn en krim, selv om det er et krimplott i bunnen her. https://artemisiasverden.blogspot.com/2024/01/stormberget-av-liza-marklund-punktum.html#more
Jeg hørte boka på lydbok og det fungerte ikke så godt for meg med denne boken tror jeg, det er et vakkert språk, men tidvis komplisert og jeg tror at jeg ville fått et helt annet utbytte av å lese den selv. Noen av setningene var lange og kunne med fordel vært lest saktere og kanskje flere ganger. Med lydbok forsvinner noe i farta og jeg syns jeg lettere går glipp av litt her og der. Jeg syns det var et spennende nytt beskjentskap, men må nok lese den på papir for å se den for det mesterverket jeg tror den er.
Kommer du til å lese den ferdig? spurte han.
Ja. Jeg kan ikke fordra å ikke lese ut en bok.
Det er en god regel. Men noen ganger tenker jeg at livet er for kort.
En god bok om det største mysteriet som finnes nemlig døden, men den handler på samme tid om livet.
Sjekket akkurat nye medlemmer - her var det de siste dagene en lang rekke med "rare" opptegnelser, ingen bøker oppført.
Fin og underfundig, men jeg fikk kanskje litt i overkant mye "jeg kan også skrive Ole Brumm"-vibber? Kan være illustrasjonene som gjorde det, de er jo ikke så helt ulike de originale illustrasjonene til Milne.
Nettopp lyttet denne - den var ganske spennende, men ellers ble jeg noe skuffet over denne. Har lest flere av henne, og denne er ikke den beste. De innvendingene jeg har er: at den bant ikke så godt sammen historien i fortid og den i nåtid, at jeg ikke liker bruk av døde som "snakker", fra vi skjønte løsningen og til bokens slutt dro den unødig ut i langdrag, i tillegg var det litt vel mye bruk av hund som tema - et pluss er det at hovedpersonene er interessante å følge, og likeså miljøet der oppe i Kiruna.
Han trodde det var ensomheten han forsøkte å undgå. Han skjønte ikke at det var sig selv han flyktet fra. Men veien gikk videre: han var som et vandrende rovdyr, det ene stedet var like godt som det annet for ham, men han kunde ikke holde sig i ro noe sted. Veien gikk videre som det kunde falle sig, men den var alltid øde og tom. Hadde han kunnet se sig selv vilde han ha sett at han lignet en av de utallige fredløse sjeler som søker nye inkarnasjoner, i taushet, dømt til å flykte fra sted til sted, fylt av et utrettelig fortvilelsens mot; fortvilelsens mot som måtte forsøke alt.
Ingenting virker så ensomt som en stor mann gående alene i en øde gate. Og skjønt han ikke var stor, bare middels høi, virket han på en eller annen måte mere ensom enn en telefonstolpe midt i ørkenen. I den lange øde gaten med de skarpe lysene og de dype skyggene virket han som et spøkelse, en gjenganger som hadde forvillet sig bort fra sin egen verden.
Lånte med meg boken fra biblioteket i dag.
Tina går i 10. klasse og er storesøster til Erika. Erika er ikke som alle andre og det skaper til tider slitsomme situasjoner i familien. Tina føler at alle hele tiden må ta hensyn til Erika og at ingen ser henne. Ikke klarer hun å bli forelsket heller. Og Simone i klassen!? Finnes det en større bitch enn henne?!
Boka forteller ærlig om hvordan det kan være å ha et søsken som er annerledes, om sjalusi, sinne, om å gjøre ting man ikke bør, men allikevel er det rette - kanskje? Jeg likte denne veldig godt, passer flott for ungdomsskoleelever, spesielt om de må lese noe på nynorsk.
Bok mottatt fra forfatter for å lese og anmelde.
Jeg har lest denne boka av forfatter @brimibok. Boka er den første av det jeg har forstått skal bli flere bøker som skal forklare vanskelige voksne ord for barn. I denne boka er det ordet «tomrom» som forklares. Boka er retta mot aldersgruppa 6-9 år. Den er ikke veldig lang, så en som har lært seg å lese kan nok klare å lese alene, men tenker likevel den er best å lese sammen med en voksen så man kan filosofere og snakke litt sammen om teksten underveis. Det er lenge sia jeg hadde barn i denne alderen, men jeg tenker at innholdet passer godt til aldersgruppa. Det snakkes om litt vanskelige ting, noe jeg tenker er realistisk at barn opplever i virkeligheten, samtidig som det er skrevet slik at det gir en god forklaring og ikke vil virke skummelt. Fint språk i boka, fine illustrasjoner. Jeg tenker dette er en fin måte for foreldre å lære barnet sitt om ulike uttrykk og hva det uttrykket betyr i virkeligheten, uten å måtte finne ordene for det sjøl. Det er også en del etikk og moral i teksten; hvordan man skal behandle hverandre og hjelpe de som har det vondt inni seg. Flott konsept å skrive dette for barn!
En god lydbok lest av Cathrin Gram som har en stemme som er behagelig å høre på, blir spennende å få med seg neste del av boken når den dukker opp.
Boken finnes også på BookBeat og Nextory.