18:05, 18. mai 2018* Ingen har det som favoritt.
Det er så mange bøker der ute, og begynner ein først å tenkje etter kor mange bøker det eigentleg er, og som ein aldri får sjansen til å lese, så begynner det lett å svimle for ein.
Bokelskere.no skal være et vennlig og åpent møtested for bokelskere.
Er denne teksten i strid med denne enkle retningslinjen?
16:50, 18. mai 2018* Diskusjon: Lesehelgen 17.-21. Mai 2018
Denne langhelgen blir det noen korte leseøkter utendørs, siden det er meldt sol og varme alle dager. Har vært på biblioteket og lånt den historiske romanen " Den siste vikingkongen - Krigens læregutt" av Jan Ove Ekeberg. Boka omhandler Harald Hardråde, som var norsk konge fram til han falt ved Stamford Bridge i 1066. Jeg har også begynt på Ragnar Hovlands "Kunsten å komme heim".
God helg til alle :)
Bokelskere.no skal være et vennlig og åpent møtested for bokelskere.
Er denne teksten i strid med denne enkle retningslinjen?
Innholdsmessig skiller denne boka seg fra bøkene som ”Kazinsky” har skrevet – identisk med forfatterparet som denne gangen skjuler seg bak dekknavnet ” Anna Ekberg”- Her er miljøet langt mer hverdagslig. også her finnes det handlinger som er elleville, nærmest absurde – særlig mot slutten. Det mest iøynefallende ved boka er oppbygningen- Allerede i første kapittel skjer drapet. Som lesere vet vi helt fra begynnelsen hva som har skjedd – eller rettere vi tror vi vet det, helt til omtrent midtveis oppdager (sammen med hovedpersonen) at det faktisk var noe annet som hadde skjedd.
ADVARSEL TIL DERE LESERE: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Denne omtalen er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Hovedpersonen er mannen Christian. Sammen med broren Peter har han bygd opp et større entreprenørfirma. Christian er gift med Leonora. Sammen har de en sønn, Johan, som er i frd med å avslutte videregående skole. Gjennom mange år har Johan vært syk, så syk at det bare med nød og neppe var at han overlevde. Nå er Johan erklært helt frisk, ikke minst takket være moren Leonoras utrettelige innsats. Selv var Leonora forespeilet en strålende karriere som fiolinist, men måtte oppgi det hele da sønnen ble syk. Sønnen måtte til utlandet for å gjennomgå en livreddende, kostbar operasjon. For å få penger til dette må Christians firma trikse med aksjene, en ulovlig operasjon som til alt hell ennå ikke er blitt oppdaget.
Christian som i alle år har levd relativt lykkelig med sin Leonora, er plutselig blitt stormforelsket i den flere år yngre arkitekten Zenia. De har hittil klart å holde forholdet hemmelig for alle andre. Men en natt da Zenia sender ham flere tekstmeldinger, blir Leonora ytterst mistenksom. På en firmafest overrasker hun dem mens de har samleie, og det triumferende blikket som Zenia sender Christians kone, gjør et uutslettelig inntrykk på denne. Neste dag konfronterer hun mannen med sin viten. Hun forlanger at han øyeblikkelig gjør slutt med elskerinnen, hvis ikke vil hun gå til politiet og fortelle om bedrageriet hans. Christian ser bare én utvei, han må skaffe Leonora av veien. Hver dag er kona ute på en lengre joggetur. Nå sitter Christian i firmaets gamle varebil og venter på henne. Nå ser han henne foran seg, gasser på og kjører rett på dama. Hun blir kastet opp i været, treffer frontruta og blir liggende på bakken. Men han har ikke drept henne ordentlig for hun rører litt på armene. Derfor rygger han bilen over henne og knuser henne skikkelig. Etterpå sørger han for å få vasket bilen og skiftet frontrute.
Stor er Christians sjokk da en hel og uskadd Leonora dukker opp hjemme. Intetanende forteller hun at den dagen hadde hun valgt en annen løperute. Det var altså en annen, en ukjent kvinne som Christian hadde drept. Politiet, med den aldrende Holger i sentrum, klarer ikke å komme til bunns i etterforskningen. De har sine mistanker, men mangler bevis. Den som først forstår sammenhengen, er Leonora At det ikke lenger er penger igjen på bilvaskeriets betalingskort, avslører mannens udåd. Heretter stiller hun enda strengere krav til mannen sin. Han må drepe Zenia. Forgjeves forsøker Christian andre utveier. Han kjøper et tau for å kunne henge seg et sted inne i skogen, men dropper det. Han tropper opp på politistasjonen for å melde seg, men endrer forklaring i siste øyeblikk. Siste utvei blir å underkaste seg Leonoras regi. Sammen tar han og Leonora inn på et spa-hotell. Etter at de to har vist seg tydelig fram som et lykkelig ektepar forsvinner Christian etter planen. Han begir seg hjem til Zenia, men klarer ikke å drepe henne, ikke før Leonora selv dukker opp. I en spektakulær slutt på boka skildres det hvordan de to har kledd ut Zenias lik som en heks og plassert henne på det store st.hansbålet ute på vannet. På land står et hopetall med tilskuere sammen med politifolk og værende hunder. Heksa går opp i røyk.
I boka følger vi ikke bare Christian og familien hans. Noen kapitler er også viet den pensjonerte politimannen Holger og datteren hans. Faren legger ut for datteren om denne saken som politiet aldri klarte å løse slik at en skyldig kunne bli dømt. Det er en fortelling full av overraskelser. Ofte går det langt utenfor sannsynlighetens rammer, men siden skildringene er gode, aksepterer vi også dette.
Bokelskere.no skal være et vennlig og åpent møtested for bokelskere.
Er denne teksten i strid med denne enkle retningslinjen?
Boka handler om livet til en kvinne, Vibeke. Vi følger henne fra hun er et lite barn og fram til hun er blitt en middelaldrende kvinne. Halvparten av livet sitt har hun da tilbrakt på en psykiatrisk klinikk.
ADVARSEL TIL DERE LESERE: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Denne omtalen er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Vibeke vokser opp med sin far som er en dugende tømmermann. Når hun ikke er på skolen, er hun med ham ute i den store skogen bak huset deres. Her hogger faren trær og sager dem til. Han har nemlig fått i oppdrag å bygge bygdas kirke. Det er et svært nært forhold mellom far og datter. Moren er forsvunnet, henne hører vi ingenting om. Men kirkebyggingen går ikke helt etter planen. Det er vanskelig å holde tidsfristene. Så skjer det en ulykke, en av de innleide snekkerne faller ned og den andre slutter i protest. Så er Vibekes far alene om alt. Presten dukker opp. Han har hørt at Vibekes far ikke er blant de troende. En slik mann kan ikke settes til å bygge en kirke, mener han. Faren har tydeligvis en hang til drikking, særlig når livet går ham imot. Noen ganger sniker Vibeke seg til å tømme ut innholdet i flaskene hans. Men etter at både presten og rådmannen har vært hjemme hos dem og gitt faren et ultimatum, er det slutt påmåteholdet. Neste dag er faren vekk, og det skal vise seg at han ikke kommer tilbake.
