Bokelskere.no

...når forholdet du har til boka du leser minner om forelskelse og du helst vil være sammen med den/lese den hele tiden og gleder deg til å komme hjem til den hver dag....

(eller er det bare jeg som er rar sånn?)

Jeg hadde mange brevvenner som tenåring; hadde kontakt med et finsk (?) byrå som formidlet internasjonale brevvenner, og brevvekslet med folk fra Canada, Malaysia og Irland, eksempelvis. Det ga meg utrolig mye og jeg fikk også brukt engelsken en god del. Nå er den eneste jeg skriver med en venninne jeg også er på facebook osv med, men vi får ikke truffet hverandre ofte pga geografiske avstander og travle hverdager.. skulle egentlig gjerne hatt flere brevvenner, for jeg merker noen ganger at facebook, twitter og online kommunikasjon gjør at det blir vanskeligere å skrive lange tekster - man er blitt for vant med å fatte seg i korthet, og jeg syns det er trist når jeg merker det ved meg selv. Det hadde jo vært gøy om vi kunne blitt en gjeng med brevskrivere her :)

Jeg har faktisk ikke lest Commonwealth-bøkene enda. Det er de tre som står igjen av forfatterskapet. I stedet har jeg nettopp startet opp på nytt med Joshua Calvert og co, før jeg skal gi meg i kast med dem.

Det er et par år siden jeg skrev det over. Siden den gang har jeg kommet meg igjennom det meste av Hamilton sitt forfatterskap, og etter å ha lest A second chance at Eden som har noveller og kortroman fra det samme universet fikk jeg lyst til å begynne på nytt. Det var et godt valg. Første gangen jeg leste bøkene var jeg såpass hektet på selve historien at jeg ikke klarte å ta meg tid til å få med meg detaljer, eller stoppe opp og lese på nytt når det var noe jeg ikke forstod. Boka har ikke tapt seg, tvert i mot, jeg tror fremdeles dette er en av de aller beste bøkene jeg har lest fra de siste tiårene.

Det er litt morsomt, på mange måter er han jo tilbake til Greg Mandel her, tenker jeg, med Sid som etterforsker, med rike familier som satser penger på teknologi, og såpass nærme oss i tid at det er mulig å tenke seg at man faktisk kan komme nettopp dit.

Bøker jeg har lest i 2013.

Jeg elsket første halvdel av boka, har litt mer problemer med slutten. Men vel verdt å lese, og ikke minst, som du sier ganske utrolig hvor presist han fantaserer frem mye som viste seg å stemme noen år senere.

Det startet så bra i bok en, men her to parallellfortellingene helt overhånd, synes jeg. I utgangspunktet er jeg ikke så glad i hvordan flere og flere bøker kjører mange parallellhistorier på en gang, så det er mulig andre synes løsningen er veldig bra. For meg ble det for fragmentert, de små avsnittene hvor vi følger enkeltpersoner for korte. I det man er på vei til å dukke ned i den delen av historien hopper man over til neste aktør.

Jeg blir også sittende igjen med en opplevelse av at dette kanskje ikke hadde skjedd i like stor grad om det var en forfatter og ikke flere - personene blir mer og mer flate, og opplevelsen fra bok en om at man ikke bare vil noe med historien, men også med personbeskrivelsene forsvinner.

Men jeg vil gi prosjektet i seg selv kudos - det er en del av historien jeg ikke kjenner til, og det er spennende i seg selv. Det er også utrolig befriende med bøker der kvinner spiller en like stor rolle som menn, og de har gjort en genistrek med å konstruere "binders"-nettverket og skjoldmøyene for å klare det i en tid da de fleste bare har mannligekrigere å vise til når de skal gjenskape historien. Kudos også for å sørge for at aktørene ikke er vesteuropeiske, men kommer fra hele området som strekker seg fra Irland til Kina.

Jeg ble heldigvis ikke anbefalt den. Den kostet 5 kroner og jeg tok den med meg. Og ble ganske fanget i den. Annerledes er jeg ikke, men det var en beskrivelse av synd og skam og etterkrigstidens Tyskland som det var godt å lese.

haha! det er ikke alltid jeg ser om gulvet må vaskes jeg heller, selv om jeg er kvinne. Eller kanskje jeg egentlig ser det, men fornekter det...

Dette var den første boka jeg leste av Carl Hiassen, og jeg lo godt og lenge og ofte og koste meg veldig. Jeg lurer på om det var fordi denne boka er bedre enn de andre jeg senere har lest av ham, eller om han rett og slett gjentar seg selv såpass mye at det som er veldig morsomt første gang blir litt gjentagene etter hvert. Det er de samme skikkelsene, plot som ligner, figurer som ligner og det kan bli litt ensformig etter hvert. Men for de som ikke har lest noe av mannen, så er det et veldig morsomt møte med en krimforfatter som ikke ligner noen annen jeg har lest.