Bokelskere.no

Jeg hadde virkelig aldri hørt noe som helst om denne forfatteren før jeg nokså tilfeldig snublet over denne boka nå i høst. Og når det i Bokklubbens presentasjon av boka kan leses at Gaute Heivoll har et rikt forfatterskap bak seg, så lurer jeg selvsagt på hvor jeg har vært de siste årene ... Etter å ha lest "Før jeg brenner ned", er jeg i alle fall ikke i tvil om at jeg skal lese mer av denne forfatteren! For å fortelle og skrive, det kan han!

Jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg skal karakterisere denne boka. På den ene side er den en slags selvbiografi, og på den annen side nesten en dokumentar. For det er to parallelle historier som fortelles; en om forfatteren selv og en om gutten som vokste opp til å bli pyroman. Hva var det egentlig som gjorde ham slik? Han som var så flink og snill hele tiden? Hvordan kunne han så til de grader ødelegge sitt eget og andres liv?

Det året forfatteren kom til verden i en liten bygd utenfor Kristiansand i 1978, gikk det altså en pyroman løs i Finsland. Denne pyromanen herjet rundt i en måneds tid før han ble tatt. I løpet av denne tiden skapte han stor frykt blant innbyggerne i bygda. Det ene hjemmet etter det andre brant ned til grunnen, til stor sorg for dem det gjaldt. Om vi ikke akkurat får noe svar på hva som gjorde at gjerningsmannen ble pyroman, så er det i alle fall et interessant personportrett som tegnes av en person som virkelig har eksistert. Samtidig forteller forfatteren om sitt eget liv og hva som var avgjørende i forhold til at han valgte forfatterskapet som levevei og hoppet av jusstudiet mens faren hans lå på det siste, kreftsyk og døende.

"Før jeg brenner ned" er virkelig en svært spesiell bok! Jeg ble meget fascinert under lesingen av den! Og rent litterært er dette noe av det bedre jeg har lest innen norsk litteratur! Denne boka er faktisk så god at jeg forventer at den kommer til å få en rekke priser utover høsten. Grensene mellom det faktiske og det fiktive flyter litt ut, uten at jeg egentlig la særlig vekt på dette underveis i lesingen. Forfatteren har åpenbart intervjuet mange av sambygdingene om det som en gang hendte når han har drevet reseach, men hvilke tanker mennesker som for lengst er døde gjorde seg underveis, må forfatteren selv ha diktet opp. Dette har han imidlertid gjort så nydelig at hensynet til de involverte er ivaretatt på en meget omsorgsfull måte. Det som gjør boka ekstra spennende er at både pyromanen og forfatteren har en del felles trekk. Begge er/var snille, pliktoppfyllende og flinke. Så hva var det som egentlig gjorde at det gikk så galt for den ene, mens den andre - altså forfatteren - klarte seg så bra? Kun tilfeldigheter eller iboende egenskaper hos hver av dem? Kanskje er de fleste av oss en eller flere ganger i løpet av livet en hårsbredd fra den totale katastrofe - mer eller mindre uten at vi er klar over det selv? Eller ... ?

Terningkast fem fra meg!

Dette ble nesten en sekser - virkelig nærme en av favorittene mine. Av en eller annen grunn var jeg litt negativ til boken da jeg begynte. Men fordi den har fått så mye bra omtale ville jeg gi den en sjanse. Og nok en gang ble jeg slått av hvor viktig det er å prøve nye forfattere, nye sjangere, nye tema.

Hyggelig at du også falt for boka. Jeg har vært å hørt Heivoll fortelle om boka og de bakenforliggende hendelser/historier.
En av tilhørerne var en eldre mann som satt brannvakt de urolige nettene branner herjet Finsland. Heivoll kunne fortelle oss andre at han hadde brukt han som et av sine sannhetsvitner når han jobbet med boka.

Det må ha vært en spesiell setting. Der skulle jeg gjerne vært:)

Femmer fra meg også, uten at jeg riktig kan forklare hvorfor. Jeg synes for eksempel ikke at de to guttenes historier er spesielt godt sammenflettet. Likevel: Denne deilige sommerlørdagen har jeg stort sett tilbrakt med bok under pasoll - jeg bare måtte lese videre og se hvordan det utviklet seg, både for Gaute og Dag.