Vibeke blir sendt til tanten sin, Liv Anette som bor på vestlandet. Det er en ensom, ganske striks kvinne som bor alene på en gård. Her er et landskap helt forskjellig fra det vante. Hele tiden går Vibeke med en følelse i magen om at faren må dukke opp og hente henne. Men det skjer aldri. Det er hele tiden en krppslig avstand mellom Liv Anette og Vibeke. Det virker som om tanten er redd for å slippe noen nær seg. På skolen blir hun kjent med en gutt, Albert. De blir snart venner Han er den eneste vennen hun har. Da tanten blir presentert for Albert, er det tydelig at hun ikke liker at Vibeke omgås en gutt. En tid etter er Vibeke blitt gravid. Tanten forbyr henne å ha noe mer med Albert å gjøre. Vibeke føder ei lita jente, men klarer ikke å bry seg om henne. Det blir tanten som utfører de praktiske oppgavene ved barnestellet.
Noen år senere er Vibeke tilbake i huset i skogen. Hun har med seg sin lille datter, Hildegunn. Tante Liv Anette er død, og Vibekes stor ønske er å komme hjem. Men huset minner henne hele tiden på faren. Hun klarer ikke å slippe tanken på ham. Heller ikke forholdet til datteren er så nært som det burde være. Det virker som om hun er redd for stor nærhet. Også rent praktisk sliter hun. Likevel avviser hun alle som prøver å få kontakt med henne, som prøver å hjelpe henne. Hun vil ikke at Hildegunn skal gå i barnehagen. Men klarer hun å passe datteren skikkelig hjemme? En dag tar Vibeke med seg Hildegunn ut i skogen. Hun vil vise henne kirken og fortelle at den har morfaren bygd. Kirken står der helt ferdig. På en plakett står navnet til byggmesteren. Men det er et annet navn enn farens som står der. Dette kommer som et sjokk på Vibeke. Det var jo faren som hadde gjort det meste arbeidet!
Etter hvert begynner Vibeke å miste mer og mer kontakt med virkeligheten rundt seg. Datteren går for lut og kaldt vann. Folk rundt legger merke til og bekymrer seg og barnevernet koples inn. Alt toppes ved at Vibeke tar seg fram til kirken og setter fyr på den. Neste dag er politiet på døra. Vibeke plasseres på en psykiatrisk klinikk og her blir hun værende. Lille Hildegunn blir overført til faren Albert, ute ved kysten der hun bodde de to første årene. Her får hun en trygg og god oppvekst.
Mange år senere da Hildegunn selv skal bli mor, oppsøker hun Vibeke. Hildegunn får snakke ut om det hun husker, om de lykkelige øyeblikkene fra den tiden, om de gangene da mora var helt nær og rørte ved henne. Det blir flere besøk i fremtiden mellom mor og datter, og nå gir Vibeke datteren sin det eneste hun har å gi – nøkkelen til huset i skogen.
Bokelskere.no skal være et vennlig og åpent møtested for bokelskere.
Er denne teksten i strid med denne enkle retningslinjen?
Boka er en slags skremselshistorie om hva som kan bli framtida for planeten vår. Den forteller to historier som på en måte faller sammen helt på slutten. Den ene historien er lagt til vår tid (2017) med noen tilbakeblikk på en del tiår før. Den andre historien skal foregå i 2041. Vår tids historie er lagt i munnen på Signe (en kvinne i sekstiårene), Hun kommer fra en liten bygd på vestlandskysten av Norge. Den andre historien framføres av David, en ung far, bosatt i Sør-Frankrike. Gjennom hele boka veksler det mellom Signes og Davids kapitler.
ADVARSEL TIL DERE LESERE: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Denne omtalen er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Signe har fra barndommen av vært nært knyttet til sin far, biologen. Hun elsket å gå tur med ham oppover mot fjellet. Han viste henne plantene, insektene og dyrene de kom forbi og var særlig opptatt av de utrydningstruende. Signes mor driver hotellet i bygda, et stort hotell som har gått i arv i hennes familie. Det er planer om å bygge et kraftverk i bygda. Da må elva som renner ned fra fjellet, legges i rør. Signes mor hilser planene med glede. Det vil bringe nye inntekter til hotellet. Signes far derimot er en stor motstander av et slikt inngrep i naturen. Signe stiller seg på farens side. Denne uenigheten ender med et brudd mellom Signes foreldre. Sammen med en lokal småbruker, Sønsterbø, sprenger faren en bru på anleggsveien. Sønsterbø har en sønn, Magnus, på Sigrids alder. I ungdomstida studerer Signe og Magnus sammen i Bergen. De blir kjærester. Arbeidet med kraftstasjonen går videre. Også noen mektige fosser skal bygges ut. Det brygger opp til en stor demonstrasjon. Folk fra hele landet strømmer til for å protestere mot utbygginga. Men så viser det seg at mange av bygdefolket har gått over på utbyggernes side. De ser at de selv kan høste fordel avkraftstasjonen som kommer. Sønsterbø er en av dem. Han ankommer leiren og ber demonstrantene dra hjem. Også Magnus er blitt mer lunken. Etter å ha fullført sine ingeniørstudier er han nå blitt tilbudt jobb på kraftverket. Det blir et endelig brudd mellom Signe og Magnus. Da er Signe blitt gravid. Hun drar til England og får der utført en abort.
Tilbake på nåtidsplanet i 2017. Den aldrende Signe er nå tilbake i hjembygda, om bord i båten sin, Blå. Bygda har vokst. En ny industri har oppstått, Isbiter hentet ut av breen oppe på fjellet blir nå markedsført som det mest eksklusive og sendt ut i verden. Magnus er en av de som står bak og som har beriket seg på dette. Signe drar nå opp til breen der isen utvinnes ved hjelp av motorsager. Hun får høre at Magnus som er styreleder, nå har flyttet til Frankrike. Nede på havna sniker Signe seg om bord i lastebåten som skal frakte ferdigpakket is videre ut i verden. Isen ligger nå vakumpakket i plastbokser. Hun tømmer boksene for is som nå blir liggende og flyte rundt omkring inne i fjorden. Noen beholder hun om bord i båten sin, dem skal hun ta med seg på sitt selas mot Bordeaux. Etter store strabaser kommer hun endelig fram til målet. Hun fører båten opp en elv, gjennom noen sluser og er endelig kommet nær huset der Magnus nå tilbringer pensjonisttilværelsen sin. Planen hennes er å dumpe den resterende isen utenfor huset hans. Men møtet med Magnus viser seg å bli mer hjertelig enn hva hun hadde forestilt seg. Det kommer til forsoning, og isboksene – 12 stykker - graver de ned på en haug i nærheten.
