Bokelskere.no

Nå er tiden kommet for årets store utskeielse. I morgen grytidlig setter jeg meg på et fly og reiser 1643 km for å komme til Oslo og være tilhører på krimfestivalen. Slå den!

Det passet bra at denne diskusjonstråden ble vekket til live denne uka. Jeg har nemlig nylig slitt meg gjennom Arne Garborgs "Fred". Ut fra lengden på boka, så jeg for meg at det ville ta 2-3 dager, men det skulle vise seg å ta tre uker. Normalt er jeg godt vant med nynorsk, siden en betydelig del av min familie/ slekt er fra nynorskdistriktene Sunnmøre og Jæren, men nynorsken i " Fred" er en utfordrende affære, selv for en litt erfaren. Vurderte flere ganger å avbryte, men handlingen drev meg videre. Angrer ingenting på at jeg leste boka, men den blir neppe gjenlest.

Den kaldeste starten på mars måned jeg kan huske å ha opplevd, ble et faktum i går, med minus 13 som laveste temperatur gjennom døgnet. Dessuten har årets influensavirus vært på uønsket besøk. Derfor er det blitt lite lesing og desto mer hvile de siste dagene. Nå som viruset er på retur for mitt vedkommede, er målet å bruke deler av helgen til å lese. Hvilken bok det blir er imidlertid ikke avgjort.
Håper flest mulig her inne har sluppet/ slipper unna influensaen. God lesehelg :)

Et flott program som går over tre dager med massevis av kjente forfattere. Og det beste av alt, alt sammen er gratis, i motsetning til andre bokfestivaler som opererer med høye billettpriser for hvert arrangement.

Om en uke begynner krimfestivalen i i Oslo. Dit skal jeg. Skal bli fint å få se og høre forfatterne til mange av bøkene jeg har lest. Andre som skal dit?

Takk for påminnelse;- straks jeg hadde lest det du skrev om felleslesingen dere hadde for fire år siden ( årene går sannelig unna.....), husket jeg den. Deltok ikke i lesingen, men fulgte diskusjonen her på forumet. Til tross for at jeg har mye av farsslekten (farmors side) fra Jæren , har jeg kun vært i det området en gang, men det ene besøket var nok til å gjøre meg overbevist om at det er en vakker del av Norge. Så Garborgs hyllest til Jæren er så absolutt fortjent. Kommer til å lese gjennom hele diskusjonstråden.

Mitt hjemfylke har skolevinterferie kommende uke, men jeg skal ikke reise avgårde på ferie før til våren. Imidlertid skal det solrike været, som er ventet benyttes mellom leseøktene. Stabilt godt vær over tid er sjelden kost på disse kanter, og siden jeg mesteparten av vinteren hittil har klaget til værgudene pga lite sol, kommer jeg til å benytte dagene nå fremover, når sola omsider kommer. På lesefronten blir det mest fokus på Arne Garborgs berømte diktverk "Haugtussa". Startet lesingen for et par dager siden. Det er også mulig av jeg begynner på en annen av de mange uleste bøkene i hylla, men hvilken dette eventuelt blir er ikke bestemt.
God vinterferie til alle som skal ha det kommende uke :)

Boka handler om to gutter av muslimsk opprinnelse. De bor i nærheten av hverandre på Stovner. Vi følger dem gjennom årene 2001-2006. Boka er bygd opp slik at vekselvis gjennom korte kapitler forteller de om sitt dagligliv. Fortellingene deres skal brukes av en fiktiv forsker i et prosjekt for å kartlegge livene til innvandrerfamilier.

ADVARSEL TIL DERE LESERE: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Denne omtalen er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*

Det som er felles for disse to ungguttene er at de begge er født i Norge med foreldre som har kommet hit fra den arabiske verden. Fra hvilke(t) land blir ikke nevnt. Ingen av de m er særlig praktiserende muslimer, går sjelden i moskeen og drikker alkohol som andre norske ungdommer. Likevel er det mye som skiller de to ungguttene. Jamal er svært opptatt av hip-hop musikk. Han kan sitere lange engelske tekster, men på skolen er han heller en taper. Han gir opp videregående skole, får seg en jobb på et bilverksted som drives av en albaner. Men det er svart arbeid og svært slitsomt. Etter en tid gir han også dette opp. Heller ikke hjemme har Jamal det så lett. Faren hans som gjennom Jamals barndom har mishandlet moren, har nå endelig flyttet ut for godt. Men moren er ofte syk og tilbringer mesteparten av dagen i sengen. Mye av ansvaret for lillebroren Suli faller på Jamal. Det er han som går på foreldreøter for lillebroren og som må ta imot alle klager og bekymringer fra skolens side Det blir han som sørger for at broren får med seg en anstendig matpakke på skolen, følger ham når det er nødvendig osv. Jamal later til å like seg godt på Stovner. Han er en av gutta og snakker kebabnorsk som de fleste andre her.