Jeg har tidligere lest Himmelarkivet, som også var ei god bok, men på langt nær så medrivende som denne. Den handlet også mye om forfatterens egen tilværelse, hans research og den vanskelige skriveprosessen.

Jeg blir litt nysgjerrig på dette forfatterskapet: Er det noen av de tidligere bøkene hans som er rein fiksjon? Dette må sjekkes!

Har akkurat fått lest denne nå, og har på følelsen at "alle" andre har lest den før meg. Dermed er vel det meste sagt allerede. Jeg er imidlertid veldig enig med deg i at de to guttenes historier ikke henger så godt sammen. Følgelig synes jeg også at forfatterens historie og hans forhold til sin far tar litt for mye plass.

Historien til Dag var imidlertid fascinerende. Det er jo interessant hvordan en som vokser opp elsket og godt ivaretatt, og som i utgangspunktet har alle muligheter, ruinerer det hele både for seg selv, sine nærmeste og de andre i bygda. Jeg har vaklet mellom en firer og en femmer, og ender vel opp med en femmer under tvil. Føler meg litt generøs da men...

En spesiell bok. en grunn til at så mange liker den er nok at det ligger til rette for mye gjenkjennelighet her - både i beskrivelsen av et lite bygdesamfunn og i hvordan mennesker reagerer i møte med store prøvelser.

For meg dalte terningkastet litt utover i boka. Det ble litt for på "meta-planet"for meg. Personenes følelser beskrives i stor grad indirekte gjennom hvilke praktiske handlinger de gjør. En teknikk som får ting til å virke større og viktigere. Dette er nok en stil som treffer mange, men for meg som bare er en enkel mann uten for mye anlegg for det høyflyvende, ble det slitsomt etter hvert.

Nå har jeg endelig fått lest denne boka, og må bare si meg enig med det du skriver her i anmeldelsen din , Rose-Marie.
Jeg følte hele tida at forfatteren sammenlignet sitt liv med pyromanens, og at han forteller at uansett hvor mye man planlegger livet og framtida for seg selv eller barna sine, hvilke forventninger og forhåpninger man enn har, så kan man aldri helt sikkert vite hva som kan komme til å skje eller hva man kan ende opp med å gjøre.
Og noen ganger kan rett og slett altfor store forventninger fra omgivelsene til et ungt menneske føre dette unge mennesket rett i "fortapelsen".
Menneskesinnet er uransakelig...

Glad for at jeg nå endelig har fått lest denne boka og blitt kjent med forfatteren Gaute Heivoll, som jeg ikke hadde lest noe av før.

Har lest denne nå, vet ikke helt hva jeg skal mene. Skrekkroman? Fikk i hvert fall mareritt der jeg var pyroman!!Likte nok best historien om brannene, ble litt for mye med denne far/sønn/sorgdelen. Historiene hang ikke helt sammen synes jeg, satt og håpet at boka snart tok slutt. Og fylleturer på båten til Danmark; hvor representativt er det blant unge norske forfatterspirer? Ble litt patetisk. Får en knapp 3'er på terningen av meg.

Dette var ein flott anmeldelse av denne boka! Eg er heilt einig i di vurdering. Har nettopp lese ferdig boka. Klarte mest ikkje legge ho frå meg før eg var ferdig. Ein skikkeleg pageturnar! Eg tykkjer det var imponerande og spennande å sjå korleis forfattaren har bygd opp handlinga i boka. Veldig god komposisjon! Nå har eg lyst til å lese henne ein gong til for å legge vekt på skildringane av natur og personar. Desse er imponerande gode!

Hører faktisk bare positivt om denne...var noe skeptisk til "konseptet" jeg; og veldig kritisk da jeg startet med den. Men det snudde fort...jeg ble revet med, og det var en utrolig smart komposisjons-struktur, pyroman-historien og Heivolls eget liv og vei til forfatter ble vevd sammen til en harmonisk, naturlig enhet....(vel, selve pyromanien var jo ikke så harmonisk da...). Fortjent med priser for denne..