Den andre historien – framtidshistorien – foregår 24 år framover i tiden i Sør-Frankrike. En far, David, og hans lille datter, Lou, har forlatt hjembyen Argelès. Etter en årelang tørke var det blitt mangel på alt der i byen. Folk begynte å dra sin vei. Vannlandene i nord lokket. Blant de som holdt stand lengst, var David og hans familie. David jobbet på et avsaltingsanlegg der saltvann fra havet ble gjort om til ferskvann. Men til slutt gikk hele anlegget i stå, og en brann oppsto i byen. Den bredde seg raskt, og eneste mulighet var å flykte. Under flukten hadde David mistet kontakten med kona Anna som bar på deres lille sønn, August. Nå håpet han å finne dem igjen i en oppsamlingsleir der det skal finnes både mat og vann og seng å sove i. Men de to andre er ikke der – i hvert fall ikke ennå. Far og datter får tildelt plass i en brakke. Sparsommelige måltider blir servert og de får tildelt en knapp vannrasjon. Noen folk blir de også kjent med i leiren, blant annet en gammel mann, Francis, og en ung kvinne, Marguerite. Hver morgen går David til leirens Røde Kors-kontor for å høre om det er noe nytt om resten av familien, med hver dag er svaret negativt. Om dagen er det nesten uholdbart i den stekende solen. En dag begir far og datter seg ut på veien utenfor leiren. Langt om lenge kommer de til et forlatt hus. I hagen står noe tildekket med preseninger. De klarer å fjerne disse og finner en båt plassert på et stativ. De klatrer om bord og oppdager at her opp blåser en svalere vind enn nede på landjorda. I hagen er det også en brønn, men den inneholder bare grumsete sølevann. Faren får opp litt til å avkjøle ansiktet med. Lou som får litt av vannet i munnen, blir fryktelig syk av det bakterieholdige vannet. I flere dager har hun voldsom diaré og oppkast og hadde neppe overlevd hvis ikke gamle Francis hadde dukket opp med en neve salt og en flaske mineralvann. Matrasjonene i leiren minker stadig. Folk blir vant til å gå sultne. Så forlater alle ansvarlige leiren, og all vannforsyning går tom. Også Far og datter drar av gårde til båten som de har tilbrakt nesten alle dager i. Kvinnen Marguerite kommer etter. Hun vil at de skal flytte båten til et inntørket elveleie i nærheten. Kanskje vil det en dag komme regn, så mye at båten vil begynne å flyte igjen. De gjennomsøker alle husene i nærheten. Her og der finner de litt hermetikk som m de kan forsyne seg av. Og oppe på en haug finner de tolv nedgravde plastbokser med rent isvann, nok til å overleve noen uker til.
Bokelskere.no skal være et vennlig og åpent møtested for bokelskere.
Er denne teksten i strid med denne enkle retningslinjen?
Jeg synes egentlig at hele bokas mening er noe dunkel. At boka handler om konflikten mellom det å være mor kontra det å gjøre karriere i yrkeslivet, virker opplagt. Hovedpersonen splittes mellom det å være bundet til oppgaver i hjemmet og det å realisere seg selv. Italia er da også et land der det tradisjonelle synet på kvinners omsorgsoppgaver har stått spesielt sterkt. Men hvorfor den ”dunkle” dottera? Og hvem i boka er denne betegnelsen egentlig myntet på?
ADVARSEL TIL DERE LESERE: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Denne omtalen er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Leda er en 47 år gammel kvinne. Hun er universitetslærer i Firenze og mor til to voksne døtre. Opprinnelig er hun fra Napoli, men etter at hun som ung kvinne flyttet herfra, har hun tatt sterk avstand fra hele miljøet i denne byen, fra napoli-dialekten og fra sin egen mor. Alt dette avskriver hun som vulgært. Leda er skilt. Ex-mannen hennes har flyttet til Canada, og der studerer også begge døtrene hennes. Forholdet mellom mor og døtre er ikke det aller beste.
Nå er Leda på ferie, alene, et sted ved kysten i Sør-Italia. Her har hun leid en leilighet og tilbringer mye tid på stranda mens hun samtidig forsøker å arbeide, planlegge undervisningen for neste semester. På stranda blir hun tidlig oppmerksom på en rik storfamilie fra Napoli. De er bråkete, og hun liker dem ikke, bortsett fra en ung kvinne, Nina, og hennes lille datter, Elena. De to sitter for seg selv og leker stille sammen. Elena har en tøydokke, gammel og slitt, som hun bærer med seg hele tiden. Det er også en annen kvinne der, Rosaria. Hun er i førtiårene og gravid for første gang. Rosaria prøver å få kontakt med Leda, men denne oppfatter nærværet hennes som heller brysomt. I helgen kommer også Ninas ektemann i en stor, flott båt. Han er gjerne i følge med en flokk kamerater og oppfører seg temmelig brautende. Nina selv virker noe brydd ved hans ankomst.
Observasjonene av denne familien får Leda til å tenke tilbake på sitt eget liv. Hun giftet seg tidlig med Gianni. De fikk barn. Gianni gjorde karriere på universitetet. Det drøyde ut for Leda. Hun ble gående der nærmest som en assistent for veilederen sin som ikke helt vil anerkjenne henne. Så skjer det at en engelsk forsker skal opptre på en konferanse. Leda er til stede og opplever og opplever at professoren i innlegget sitt flere ganger henviser til hennes forskning. Det viser seg at det ikke bare er faglig, men også erotisk at denne noe eldre professoren er interessert i Leda. Dette fører til at hun forlatwr familien sin, mannen og døtrene, og tilbringer tre år i England. Men så blir lengselen etter døtrene for sterk og hun vender tilbake til dem. Men nå er det mannen hennes, Gianni, som ikke kan forsone seg med situasjonen og som reiser fra dem.
