Bokelskere.no

Det var i hvert fall ikke kjedelig lesing...forfatteren vet å sette alt på spissen; det er provoserende litteratur, og viktige etiske spørsmål han tar opp. Jeg syntes begge romanene var interessante....(Flere tanker i bloggen )

Da er jeg endelig ferdig med denne....og har lest ditt lange gode innlegg nå i ettertid. Jeg hadde denne som lyd og "sykkelbok", men jeg tror ikke det gjorde utslaget for at denne ikke ble noen favoritt...jeg har lest flere av forfatteren, og det var bare Rosens navn jeg likte spesilet godt...slik er det, noen forfattere har man bare ikke "kjemi med". Vel, jeg fikk frisket opp en del historiekunnskaper og repetert "oppfatningen av jøden", og den historiske Dreyfus-saken -og velskrevet var den jo, men stemningen som jeg husker fra Rosens navn manglet etter mitt syn....

Takk skal du ha, det var da hyggelige ord...jeg blogger vel helst mest for å klargjøre eller repetere litt selv, men jeg synes det er fint at andre "titter innom" og har litt glede av det.

Denne romanen har 36 tråder. Her er en av de lengre.

Jeg hadde samme forhold til denne første gang jeg leste den..."ekkel" roman, men jeg følte det var nødvendig å lese den fordi noen av mine elever hadde valgt den på særemne. I ettertid har jeg lest den flere gange, og sett filmen - og egentlig funnet ut at det er en ganske viktig roman - når man ser bak volden og det grusomme; forfatteren har brukt dette bevisst. Jeg har skrevet litt om den i bloggen.

Det var interessant å høre henne fortelle om romanen på Litteraturfestivalen i Stavanger. Ellers synes jeg hennes roman Snakk til meg er en av hennes beste.

Fikk litt nostalgi....husker jeg leste mange av disse i riktig gamle dager, det var "feel-good"-bøker det. Har vel sett noen filmer også.

Uklart hva han led av...det var vel en eller annen "fantasi-arve-egenskap", jeg heftet meg ikke så veldig ved det

Jeg så for meg litt sånn "fedrenes synder" og Ibsens Gjengangere....her var jo også det moralske spørsmålet: "Skal man luke bort slike "dårlige" genetiske egenskaper"....faren var vel smertelig klar over at han hadde ført arven videre til sønnen. En parallell i Bernhard Hvals forsnakkelser (L.S. Christensen), likte den jeg....hovedpersonen her tok jo regelrett kniven i egen hånd for å stoppe arven....

Det er en stund siden jeg leste den...men jeg husker ikke at jeg stusset på akkurat det...(fordervelsen var vel total, for å si det slik)

Ja, så du likte denne du også Anita. Vanskelig å legge fra seg ja...med skrekkkblandet iver må man bare ta den i en jafs...fin opplesing hadde den også. Det er en annen lang tråd på denne her.

Fin og innsiktsfull roman ja....det er en lengre tråd på denne her.

Denne boken har i hvert fall rekordmange tråder, tror jeg telte hele 40, så det er mange som har hatt noe å si om denne...Her er en av de lengste trådene

Jeg tror Ingvild Rishøi er på vei til å befeste sin posisjon som en dyktig, innsiktsfull forfatter. Jeg er enig med Linda i at Rishøi er en forfatter verdt å "følge med på". Hun skriver meg varme og klokskap. (Jeg har noen tanker om denne novellesamlingen under "Pling i bollen" i bloggen min.)

Da er jeg ferdig med denne...høyst interessant var den, ikke kjedelig, velskrevet og mye humor i all tragedien.Bra oppleser hadde lydboken også.Det var mye underfundig i denne...og den ga jo også en fin tidskoloritt av hele 1900-tallet så å si. Mulig jeg vil gi den litt kritikk for lengden...den kunne vel vært strammet inn litt, enkelte partier fløt litt ut i lengden. Ellers vil jeg berømme karakterskildringene av flere svært fargerike, spesielle karakterer... Jeg vurderer den til en knapp 5 på terningen.

Godt sagt, Anita...du har så rett. Har en i tankene nå som har en god porsjon med humor, selv om den har flere viktige, alvorlige temaer, så er den skrevet med humor. Jeg fører den på Forslags-listen vår.

Ja, "Hvorfor"...synes du får frem dette godt...men det er da realisme, synes du ikke? Har inntrykk av at mange mennesker, mange forhold, har noe av dette i seg....mangel på kommunikasjon, åpenhet...det er mye forstillelse, man greier ikke å "møtes"...vi har vel lest flere romaner med eksempel på dette. (Var jo noe av dette i Linn Ullmann sin siste også)

Ja, den er bra...og det er 28 tråder på den boken, så mange har hatt behov for å si noe om den. Blant annet finner du en del tanker rundt den i denne tråden.

Jeg liker denne godt så langt...ikke på langt nær ferdig med den; jeg synes den har en fin humor, og det er en hyllest til "annerledesheten" slik jeg ser det...i tillegg synes jeg den har et snev av stemningen fra Murakamis Kafka på stranden - Alt i alt, mange positive sider ved dnne.

Hyggelig å høre...