Helt annerledes er det med den andre gutten, Mo (eg. Mohammed). På en måte er han langt mer integrert i det norske samfunnet. Han uttrykker seg minst like bra skriftlig som enhver nordmann. Han er skoleflink, har høye ambisjoner og ikke minst hat foreldrene hans ambisjoner på sønnens vegne. Da han går ut av videregående skole, får han nyss om et stipend som skal tildeles en student med innvandrer bakgrunn. Mo søker og blir den som får stipendet. Utdelingen foregår i høytidlige former med selve statsministeren til stede. Mo begynner å studere sosialøkonomi på Blindern. I begynnelsen tilbringer han mye tid på lesesalen, ligger langt foran i lesingen og går ytterst sjelden på fest. Men da han for en gangs skyld går på Château Neuf, blir han kjent med en norsk jente, Maria. Snart blir de to kjærester og tilbringer mye tid sammen. Han hemmeligholder forbindelsen med Maria for foreldrene sine. Når han en sjelden gang overnatter hos henne, lyver han på seg dekkhistorier hjemme. Mo later til å ha en aversjon overfor politikk, i hvert fall det som har med innvandring å gjøre.

En grufull hending skjer på Stovner. Den kommer også til å ha innvirkning på disse to guttene. En jente er blitt drept av sin egen bror. Denne nyheten slås stort opp i alle media. Jenta blir nærmest glorifisert som offer. De som bor på Stovner vet at sannheten er mer tosidig enn som så, men alt snakket rundt dette drypper også ned på guttene. Mo .eks. merker skepsis og misbilligelse da han møter Maries foreldre.

Jamal som lenge har gått arbeidsledig og har måttet leve på morens sparsomme trygdepenger, ser endelig ut til å få en sjanse. En kamerat har lokket ham med til moskeen. Her får han tilbud om hjelp til videre utdanning dersom han knytter seg nærmere til moskeen, går på møter, hjelper dem med sjauearbeid osv. Han skal få støtte så han kan begynne på Bjørknes privatskole for å ta opp fag slik at han senere kan utdanne seg til bilmekaniker. Men først trenger han en grundig faglig repetisjon. Derfor henvender han seg til Mo. Denne er villig til å hjelpe. I begynnelsen går det ganske bra. Mo liker å undervise og Jamal gjør langsomme framskritt. Men så skjer det noe. Moskeen som har hatt besøk av en omstritt imam, mister plutselig statsstøtten og erklærer seg ikke lenger i stand til å hjelpe Jamal med utdannelsen hans. Samtidig skjer det ting ute i Europa. I Paris setter innvandrerungdom i forstedene fyr på biler og går i store demonstrasjonstog. Også på Stovner begynner ungdommen å røre på seg. Jamal uttrykker sympati med opprørerne. Mo derimot skygger unna, vil helst ikke vite noe om det….

Etter hvert glir Mo og Maria fra hverandre og det kommer til et endelig brudd. Men da hun ikke er der lenger, får Mo problemer med å akseptere det. Han mister totalt arbeidslysten og klarer ikke lenger å konsentrere seg om studiene. Bacheloroppgaven hans blir ikke skrevet, og han kommer derfor ikke videre. Boka ender med at Mo sitter på rommet sitt og glaner timesvis på tv, men bare på de lette underholdningsprogrammene, alt som smaker av politikk skyr han.
Muligens går det noe bedre med Jamal. Tidligere kjente han ei jente som flyttet til Sandefjord. En dag møter han henne tilfeldigvis i Oslo. De avtaler at han om mulig skal komme til Sandefjord. Samtidig får han beskjed fra forskeren han har sendt sine fortellinger til at han er blitt trukket ut som vinner av et reisegavekort på 10 000 kr. Jamal forlater familien og Stovner. Kanskje vil han finne seg bedre til rette i Sandefjord?

Mens Mo har skrevet sine beretninger, har Jamal fått lov til å snakke dem inn på bånd. Her blir leseren presentert for et artig kebabspråk der mange ord er helt forskjellige fra norsk. Når det gjelde grammatikk har for eksempel så å si alle verg svak bøyning, alle substantiv ser ut til å være hankjønn og ekstra komisk blir det når preposisjonene i og på konsekvent blir forbyttet.

Bibliotekaryrket hadde kommet høyt opp også på min liste, muligens helt på toppen. Sikkert behagelig å vasse i bøker på jobben.