En dag er lille Elena plutselig borte på stranda. Det blir stort oppstyr og hele familien leter. Den som først får øye på den lille jenta, er Leda. Men Elena har mistet dokka si. Den ligger begravd nede i sanden. Elena ser den da de andre har gått derfra. Hun tar med seg dokka da hun går tilbake til leiligheten sin. Tanken er nok å gi den tilbake til den vesle jenta. Likevel gjør hun ikke det. I stedet går hun til en leketøysbutikk og kjøper klær til dokka. Ved utgangen møter hun noen fra den napolitanske familien som har med seg en ulykkelig lita jente. Elena er helt utrøstelig. Det er den gamle dokka hun vil ha, ikke noe annet. Familien endevender stranda, retter forespørsel til alle andre der og deler ut sedler med løfte om dusør til finneren. I mens steller Leda for seg selv med dokka. Nina forteller Lena at lille Elena var svært opptatt av tante Rosaria som er gravid. Hun hadde lekt at også dokka hennes hadde noe i magen som vokste. Leda går og kjenner på dokka. Den har vann i magen. Da hun åpner dokkas munn og tømmer det ut, følger det med en liten mark. Det er den lille Elena har puttet inn for at den skal vokse der.
En dag observerer Leda Nina ute i skogen bak stranden sammen med Gino, den unge badevakten på stedet. Det er tydelig at de er tiltrukket av hverandre. Da Leda en gang snakker med Gino, omtaler han mannen til Nina som ondsinnet. Senere spør Gino Leda om hun kan låne ut leiligheten sin til ham og Nina i noen timer. Leda som nå føler seg mer knyttet til Nina enn til sine egne døtre, liker ikke denne forespørselen. Da Leda snakker om det med Nina selv, virker denne å være helt i villrede, sier at det hun helst vil, er å rømme. Hun ønsker å besøke Leda senere i Firenze og ser nærmest på den eldre kvinnen som en lederstjerne. Men da Leda nå finner fra dokka og gir den tilbake til den unge mora, snur Nina brått om. Gir fra seg en rekke skjellsord og styrter ut med dokka i armene. Nøklene til leiligheten som Leda har funnet fram til henne, lar hun ligge.
Bokelskere.no skal være et vennlig og åpent møtested for bokelskere.
Er denne teksten i strid med denne enkle retningslinjen?
Jeg liker godt måten denne boka er bygd opp på. Den forteller flere tilsynelatende ulike historier som etter hvert på naturlig vis smelter sammen til å bli logiske deler av en hel historie. Men innen en kommer så langt er det vanskelig for leseren å gjette seg til sammenhengen.
ADVARSEL TIL DERE LESERE: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Denne omtalen er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Boka starter med en scene som ligger mer enn 20 år forut for hovedhandlingen. På et møte i barnevernets regi diskuteres skjebnen til tre små søsken som skal bortadopteres. Skal de plasseres i hvert sitt hjem eller skal man bestrebe seg på å finne en familie som kan ta alle tre? Møtet avsluttes med at man velger den første (og lettvinteste) løsningen. Dessuten blir det bestemt at de skal plasseres langt fra hverandre og ikke ha noen kontakt samt skånes for å få vite noe om sin familiære bakgrunn som var ganske grufull.
Hovedhandlingen (som har gjort et langt hopp framover i tid) starter hos en småbarnfamilie. Det eldste barnet, en jente på 7 år, kommer om natten inn på morens soverom og forteller at det er en fremmed mann inne i huset. Moren, Eliza, som ikke helt tror det lille Margret forteller, går likevel for å undersøke. Joda, det er virkelig en mann der som står og roter i kjøkkenskuffene deres, og like etter hører hun ham komme mot henne. Hennes første innskytelse er å låse dørene til de to små sønnenes soverom. Hvor datteren nå er, rekker hun ikke å sjekke før hun skrekkslagen gjemmer seg i senga si. Men da er mannen der, og hun hører ham kople til et elektrisk apparat og så komme mot henne. Da politiet senere kommer til, viser det seg at Eliza er død. Mannen hadde stukket et støvesugerrør ned i halsen på henne og sugd all luft ut av kvinnen. Så oppdager de den lille dattera. Hun hadde krøpet inn under morens seng, ligget der og hørt det som foregikk, men ikke sett annet av drapsmannen enn skoene hans. Mens dette foregår, har faren i familien, en lege, vært på kongress i utlandet. Barna blir derfor midlertidig plassert hjemme hos besteforeldrene, med også nær kontakt med psykolog og barnevern. Lille Margret må møte på barnehuset for å forsøke å fortelle hva som skjedde. Litt senere innser politiet at hun ikke er trygg nok før gjerningsmannen er tatt, derfor blir det ordnet slik at hun midlertidig får bo hjemme hos psykolog Freyja.
I mellomtida skjer det et nytt drap. En kvinnelig biologilærer, som nylig er blitt enke, blir også funnet drept i sitt hjem. Også denne gangen er et elektrisk apparat blitt brukt som drapsvåpen. I dette tilfellet dreide det seg om en krølltang. Felles for begge de drepte kvinnene er også at de er blitt surret stramt inn med en mengde gaffateip slik at de ikke har kunnet forsvare seg. Det er altså ingen tvil om at det er samme drapsmann som har vært på ferde. Men noen likhetspunkter mellom de to ofrene er de umulig å finne. Politiet står helt i stampe. De undersøker salg av gaffateip, men kommer heller ikke her noe lengre. Det neste er en beskjed som morderen har etterlatt seg på begge drapstedene. Den inneholder en masse tallkoder, men hva det betyr vet ingen.
’
Den som senere kommer til å finne det ut, er en ung mann, Karl. Han er kjemistudent og en ivrig radioamatør. Karl bor alene. Moren hans er nylig død av kreft. Hans eldre bror har flyttet til USA. Nå skal det vise seg at begge guttene er adoptivbarn som kommer fra ulike familier. Moren har fortalt dem lite om det, og da Karl under opprydding finner aktuelle papirer, kaster han dem usett. Det er noe annet som opptar Karl langt mer, nemlig radiosignaler som med ujevne mellomrom messer ut lange tallrekker. Plutselig drar han kjensel på noe, nemlig sitt eget personnummer, og da Karl undersøker, oppdager han personnumrene til de to drepte kvinnene som avisene skriver så mye om. Men også noe annet går opp for ham. Hvis man undersøker tallkodene opp mot det periodiske system i kjemien, finner man meningsfylte setninger av urovekkende sort. Karl går til politiet med sine funn, men blir ikke særlig godt mottatt.