Takket være deg plukket jeg opp denne boka, samt en annen av forfatteren (Ungdomssangen), da jeg var i bokhandelen på lørdag. For et boktips det viste seg å være! Jeg har virkelig både kost meg og fått tenkt mye mens jeg mer eller mindre har slukt Før jeg brenner ned.

For en utrolig sterk historie forfatteren skildrer her! Selv om språket på mange måter er ganske enkelt, er skildringene likevel fantastiske; jeg følte at jeg var midt i alle hendelsene som skjedde, både med Dag og Gaute. De til tider korte setningene ga teksten et godt og effektivt driv og det var vankelig å legge boka fra seg.

De to parallellhistoriene utfyller hverandre godt: to unge menn forandrer veien de egentlig hadde planlagt å gå. Jeg liker at Heivoll på denne måten sammenligner de to livene og utfallet, som er veldig forskjellig. Ting kan så lett gå galt, hver og en av oss kan kanskje miste grepet under gitte omstendigheter? Selv om boka ikke gir noe klart svar på hvorfor det gikk som det gikk, synes jeg forfatteren greide å lage flotte psykologiske portrett både av hovedpersonene og bipersonene.

Så fint at denne boka falt i smak!

Jeg leste nylig en kritikk av språket i denne boka - ført i pennen av Jørgen Roeim (hvis jeg ikke husker helt feil). Han mener at denne boka er et språklig makkverk. Mange av de tingene han har påpekt, tenkte jeg ikke over mens jeg leste boka. Tvert i mot følte jeg at den var så levende skrevet! Men men ... ;-) På en måte er jeg glad for at jeg ikke er så til de grader kritisk når jeg leser en bok ... Noe av gleden ved å lese må bli borte da ...

Man blir vel mer utsatt for hogg, når man får gode kritikker generelt, selger mye og får priser..???

Jeg har også lest den kritikken og har ikke sett maken til språklig flisespikkeri noensinne.

Jeg ble sjøl noe skeptisk til boka da jeg leste en svært kritisk gjennomgang av inledningkapittelet. Men etter å ha lest (slukt) boka nå, synes jeg kritikken blir flisespikeri og et eksempel på at en lett kan miste av syne helheten, en intens og gripende historie, om en blir for opphengt i enkeltheter. Jeg er også i utgangspunktet spørrende og noe skeptisk til dette å bygge en roman rundt virkelige personer som har levt i så nær fortid. Jeg synes imidlertid at Heivoll behandler de involverte på en respektfull og varm måte, til tross for alvoret og det tragiske han beskriver. Om det han gjør ikke blir uproblematisk av den grunn, sier det noe om at det ikke bare er det prinsipielle bak, men til syvende og sist hvordan boka faktisk skrives, som også får betydning for om det er akseptabelt å gjøre det slik. Jeg ble dessuten imponert over hvordan han klarte å knytte historien om pyromanen til sitt eget liv. På en måte to historier, på den annen side så gir det at de er skrevet så tett sammen at boka blir så bra som den er.

Jeg leste også kritikken du nevnte ovenfor og ble som deg overrasket, for jeg syntes boka hadde et fint og vart språk da jeg leste den. Er det vi som ikke vet hva "godt språk" er, eller er det "flisespikkeri" denne kritikeren bedriver? Er forlagene virkelig så dårlige på å "redigere" dårlig språk som denne kritikeren vil ha det til eller? Uansett - jeg elsket den boka, og skal man ha så tykke kritikerbriller på og analysere hver setning ihjel så Vel bekomme, farvel leseglede!

Så surmaget kritisk ønsker jeg faktisk ikke å bli! Så får det heller være at jeg naivt svelger den ene blødmen etter den andre. Jeg kan leve med det! ;-)

ja, hvis ikke denne boka får en pris eller tre, så vil jeg bli overrasket. Det er utvilsomt en av de beste norske romaner i år, stor fortellerkunst. Den har på en måte alt, den er spennende som en thriller, den har interessante person-og miljøskildringer og den er godt fortalt.Spørsmålene den reiser er eksistensielle. Hvorfor blir vi den vi blir? Hva påvirker våre valg i livet? En leser blir oppslukt fra side 1. Jeg hadde heller ikke lest noe av Heivoll før, men det kan jeg jo gjøre noe med heretter. Årets favoritt for meg.

