Har du lest den allerede, Rose-Marie, er på slutten jeg nå....og kommer med noen tanker senere. Den passet fint å lese nå rett etter at jeg hadde lest Gjennom natten.
Ikke så godt å vite alltid for nye bokelskere...men veteranene husker det som oftest...Er for øvrig enig i vurderingen, jeg fant også Freedom noe oppskrytt.
Ja, morsom ide. Hørte på henne på Kapittel 11 jeg.
Gjennom natten ble en utrolig sterk lese-opplevelse. Med et bok-cover som passer 100% til innholdet. Det var sorgtungt å lese denne, men vakker er den. Hadde en del tanker om denne.
Jeg ser mye mer symbolikk i Proust.Men likhetene er mange...det handler om "kampen for å skrive", det å være/bli forfatter", det handler om en barndom, å være opptatt av litteratur, kunst, arkitektur det handler om forholdet til foreldre, det handler om engstelse, om seksualitet...og ikke minst "å finne seg selv" gjennom minner.
Mye er likt, i Proust sin ånd...men en del er også forskjellig. Det kan bli en lang diskusjon. På Sporet av hukommelsen på Kapittel 10 berørte en del av dette.
Grundig omtale...du verden, er den bra. Jeg har hatt den siden den kom ut, men aldri funnet på å lese den...vet ikke hvorfor.
Hva med "Jarle Klepp" bøkene av Tore Renberg.(5 utkommet til nå), vellykket filmatisering også her.
Flott blogg-post på romanen, Anita, og fine bilder du har lagt inn.
Ja, denne er en av mine favoritter...jeg ventet på en oppfølger og anmodet om det, så kom Verdensmestrene i stedet. Bra den også, men helt annerledes.
Jeg så dette mer som det man utsetter seg for ved å engasjere seg, altså bli glad i noen, og så smerten ved tapet..."lidelsen" det fremkommer, men også dette med det "positive" ved savn, sorg, tap...at det kan ha en kreativ effekt...for eksempel bli en inspirasjonskilde til å skrive. Dette så jeg som det mest sentrale.
Jeg syntes Kompani Orheim er den beste i serien....til jeg leste Dette er mine gamle dager, kanskje den er enda bedre...men de er ganske forskjellige.
Ja, han er fin novellist...bruker nesten alltid et virkningsfullt "moment of surprise" på slutten av en novelle...husker spesielt The Luncheon
Ville jeg noensinne bli hel igjen? Hadde jeg vært det noen gang? Det hjalp å elske, og det hjalp å drikke, da fløt det sammen til et slags hele. Men så våknet man fra rusen og gled fra hverandre igjen, som en frukt skåret over på midten.
Jeg telte 25 tråder på den boken...her er en av dem.
Kan godt leses separat denne ja....synes den er godt skrevet jeg. Var på boklansering av den.
Den hadde sine svakheter, men likevel - den er lesverdig.
Høyst lesverdig denne ja...ga den en god 5-er jeg. Gjorde en liten oppsummering i dag.
Har hatt den lastet på iPhone, lydbok, en stund jeg, men ikke begynt med den enda...blir neste nå, når jeg er ferdig med Den usynlige broen. Men har tenkt litt på at jeg ikke har hørt/sett så mye diskusjoner på dette siste bindet...vet ikke om det kommer av at den kanskje ikke var så sensasjonell som antatt, eller at ikke så veldig mange er ferdig med den enda. I og med at jeg har lest/lyttet de fem foregående, skal jeg i hvert fall få med meg denne også.