På politistasjonen arbeider Huldar og Rikardur med saken. Særlig den sistnevnte har store personlige problemer. Hans kone har nylig gått fra ham, og det kommer fram at hun hadde tatt abort for å kvitte seg med barnet hun ventet. Også Huldar har for tiden store dameproblemer som distraherer ham. To kvinner har han hatt seksuell kontakt med i det siste. Den ene er kollegaen Rikardurs fraskilte kone, den andre er psykologen Freyja som han i arbeidets medfør nå må ha mer kontakt med. Mens etterforskningen står mer eller mindre på stedet hvil på politihuset, skjer det noe i huset til Karl. En vond lukt begynner å bre seg. Karl og en kamerat har vært og forhørt seg angående en tredje kamerat (også han radioamatør) som later til å ha forsvunnet sporløst. Plutselig dukker politiet opp. I en bod finner de den forsvunne kameraten, også han drept, denne gang med en loddebolt. De finner også mengder med gaffateip. Karl blir arrestert, mistenkt for alle tre drapene. Mens han sitter sammen med forsvareren og forbereder saken, får han brått en uutholdelig hodepine, og like etter faller han om. Det blir konstatert hjerneslag av arvelig art. Nå blir det aktuelt å undersøke i adoptivarkiver for å finne hans og brorens opphav. Politiet finner ut at selv om begge er adoptert, kommer de fra helt forskjellige familier.
Saken anses nå som løst, helt ril en dag da Huldar gjennomgår politiets beslaglister. Her oppdager han mye som ikke stemmer. Mistanken hans begynner å gå en annen vei, en utenkelig vei. Han forhører seg med kollega Rikardurs fraskilte kone og får navnet på legen som utførte aborten på henne. Dette er ektemannen til den drepte Elisa. Hun kjenner også den myrdede biologilæreren. Det var med henne hun rådførte seg om aborten. Så får Huldar en oppfordring fra Freyja om å komme til barnehuset. Jenta Magret har kommet med en opplysning som hun er skråsikker på. Mannen som drepte moren hennes, kan ikke være andre enn Huldar selv. Hun kjenner ham igjen på skoene han har på som hun så da hun lå under sengen. Men disse skoene er en del av politiuniformen, alle politimenn har likedanne sko. Nå blir det enda mer klart at morderen de søker, er ingen ringere enn Rikardur. Han har villet hevne seg på de som var ansvarlige for ex-konas abort. Nå kommer hele sannheten fram. Uten å vite det har Rikardur vært gift med sin egen søster. Det var skjebnen til denne søskenflokken som ble diskutert i begynnelsen av boka, og eldste broren i flokken viser seg å være han som har gått for å være storebroren til Karl. Det som har skjedd med Karl, er bare til pass for ham, mener Rikardur, for det er Karl som fikk vokse opp med den storebroren han selv skulle ha hatt.
Boka viser hvordan det i sin ytterste konsekvens kan gå når menneskers opphav hemmeligholdes. Slutten her er svært overraskende, og jeg måtte nok tenke meg om før jeg kunne konstatere at alle brikkene var falt på plass. Underveis i lesningen hendte det at jeg kunne la meg irritere av den relativt store plassen som Rikardur, hans sure miner og hans personlige problemer hadde fått i boka, men da jeg kom til slutten, skjønte jeg naturligvis hvorfor.
Bokelskere.no skal være et vennlig og åpent møtested for bokelskere.
Er denne teksten i strid med denne enkle retningslinjen?
Håper på å komme meg et godt stykke videre på lydbokversjonen av «1Q84 - bok 3» av Murakami. Som papirbok har jeg valgt ut "Norske tilstander" av Ståle Økland - om de betydelige utfordringene for lokalpolitiet i Oslo- bydelen Stovner.
Surt og kjølig vær ute, men det er ventet bedring fra mandag av.
God helg til alle :)
Bokelskere.no skal være et vennlig og åpent møtested for bokelskere.
Er denne teksten i strid med denne enkle retningslinjen?
14:13, 4. mai 2018 Diskusjon: Ble du/klassen din lest for i spisepausene på barneskolen ?
"Lupinella" var i tillegg til "Da snøen kom" blant de aller første bøkene jeg leste selv. Lesverdige begge to.
Bokelskere.no skal være et vennlig og åpent møtested for bokelskere.
Er denne teksten i strid med denne enkle retningslinjen?
Jeg synes dette er en bok med en ganske sprikende handling. På den ene siden handler den om et klassejubileum – en fest som ikke alle kommer levende hjem fra. Men minst like stor vekt har handlingen rundt privatlivet til noen av etterforskerne. Her trekkes ulike samlivsproblemer fram.
ADVARSEL TIL DERE LESERE: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Denne omtalen er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
En sentral person i handlingen er journalisten Magdalena. Hennes klasse fra ungdomsskolen skal ha jubileumsfest på hytta til deres tidligere klasselærer, Sune. Dette skal være gjentakelse av en fest de hadde den gang de var skoleelever. For leseren blir det mange navn og personer å forholde seg til i første delen av boka. En av personene det knytter seg mest interesse til, er mannen Jack. Han er i ferd med å utgi en bok, og det ryktes at den skal handle om hans og kameratenes ville fortid. Det er uten særlig lyst at Magdalena stiller på festen. Eneste grunn er at hun som journalist skal få anledning til å intervjue Jack.
På festen kommer mange av de gamle konstellasjonene fram i lyset igjen. Frank og kameraten Morten var den gang klassens kuleste og samtidig mest fryktede. Flere av jentene har vært forelsket i guttene. Ted strebet etter å nærme seg dem. Men ble heller avvist og mobbet. En av jentene, Tina, var i skoletida venninne med Magdalena. Nå er hun svært forandret og beskylder Magdalena for å ha vært falsk- På festen blir det servert en velkomstdrink av den svært sterke sorten. Mange blir tidlig ganske beruset. Verst er det for den tørrlagte alkoholikeren Ted som plutselig ikke klarer å si stopp. Utpå kvelden er det planlagt en spøkelsevandring. Flere av deltakerne er nå blitt så beruset at de ikke klarer å gjennomføre den. Ted legger seg til å sove i skogen. Noen påstår senere at de så en spøkelseaktig skikkelse – et hvitt ansikt med en stor munn – ute i skogen. Kan dette ha vært et gjenferd? Ryktene går om den tidligere klassekameraten, Danjel, som skal ha omkommet i en bilulykke – eller gjorde han ikke det? Mot slutten av løypa finner man Jack liggende på bakken i en blodpøl. Han er død og har store sår på kroppen. Ved siden av ligger en planke med kraftige spikre. Mordvåpenet? Det er Tina som finner Jack. Like etter kommer flere til. Politiet blir varslet.