Godt skrevet, Rose-Marie. Stiller meg bak det meste. Har selv forsøkt å formulere min opplevelse av boka i bloggen min her.

Og jeg er - etter å ha lest din bokomtale på bloggen din - helt enig med deg! ;-) Flott blogg forresten! Den MÅ jeg jo bli følger av!

rødme Takk skal du ha. Blir alltid glad om det jeg skriver blir lest :)

Jeg holder akkurat på med denne boka, og er så begeistret over forfatteren og denne boka at jeg hadde tenkt å skrive noen ord selv. Men jeg gir heller deg en stjerne og stiller meg bak ditt innlegg. :-)

Takk Rose-Marie for en flott anmeldelse av boka som jeg også nettopp er ferdig med å lese.
Du verden for ei bok Gaute Heivoll har skrevet, han "broderer" med usynlige sting og får bl. a. flettet 2 gutters historier sammen på en flott måte. Han navngir menneskene som er en del av hendelsene på en slik fin og naturlig måte at det gjør boka så ekte og ærlig. Det er sterke beskrivelser i boka men de er så varsomme og nøye beskrevet.
Her bør prisene drysse og jeg skulle ikke forundre meg om det gjør det også.
Hvorfor gikk det som det gikk?

Så morsomt at du også nettopp hadde lest denne boka! Nå som jeg har fått den litt på avstand, lurer jeg rett og slett på om jeg var for streng som "bare" ga den terningkast fem ... ?

Jeg slukte den i dag- og ga den 6 her inne...:) n

I slutten av november kommer Gaute Heivoll til en bokhandel her i byen og da skal han fortelle om boka si. Det tror jeg blir en intressant kveldsstund. Gleder meg.

Jeg treffer ham i en bokhandel til tirsdag .... :-)

Helt enig i at dette er en kjempegod bok. Jeg hadde heller ikke hørt om forfatteren før. Jeg jobbet i bokhandel i mange år uten å kjenne til denne forfatteren. Litt flaut, men jeg mistenker at forfatteren har vært anerkjent av kritikere lenge og vel, men at han allikevel ikke har hatt den leserskaren den gode kritikken kanskje skulle tilsi. Forlaget og bokklubben har vært ivrig med å få gitt denne boka publisitet. Og det er helt på sin plass spør du meg. Heia Heivoll!

"Godt" å høre at det er flere enn meg som aldri har hørt om denne forfatteren tidligere! ;-) Du har sikkert rett i at han antakelig har vært oppfattet som for "smal", og at dette er årsaken til at han ikke er mer kjent enn han er. FOR en spennende forfatter for øvrig!

Er nettopp ferdig med boken, og er kjempeimponert. Jeg kommer fra distriktet, og synes det er ekstra interessant når jeg kjenner igjen alle plassene, og beskrivelsene er så levende at jeg måtte kjøre forbi etter å ha lest boken og rundt på disse veiene for å "rekognisere". Måten har har beskrevet historien på er utrolig fin, og på en måte blir ingen "hengt ut", som er et kunsttykke når man tenker på hendelsene. Anbefales!!!!

Heivoll har ein sensibilitet, ein varhet i språket sitt som eg trur appelerer og tiltrekker meg. I tillegg er denne boka spanande og elegant komponert.

Eg ga boka terningkast seks.

For om lag ein månad sidan las eg "Himmelarkivet" av Heivoll, også ei bok bygd på noko som har skjedd med ei paralell historie om skapingsprosessen til forfattaren. God den også.

Jeg tror jeg må få tak i "Himmelarkivet", jeg også! Jeg synes i likhet med deg at Heivoll skriver utrolig godt!

Noe av det beste med bokelskere.no er at man oppdager bøker og forfattere man aldri har hørt om før. Her dukket det opp en til: nå har jeg merket meg navnet Gaute Heivoll, og funnet nok en forfatter jeg har lyst til å lese. Takk til alle i tråden for deres samlede "opplysningsarbeid".