Bokelskere.no

Denne novellesamlingen var utrolig sterk i alle betydninger av ordet. Sterke skjebner, sterkt fortalt, en sterk prestasjon. Anbefaler denne til alle som er glad i de store klassikerne, Ingvild H. Rishøi skriver seg inn blant Ibsen og Hamsun etter min mening.

Jeg er ikke sikker på om jeg er enig i det med Ibsen og Hamsun. Kjell Askildsen er kanskje ei bedre sammenligning?

Resten av det du skriver er jeg imidlertid veldig enig i. Rishøi forteller sterke historier, og hun skriver så godt at det gjør vondt.

Jeg tror Ingvild Rishøi er på vei til å befeste sin posisjon som en dyktig, innsiktsfull forfatter. Jeg er enig med Linda i at Rishøi er en forfatter verdt å "følge med på". Hun skriver meg varme og klokskap. (Jeg har noen tanker om denne novellesamlingen under "Pling i bollen" i bloggen min.)

Jeg er nok uenig med alle når det gjelder denne novellesamlingen. Den første novellen, og den som gir boka dens navn er best, - resten av dem synes jeg er heller middelmådige. Min terning lander på tretallet...

Jeg syns Rishøi ofte finner gode fortellinger - innhold og tematikk i tekstene er spennende. Jeg har nok mer problemer med språk og fortellerteknikk. Der syns jeg at tekstene er ujevne. For meg blir det innimellom litt overtydelig. Hun er best i tekster som fortelles fra barns øyne. Kanskje er det derfor hun ikke lykkes like godt i den siste teksten, selv om ideen er aldri så god. Selv om Rishøi for meg fortsatt har en liten vei å gå for å nå helt til topps, mener jeg at hun så absolutt er en forfatter å følge med på. Hun har vokst fra første til andre novellesamling, så jeg kommer helt sikkert til å sjekke ut den neste også:)

Jeg er ganske enig med deg. Selv om jeg synes det tidvis er god fortellerteknikk traff ikke novellene meg, til tross for gripende tema. Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hvorfor, men helhetsinntrykket jeg sitter igjen med er at novellene er midt på treet for min del.

Jeg også likte denne samlingen, og hennes første (La Stå), men der jeg synes alle de andre novellene hennes har en troverdig slutt, selv om den kan være brå og vond, så synes jeg slutten i den siste novellen i denne samlingen ikke er helt troverdig. Den mannlige hovedpersonen virker så sterk gjennom hele boka at jeg ikke klarer å tro helt på at han bare gi opp på slutten.

Ja, dette var gripende. Veldig sterkt. Uten at det tippet over i det sentimentale på noe måte. Jeg trodde nesten ikke det var mulig å bli så grepet av så korte historier. Dette var både godt å vondt å lese. Den siste, og lengste historien hadde mer spenningsoppbygging, samtidig den samme nære, vare, såre fortellerstemmen som de andre. Denne novellesamlinga vil jeg absolutt anbefale.

Leste denne i dag. Den svarte til forventningene. Vakkert skrevet og uten klisjeer og sentimentalitet. Så fin teknikk hun bruker med å ikke legge alt åpent, men man forstår så godt likevel hvordan det hele henger sammen i hver novelle. Jeg likte spesielt tittel-novellen.

Jeg er enig. Hun har er flink til å skape gode, såre bilder. Spesielt den siste historien fikk meg til å nilese for å komme fram til hvordan dette gikk. Flott oppbygning av historien. Og så papiret som er brukt i boken. Det var så glatt og godt å ta på. Kan ikke tenke meg annet enn at også papirtypen er valgt med omhu. En bok å ta fram igjen.