Inne i hytta ligger Sune, læreren. Han er blitt alvorlig syk og blir fraktet til sykehuset. Kort tid etter dør han. Etterforskningen bringer på det rene at det er en sammenheng mellom Jacks og Sunes død. Begge skal ha blitt forgiftet med det samme narkotiske stoffet. Ted er i sentrum for mistanken. Blodflekker som viser seg å stamme fra Jack, blir funnet på klærne hans. Så blir Jacks datamaskin funnet under senga til Ted. Selv aner han ikke hvordan den kan ha havnet der. Tina er søsteren til politimannen Christer. På grunn av dette slektskapet blir han tatt av etterforskningen. Så blir Mårten funnet død på hotellrommet der han har bodd de siste dagene. Kvelden før hadde Tina vært på rommet hans. Også Mårten er blitt forgiftet med det samme stoffet. Nå er Ted livredd for at han skal bli det neste offeret.
En skammerig hendelse fra ungdomsskoletida var en voldtekt som skal ha blitt begått. Hvem var offeret her? Magdalena husker at Alice hadde vært borte fra skolen en tid. Hun hadde visst legget på sykehus. Hun oppsøker Alice og nå får hun hele historien. Alice hadde frivillig blitt med Jack som hun hadde vært forelsket i. Men så hadde både han og Mårten tiltvunget seg samleie med henne. Ted og Sune hadde vært tilskuere men ikke grepet inn. Mens Magdalena er hos Alice, dukker Frank, kjæresten til Alice, opp. Da Magdalena drar derfra, følger han etter henne og tvinger til slutt bilen hennes av veien. Det er så vidt Magdalena slipper fra det med livet i behold. Det viser seg nå at det er Frank som har vært morderen i alle tilfellene. Han har villet hevne overgrepet på Alice. Personen som ble observert ute i skogen under festen og som hadde skremt flere, var Frank iført en hvit maske.
Det skurrer litt i mine ører når det viser seg at løsningen ligger hos Alice – en helt anonym klassekamerat som vi knapt har fått høre om, før helt mot slutten. En annen overdreven ting er alle de personlige problemene av forskjellig art som ser ut til å tårne seg opp på hjemmefronten hos de ulike etterforskerne. Det får være måte på!
Bokelskere.no skal være et vennlig og åpent møtested for bokelskere.
Er denne teksten i strid med denne enkle retningslinjen?
15:03, 28. april 2018 Ingen har det som favoritt.
"Ett skritt om gangen", sa John Clarkson. "Hink to skritt", sa jeg. "Barn klarer det. Det kan dere også".
Bokelskere.no skal være et vennlig og åpent møtested for bokelskere.
Er denne teksten i strid med denne enkle retningslinjen?
Enig ! En eventuell TV- serie vil garantert bli godt mottatt. Ser frem til å lytte meg gjennom de 14 CD- platene, med Duc Mai The som oppleser. Brukte lydbokversjonen også ifm de to første bøkene.
Bokelskere.no skal være et vennlig og åpent møtested for bokelskere.
Er denne teksten i strid med denne enkle retningslinjen?
20:32, 27. april 2018 Diskusjon: Lesehelgen 27-29 april
Tar sikte på å avslutte "Noen kjenner mitt navn" av Lawrence Hill. Historien har vært en minst like god opplevelse som da jeg leste den første gang for noen år siden. I tillegg håper jeg å begynne på bind 3 av Murakamis 1Q84 - i lydbokversjon. Lykke til med dine eksamensforberedelser - jeg minnes godt lange lesedager fra egne eksamensperioder. Hektisk mens det stod på, en lettelse da det var over.
God helg til alle :)
Bokelskere.no skal være et vennlig og åpent møtested for bokelskere.
Er denne teksten i strid med denne enkle retningslinjen?
Boka tar for seg oppklaringen av to helt forskjellige saker – en 15 år gammel cold-case-sak og en annen som utspiller seg på bokas nåtidsplan. Den første saken har Marian Dahle ansvaret for, mens den andre blir etterforsket av Cato Isaksen og gruppa hans. Etter hvert viser det seg at de to sakene har felles punkter – hovedmistenkte i den første saken dukker opp som et potensielt offer i den andre. Dessuten skjer det at den nærmeste pårørende i saken som Marian etterforsker, mot slutten blir oppfattet (og behandlet) som den store trusselen for forbryterne i nåtidsaken. Ganske snedig gjort! Enda snedigere er overraskelsen på slutten som på mange måter snur om på det hele – en vending som sikkert de færreste lesere hadde kunnet forestille seg.
ADVARSEL TIL DERE LESERE: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Denne omtalen er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Åsteder for hovedhandlingen er en parsellhage midt i Oslo. For 15 år siden forsvant en seks år gammel jente sporløst herfra. Jenta het Thona og skulle leke her en kort stund mens moren, Annie Ormberg Johansen, hadde et raskt ærend. I parsellhagen rådde Myrtel Haug, også kalt ”duedamen” på grunn av et duehus hun hadde ansvaret for. Denne damen bodde på området sammen med barnebarnet sitt, Elly (5 år). De to småjentene hadde lekt med en ball, men så hadde angivelig Elly gått inn og ingen visste hvor det var blitt av Thona. Politiets mistanke ble rettet mot mannen Glenn Haug som er Myrtels sønn og Ellys far. Han blir betraktet som et upålitelig utskudd, fullt i stand til å begå en forbrytelse, dessuten ble han observert på stedet samme dagen som Thona forsvant. Men fordi politiet manglet bevis, kom de aldri lenger med saken.
Da Marian ble satt på denne cold-case-saken, har hun en tid vært sykemeldt på grunn av fysiske og traumatiske skader som hun ble påført under den forrige saken hun jobbet med. Marian bor nå oppe i et dragehus på Frogner. Mentalt er hun ganske ustabil, og verre blir det etter hvert som hun oppdager at noen må ha kommet seg inn i leiligheten hennes og flyttet om på ting mens hun selv har vært borte. Dette skjer til stadighet, også om natten når hun selv sovr. Etter hvert forstår vi lesere at det er Glenn Haug som her er på ferde etter å ha lurt til seg en nøkkel til leiligheten. Hans motiv må være å skremme Marian vekk fra etterforskningen.
Det første Marian gjør er å oppsøke Thonas mor, Annie. Hun har levd med ganske tynnslitte nerver hele tiden siden datteren forsvant, og hun har ikke fått noe svar på hva som har skjedd. Hun bebreider seg selv fordi hun etterlot datteren i hagen, dessuten er det ikke til å unngå at utenverdenen mistenker henne for å ha forårsaket og så skjult datterens død.
