Bokelskere.no

Har lest denne for veldig lenge siden, ser plutselig at filmatiseringen går på NRK1 nå, tar den opp. Jeg var ikke klar over at den var filmatiseringen av W. Somerset Maugham sin roman, det stod ikke i programomtalene jeg har lest...men ser jo nå at det er det...en god, intense story, (Forfatteren var spesielt god til å få med "the moment of surprise" i sine noveller og romaner)...

Takk for info...det skal bli interessant, reiser alene denne gangen, men det går vel bra forhåpentligvis. Har kjøpt noen billetter på forhånd ja, men ser det er en del gratis-arrangement jeg kunne tenke meg å gå på; og der er det visst bare å køe opp...

Den har jeg hatt lenge på prioriteringslisten, lydboken er allerede lagt inn på iPhone... Leste 17.roman for noen måneder siden, kan anbefale den.

Ja, denne er flott. Vi hadde en liten meningsutveksling på den i en annen tråd

I Morgon og kveld - tar han vel også for seg dette temaet med fødsel og død, en hel livs-syklus, og slekters gang, som i Andvake. Også her med denne merkelige effekten med et uklart skille mellom drøm og virkelighet... kanskje ikke så stram i strukturen som Andvake. Når Johannes ligger og skal dø, passerer livet revy og man undres litt - er det drøm eller virkelighet? Poetisk vakkert er det i hvert fall. Er det livets båt han er i når Fosse gir oss bildet av en båt på havet, han seiler, stemningen er ikke skremmende, den er bare melankolsk vakker. Det er noe bibelsk over denne romanen også, det er navnene - Peter og Johannes, de er enkle fiskere….

(Begynte så smått å blogge litt om Fosse, men har ikke kommet lengre enn til Andvake ) .

Det kommer en bra festivaal snart nå: Kapittel 10, Stavanger. Jeg har endelig ordnet meg reise, og diverse billetter....mye bra i programmet. Ser frem til det. Noen som skal dit?

Ja, gratulerer...og enig med deg: et smart nettsted for litteratur-elskere dette. Fint å kunne meningsutveksle om bøker og få tips her...(litt problem noen ganger: å begrense tiden her inne når man har mye annet på programmet, men det er et luksus-problem...)

Veldig bra dramatisering av NRK på denne. Nå er jeg inne i en Jon Fosse periode, hadde ikke lest noe av han før jeg startet for en måned siden...han har vært lenge på prioriteringslisten og nå leser jeg alt jeg kan komme over.

Samme knappe fortettede stilen i denne også...han er drivende god til å skildre menneskeskjebner i få, men vektige ord. Det er ordene, replikkene som avslører disse menneskene, mer enn handlingene. Her var det forresten litt flere ord i denne, men et knapt persongalleri her også (fire personer)..det er ensomme mennesker som har det vanskelig med seg selv og andre. Sonen kommer hjem på en meget kort visitt og det får kanskje fatale følger. Provosert av naboen, behersker han ikke sitt temperament...det mest spenningsfylte og gripende i dette dramaet er vel likevel et foreldre-sønn forhold som fungerer så totalt dårlig. Her mangler helt kommunikasjon..realistisk er det; og man kan spekulere i hvorfor er det blitt slik, er det foreldrene eller sønnen som har sviktet? Hvorfor strekker de ikke til..Jon Fosse er god på dette med å skildre "borderline" karakterer...

Jeg leste en annen utgave, på engelsk...stort sett av nysgjerrighet på forfatteren og tids/tema skildringen. Han skriver godt, men ellers kan jeg ikke si tema og persongalleri gir meg særlig "feelgood-lese-følelse".

Jøss har dere lest den allerede...jeg venter på den. Gleder meg (Francis Meyers lidenskap er en av mine favoritter)..spent på denne, det var litt morsomt å bli konsultert av Langeland om et rosespørsmål mens han skrev også, jeg får lete og se om rosen er kommet med...)

