Bokelskere.no

Da blir denne omtalt i Bokprogrammet av Siss Vik, NRK2 i dag, samt en liten Basketball session på Grünerløkka. (Se Facebook, Bokprogrammet)

Vet ikke om jeg har den i samlingen min, forfatter? Jeg har lest Olof Lagercrantz: Å lese Proust (Att läsa Proust). Den har jeg notater på, men ikke "blogget" den enda.

Ja, når språket "sitter som det skal" er man langt på vei til den gode leseopplevelsen.

Ja, det gjør kanskje det...men det er litt interessant å dvele ved Proust, gjerne med repetisjoner, det hender man får en ny aha-opplevelse. Selv skal jeg dvele i lang tid om og rundt Proust, for å si det slik.

Jøss, er den morsom også...fikk den i går jeg på engelsk, den er litt murstein ja...og jeg kunne gjerne tenkt meg den i lydbok.

Venter på den DVD'n jeg fra biblioteket..ellers hadde jeg ikke tenkt å prioritere Llosa mer enn det jeg allerede har lest av han.

Ja, men det er da godt å kunne lese en slik riktig Feel-good-roman en gang i blant....

Denne fikk jeg lyst til å repetere nå, veldig mange år siden jeg leste den; men lånte en aldeles nydelig filmatisering av den, anbefales Akira Kurosawas fra 1951, mesterlig synes jeg, ikke sett den før.

Vil kanskje ikke si det så sterkt...men særlig litterære kvaliteter hadde ikke denne. Det aller viktigste i romanen er vel denne skampletten i fransk "nazi-historie":Jøder arrestert og innesperret på idrettsarenaen Vèl d`Hiv i hjertet av Paris. Naziokkupantene beordret arrestasjonen, men fransk politi og "hjelpsomme" franske tystere støttet villig hele prosjektet, barn skilt fra sine foreldre og går en grusom skjebne i møte. Romanen brakte meg for så vidt ikke noe nytt. Men vi hører en dramatisk, gripende historie, fengslende fortalt...vi får kontraster mellom de forferdelige tilstandene for deporterte jøder, og en veksling til trygg nåtid; jeg synes akkurat dette med nåtid inn i det hele fungerte bra, (f.eks den "livslange" skamfølelsen som preget Julias svigerfamilie) det er godt bundet sammen...men historien blir vel melodramatisk og nesten litt svulstig til tider; gripende og lesverdig er det for så vidt...men når altså ingen særlig høyder hva litterær kvalitet angår.... vi føler vel kanskje at vi alltid har godt av å bli påminnet krigens umenneskelige følger og det utilgivelige som skjedde....en annen liten roman som jeg leste for ikke så lenge siden, synes jeg greide å heve handlingen og grusomhetene opp til et nivå som gjør at jeg vil huske historien, atmosfæren enda bedre: John Boyne's Gutten i den stripete pyjamasen..den romanen synes jeg hadde langt større litterær verdi. Likevel, Saras nøkkel ga rom for litt reflektering og kjedelig var den ikke...men ja, noe platt...

Ja, Tiller er god...velfortjent med alle positive kritikkene. Synes både Skråninga og Innsirkling I er topp jeg; og det lille jeg enda har lest av II-ern tyder nok på topp-terning-score her også ja.

Ja, faktisk Verdensmestrene ble bare bedre og bedre utover...og jeg prøvde å drøye lesingen/lyttingen litt mot slutten..fordi jeg ønsket å være lengre i denne settingen. Og det skal sannelig bli fint å følge opp disse karakterene i flere bøker.

Verdensmestrene

Jada, alt som er utkommet i Min kamp da 5 bind, men bare så vidt skummet litt i de to første bøkene hans - Ute av verden og En tid for alt.

Ja, da er jeg helt med...jeg har også min egen term for det der...jeg "Knauser" jeg når jeg går med lydboken...men nå er alle Knauset ferdig så det blir en lengre Knausepause til neste kommer.

Fint å ta en Hamsun-periode samlet, gjorde det for 2-3 år siden jeg, hadde 8 av bøkene i lyd da, fin innlesing. Du har rett i at stemningen er noe av det vesentligste.

Romanen blir bare bedre og bedre utover...og Hauk blir et interessant fenomen, en karakter som man husker.- Og flaggstang-eskapaden hans ble ikke så uskyldig som da Emil i Lønneberget heiste søsteren Ida opp i flaggstangen; nei for Hauk fikk det mer groteske konsekvenser. Jeg føler at han er realistisk skildret, på bakgrunn av hans familieforhold....lurer på hva andre synes? Tanker om Verdensmestrene .

Ja, du gjør sikkert rett i å foretrekke boken...eventuelle filmer ser jeg alltid på som et lite "sidesprang-supplement".

Man ser det litt forskjellig, av de to er nok Jeg forbanner... min favoritt.

Høres bra ut, jeg får prøve å huske det neste opptaket også da...for da er jeg i Oslo. Filmen med Vivian Leigh erindrer jeg å ha sett ja...men det er veldig lenge siden.

Så den var bra altså...jeg har den i opptak nå, heldigvis.