En annen person som heller ikke later til å ha det helt greit, er den nå 20 år gamle jenta Elly. Hun er for tiden student i Trondheim, og det tar litt tid før Marian får anledning til å møte henne. Elly kan fortelle at hun husker svært lite fra den aktuelle dagen. I det hele tatt har hun veldig uklare bilder fra hele barndommen sin. Hun mener at Thora var en ganske slem jente (noe som ikke stemmer med det Marian får høre fra annet hold).
Mens Marian arbeider med denne saken, får hun på politistasjonen høre tale om en ny forsvinningssak. Det dreier seg om den unge mannen Andreas Lindeberg som er blitt borte etter å ha vært på byen med noen kamerater. Så går handlingen over til å fortelle historien fra Andreas’ synspunkt. Han har tidligere jobbet en kort tid i en barnehage, men blitt sagt opp på grunn av utuktig omgang med noen av barna. Da han denne kvelden skal hjem, blir han av noen motorsyklister lurt ned i kjelleren på huset der han har hybel. Der blir han bedøvet og så fraktet til et hus inne i skogen. Her bor en gammel dame med sine to voksne barn og en skremmende hund. I huset finnes det en spesiell stol, gjort om til et grusomt torturinstrument. På den blir Andreas plassert med den følge at endetarmen blir revet opp og maltraktert. Likevel ser han sitt snitt til å rømme, men blir innhentet av den fryktinngytende hunden. Så blir han drept og liket blir skjult. Litt etter blir nok et menneske borte. Det er en vaktmester. Også han er mistenkt for utuktig omgang med barn. Fordi han bor alene, tar de il før forsvinningen oppdages. De der de samme personene (de skinnkledde motorsyklistene) som sår bak. Denne gangen blir liket etterlatt på et åpent, beferdet sted, og politiet blir fort klar over de store endetarmskadene som mannen er blitt påført.
Annie Ormberg Johansen arbeider på et sykehus. Hun har få venner, men noen av kollegaene har hun bra kontakt med. En dag fonner hun en bibel på pauserommet. En håndskrevet lapp faller ut av den. På lappen står det skrevet fire navn: Andreas Lindeberg, Gustav Joner (navnet til den drepte vaktmesteren), Glenn Haug og så navnet på en høyesterettsdommer. Annie viser fram lappen til Marian som skal levere den videre til Cato Isaksen, men før hun kommer så langt, forsvinner lappen sammen med at andre påfallende ting skjer i leikigheten hennes. Denne lappen har gjort Annie enda mer skremt. Navnene som er skrevet på den er kjent fra pressen. Av en kollega blir Annie oppfordret til å oppsøke en psykolog, Frank Moe. Nå skal det avholdes en høstfest for arbeidsstokken på sykehuset. Annie har ingen særlig lyst til å gå. Men kollegaene oppmuntrer henne til å gjøre det. En av dem er sykepleieren Margrethe Moe. Det var hun som hadde glemt igjen bibelen på pauserommet. Senere har hun lett etter lappen, men ikke funnet den. På festen overleverer hun en oppmuntrende beskjed til Annie fra psykologen, også den er håndskrevet. Idet Annie leser meldingen, går det et lys opp for henne. Hun gjenkjenner håndskriften fra i bibelen. Hun vil ringe til Mariann og fortelle, men får ingen kontakt. Margrethe derimot holder seg i nærheten av Annie på hele festen. Da Annie skal gå, er hun der og vil kjøre henne hjem, men ferden går i en annen retning, til huset i skogen. Etter hvert forstår vi lesere at Margrethe og Frank er søsken. Det er disse to som har opptrådt som de skinnkledde notorsyklistene. Et skremmende kristendomsyn hersker der i huser, man er opptatt av hevntanker og derfor torturerer de sine fanger. Nå er det altså Annie som er fangen til søskenparet. Hun må tyddes av veien fordi hun har forstått sammenhengen. Men også Marian har begynt å forstå, og i siste øyeblikk dukker politiet opp og får reddet Annie ut av det forferdelige huset.
Marian finner det påfallende at Elly husker så lite fra dagen for 15 år siden. Hun ordner det slik at Elly får behandling gjennom hypnose. Etter det begynner noe å demre for den unge kvinnen. Hun husker at Thona falt ned i kjelleren. Var det hun som dyttet henne? Det hadde hun fått høre i barndommen. Ballen som de to jentene lekte med den gangen, er blitt forlagt og det tar lang tid før Marian finner den og får sendt den til ny og grundigere analyse. Da dukker en overraskende opplysning opp. Begge jentenes fingeravtrykk finnes på ballen. Men under registreringen er de blitt byttet om. Hva kan det bety? Marian går hardere inn på bestemoren (duedamen). Til slutt kommer det fram at det var Glenn som hadde dyttet jenta ned i kjelleren, slik at hun døde.. Hun som mistet livet, var ikke Thona. Men derimot hans egen datter, Elly. For at dette ikke skulle bli oppdaget. Hadde mor og sønn plassert barneliket i et hemmelig rom under duehuset. Her hadde det ligget i flere uker før de fraktet det vekk. Samtidig klarte de å få innbilt Thons at hun var Elly. Politiet som den gang etterforsket saken. Fikk aldri snakket med den lille jenta. Først ble det påstått at hun var syk, etterpå ble hun flyttet til noen slektninger på landet.
Da jeg leste denne boka, tok det en tid før jeg virkelig ble fanget av handlingen. Mye skyldes nok hoppene fra den ene handlingstråden il den andre, Før leseren er blitt ordentlig interessert i det som skjer rundt én person, er fortellingen gått over til å dreie seg om en annen. I de ofte svært korte kapitlene er gjerne personlig pronomen (hun eller han) brukt om den som der har synsvinkelen. Først lengre ned på siden får vi navnet. Dette gjør at leseren kan bli litt forvirret og ikke få plassert opplysningen riktig med en gang. En annen forstyrrende ting er når leseren ikke helt tror på det som blir fortalt. Jeg klarer ikke å tro at det skal være mulig å hjernevaske en seksåring i den grad som det skjer med Thora slik at hun helt glemmer hvem hun er.
Bokelskere.no skal være et vennlig og åpent møtested for bokelskere.
Er denne teksten i strid med denne enkle retningslinjen?
18:00, 27. april 2018 Diskusjon: Ble du/klassen din lest for i spisepausene på barneskolen ?
Artig at du nevner høytlesing. Det er kun noen få dager siden jeg hørte en ekspert uttale at høytlesing er ekstra stimulerende for hjernen.
Bokelskere.no skal være et vennlig og åpent møtested for bokelskere.
Er denne teksten i strid med denne enkle retningslinjen?
10:58, 26. april 2018 Diskusjon: Ble du/klassen din lest for i spisepausene på barneskolen ?
