Jeg elsket deg. Alltid. Full som edru. Det var ikke engang vanskelig. Selv om du alltid var stridbar. Du lå i krig med de fleste, ikke minst deg selv. Men å elske deg er det letteste jeg har gjort, Harry.
Noen burde vise henne hvor stygg hun er på innsiden.
Hver dag naar jeg kom hjem fra klinikken, ventet jeg aa finne huset nedbrent og ble skuffet da jeg saa at det sto der. Naar litt av verden var gaatt under, hvorfor gjorde ikke resten det ogsaa?
Fortvilelsen grep meg. Hadde jeg virkelig ingenting aa komme med? Nei, jeg hadde visst ikke det. Ingen tilstaaelser. Ingen innrömmelser. Ingenting aa staa til rette for. Min samvittighet var ren. Jeg ble skamfull ved tanken.
Hmm. Jeg forstår at mange er begeistret for denne boka, og er fornøyd med egen innsats med å finne skurkene. Jeg er uenig. Måten Lahlum beskrev morderen på gjorde at jeg VELDIG tidlig i boka vurderte å legge den fra meg, fordi jeg var så sikker på hva som hadde skjedd. Jeg ga den likevel en sjanse fordi jeg gjerne ville bli overrasket - noe jeg ikke ble. Fremfor å være fornøyd med min egen innsats, er jeg heller misfornøyd med Lahlums innsats. Det ble til slutt så åpenbart at jeg kunne ikke forstå hva de resterende 100 sidene skulle handle om, og K2 er provoserende dum til tider.
Jeg klarer likevel ikke å gi den mindre enn terningkast 4, fordi historien er veldig god, boka er godt skrevet og det er OK underholdning.
Det er jo mer atmosfære på månen enn i disse søndagsmiddagene til far.
Nå er jeg akkurat ferdig med boka, og jeg må innrømme at jeg er skuffet. For det første har boka altfor mange usannsynlige episoder, enda flere enn i Hypnotisøren. Boka blir derfor veldig voldsom og "too much". For det andre er Joona Linna lite troverdig flere steder i boka. For meg virker det som om Kepler har kommet med en virkelig bra historie, men de sliter med hvordan de skal redegjøre for det, så derfor bruker de billige triks som at Linna PLUTSELIG, helt ut av det blå, bare får en følelse og antar noe som stemmer, uten at det senere kommer frem hva det var som gjorde at han tenkte som han gjorde. Jeg reagerer også på hvordan Penelope og Bjørn taklet situasjonen ute i skogen, og det at Pelelope hele tiden "følte" ditt og datt, som senere stemte. For det tredje er boka altfor, altfor lang. Den kunne godt vært over 100 sider kortere, det står veldig mye i boka som er svært unødvendig å ha med. Alt i alt god underholdning, men det er også det eneste. En lite gjennomført bok som jeg ikke kommer til å anbefale til andre.
Jeg må komme meg vekk, jeg kan ikke skjule meg lenger
Jeg ser et lyshåret hode duppe over parkeringsplassen, og så kommer jenta med den sprukne leppen gjennom porten i nettinggjerdet med et av badehåndklærne fra hyttene, ikke stort større en et oppvaskhåndkle, og en pakke Merit, en bok og solfaktor 120. Lungekreft, men ikke hudkreft.
Jeg har virkelig ikke den viljestyrken som skal til, har allerede lest flere av bøkene her (og deretter slettet dem fra listen)!! Hvor smart det er vil vel vise seg når eksamensresultatene kommer ...
Hvilken bok synes du jeg bør lese først? (antar at du har lest noen av dem siden du sier at jeg kan glede meg, hehehe) :-D
Vanligvis pleier jeg å være litt hemmelig når jeg er kannibal på gaten.
Selv på Radiumhospitalet hvor død er like vanlig som kneippbrød, er døden et ikke-ord. Det brukes bare ikke. Døden er overalt - i strålebunkeren, på operasjonsbordet, i cellegiftens dråpeteller, i vargtimen, i forskernes tabeller, i legenes tanker, i sykepleierens stemmebånd, i pasientens hjertekammer, i pårørendes hjertekiste, døden er nesten stofflig til stede - men borte!
Fantes det lykkelige advokater?
Å drømme er gratis.
Det finnes råtne individer.
Når det kommer til ondskap, tror jeg hva som helst om alle.
Alla dessa dagar som kom och gick. Inte visste jag att det var livet.
Hundeskitt lukterrr fiolerrr og forrglemmegei sammenlignet med barrrn!
Det er alltid ubehagelig å oppdage at noen ser på deg når du tror du er alene.