Leste denne i engelsk utgave: The Door...den tok litt tid, var ganske spesiell og noe langdryg, men storyen var interessant nok. Språklig høy kvalitet.

Dette var sterke saker i få ord av Jon Fosse. Jeg forstår mer og mer den oppmerksomhet denne forfatteren er blitt til del. Jeg så for meg Munchs maleri Sjalusi da jeg lyttet til dette dramaet. Gjentagelsene og de korte replikkene har en suggererende effekt....om de reiser aldri så mange ganger til nye steder, nye hus, så vil nok alltid "noen komme". De kan ikke reise fra sine egne nesten syke slalusi-følelser; de tror de kan stenge alt ute og bare være alene sammen med sin kjærlighet. Men når de er alene sammen, kan de heller ikke nyte dette...for "noen" er der alltid, kommer, er imellom dem...og sjalusien rir dem og ødelegger alt fruktbart... Og hvordan ender det egentlig? Er det å gå i døden sammen den eneste måten å få være alene sammen? Slippe å vente på noen som skal komme, og "ødelegge" mellom dem?....disse to har det i hvert fall ikke godt sammen....

Nå har det gått tre episoder av denne. Jeg synes filmatiseringen av romanen står seg veldig bra. Dette kan ikke være noe lett materiale å lage film av. Er det flere som følger med på denne, og kan sammenligne med boken? Synes filmatiseringen har fått med mange viktige detaljer...jeg ser det er en fordel å kunne "bla tilbake" i opptakene og studere enkelte scener mer nøye. Ikke minst er temaene/temaet veldig viktig og taper ikke noe på denne humoristiske fremstillingen. Salman Rushdies "Sataniske vers" skal være veldig inspirert av denne.

Den skrev Miller under McCarthy-tiden, så det foregikk (foregår) slike heksejakter i vår tid også! Den er god ja...leste den i studietiden for lenge, lenge siden.

Denne har kommet i lydbok nå, så jeg har reservert den. Fra den lille omtale jeg har lest om den, virker den usigelig trist da...

Her er en annen prisvinner som fortjener litt oppmerksomhet. Han har ikke Nobel prisen da, men å vinne den franske Goncourt-prisen to ganger er jo bra. Romain Kacew (Gary)skrev vel lenge under pseudonymet Émile Ajar....har såvidt begynt på denne romanen, men føler med en gang at dette er fengslende skrevet, morsom synsvinkel å få dette fortalt gjennom denne merkelige guttens fortelling, selv om han skildrer mye trist i dette miljøet..er det da sannelig et humoristisk preg over beretningen også.

Ja, nå bladde jeg i den og ser det er en novellesamling. (Har den liggende på nattbordet, og den står snart for tur)...jeg skal lese innlegget ditt mer nøye, når jeg har lest novellene selv...jeg har også satt meg fore å lese noe av de Nobelprisvinnerne som er "ulest" hos meg.

Hmmm.... høres merkelig ut, men det er vel en slags ironi og gimmick i det der da, fra forfatterens side hvis det forholder seg slik...

Dette var interessant lesing...mange takk for referatet. Du verden, det ble da en meget spesiell seanse ut av dette, sikkert noe man vil huske godt i ettertid om man var til stede....

Ja, nettopp...synes du har valgt en strukturert og klar, enkel måte å skrive på; ikke mange klisjeer og utbroderinger her. Ser ut som du har funnet din helt spesielle, særegne stil.

Ja, den er nok smal...he,he. Ferdig med den nå, en litt merkelig sak faktisk, blir ikke helt klok på den; men jeg velger å tolke den mest symbolsk...tatt i betraktning året den er skrevet i og omstendighetene i Spania da; er nok mye man kan si både om språk og innhold her, og man ser jo klare linjer til den voldelige realisme i litteraturen som vokste frem også i USA som mønster av den mørke realismen Cela var foregangsmann for ("tremendismo"), hovedpersonen er etter min mening en model på eksistensialismens vekt på "we are our choices"...(selv om protagonisten selv mente det var den onde skjebne)