Jeg har ingen bibliotekarer i min nære familie, men begge mine foreldre er ( pensjonerte) lærere, og er dessuten lesehester, dette medførte at både jeg og mine to søsken under hele skoletiden ble oppfordret og inspirert til å bruke biblioteket til å låne bøker som kunne supplere skolebøkene. Jeg ble lest for om kveldene, så lenge jeg var ung nok til å ønske det. Absolutt enig med deg i at leselysten også bør stimuleres i hjemmet.
Bokelskere.no skal være et vennlig og åpent møtested for bokelskere.
Er denne teksten i strid med denne enkle retningslinjen?
21:22, 25. april 2018* Ingen har det som favoritt.
Da latteren la seg, ble Clarkson alvorlig igjen. Han sa at alle eventyrere i Sierra Leone måtte avstå fra uærlig, usympatisk, ukristen og umoralsk atferd. Han leste høyt fra notatene sine:
"Kriminalitet, drukkenskap, voldsbruk, tyveri, lidderlighet, utroskap, utukt, uanstendighet, dansing og andre former for uhemmede følelsesutbrudd vil være strengt forbudt"
Det kom noen stønn fra publikum. En mann som stod like ved meg, mumlet: "Fanden heller, her skal vi dra hele veien hjem, og så får vi ikke feire med dans ??"
Bokelskere.no skal være et vennlig og åpent møtested for bokelskere.
Er denne teksten i strid med denne enkle retningslinjen?
20:11, 25. april 2018 Ingen har det som favoritt.
"Har du omfavnet Jesus", spurte han. "Armene mine har vært opptatt, og Jesus har ikke kommet og spurt".
Bokelskere.no skal være et vennlig og åpent møtested for bokelskere.
Er denne teksten i strid med denne enkle retningslinjen?
23:39, 23. april 2018 Diskusjon: tuhamre om Mørkets ansikt av Jaran Dammann av Jaran Dammann
Du har helt rett! Tusen takk for korrigeringen. Omtale av Mørkets ansikt kommer snart.
Bokelskere.no skal være et vennlig og åpent møtested for bokelskere.
Er denne teksten i strid med denne enkle retningslinjen?
Grotesk! Dette er det mest egnete ordet for innholdet her. Vi møter en etterforsker, langt mer frynsete enn de fleste. Thorkild Aske har vært ansatt i politiet som avhørsleder. Men etter et fengselsopphold som følge av at han kjørte bil i ruspåvirket tilstand noe som forårsaket at en kvinne døde, kan han ikke lenger gå tilbake til politiet. Handlingen utspiller seg i Nord-Norge, på et forblåst skjær der døde mennesker dukker opp av sjøen. Enda verre blir det når det samme døde mennesket sitter inne på et øde diskotek som plutselig er i full drift. Vi kommer også inn i en sunket russisk tråler der lik ettter lik ligger og dupper inne i en tank. Vi hører om en åndemanende kvinne som selv blir skadet på ganske grotesk vis under en seanse. For ikke å glemme en svært detaljert beskrivelse fra obduksjonen av en druknet person.
ADVARSEL TIL DERE LESERE: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Denne omtalen er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Utgangspunktet for handlingen er at den arbeidsløse Thorkild Ask blir bedt av venner om å reise opp til Nord-Norge for å undersøke omstendighetene rundt forsvinningen av en danske ved navn Rasmus. Han har vært i gang med å bygge et gammelt fyr om til et opplevelseshotell. Alle der oppe tar det for gitt at han har omkommet under dykking, bortsett fra mannens mor som ikke klarer å slå seg til ro med dette.
I Tromsø møter Thorkild lensmann Bjørkang og betjenten hans Arnt. De to virker ganske motvillige til snakk om videre undersøkelser, men de tar i alle fall Thorkild med for å vise ham gummibåten til dansken som har drevet i land. Nede ved naustet møter de mannen Harvey Nielsen, en norskamerikaner. Han er en drivtig gründer som ser ut til å ha en hånd med i mye av det som skjer i lokalmiljøet. Harvey og den gale mannen Johannes er de lokale folkene Thorkild får mest kontakt med og hjelp fra. Thorkild tar seg ut til holmen med fyret som Rasmus hadde holdt på med å innrede. Nede i sjøen oppdager han liket av en kvinne. Han får dratt henne opp på land og oppdager at hun mangler ansikt og den ene armen. Plutselig stiger en dykkerkledd mann opp av sjøen. Han griper fatt i liket og tar det med ut i sjøen igjen. Da Thorkild senere kommer på politistasjonen og forteller om dette, er det ingen som tror ham.
Neste gang Thorkild kommer til fyret der det også er blitt innredet et diskotek, finner han dette i full drift med tilhørende lys og musikk og i en stol foran ham sitter den døde kvinnen. Er alt dette bare fantasi i Thorkilds hode som er fullstappet med smertestillende medikamenter? Nå finner også Thorkild den druknede Rasmus ute i sjøen. Festet til ham er en kvinnearm. Den må ha tilhørt den druknede kvinnen. Samtidig viser det seg at lensmann Bjørkang og betjent Arnt har forsvunnet. De dro sammen ut i båt. Båten er funnet – ribbet for peilingsutstyr. Hva kan ha skjedd?
En russisk tråler har gått på grunn under storm. Politiet i Tromsø har hatt mye arbeid med russere som har brakt narkotika og prostitusjon til byen. Mannskapet på tråleren var blitt reddet, men båten ligger nå på havbunnen. Siden ingen later til å kjenne til kvinnen fra sjøen, regner man med at hun er en russisk prostituert som har kommet med tråleren.
Thorkild får Johannes til å ta ham med til stedet der den russiske båten sank. Han håper der å finne flere spor. Iført dykkerutstyr tar han seg ned til vraket. Nede i en tank finner han to døde kropper, lensmannen og betjenten hans. Men også en annen person befinner seg der nede – en lebende. Det er Harvey som viser seg å være mannen bak det hele. Han har samarbeidet med russerne, og han har drept politimennene samt Rasmus som har kommet i veien for ham. Alt dette forteller han til Thorkild mens de ligger der og flyter i vannet. Harvey er overbevist om at Thorkild kommer til å bli ans neste offer, med i kampen som utspiller seg mellom de to, blir det vår mann Thorkild som kommer seirende ut av.
Forfatteren Heine Bakkeid har et blomstrende, ordrikt språk. Kanskje passer det ikke så godt inn i en kriminalroman. Men i mine øyne er det språket som trekker det hele opp, innholdet derimot virker altfor utspekulert.
Bokelskere.no skal være et vennlig og åpent møtested for bokelskere.
Er denne teksten i strid med denne enkle retningslinjen?