Bokelskere.no

Ja, veldig, kroppen min reagerer bare jeg tenker på det.

Det er få eller ingen dikt som gir meg så mye gåsehud som Tomas Tranströmers

Svarta Vykort

Mitt i livet händer det att döden
kommer och tar mått på människan.

Det besöket glöms
och livet fortsätter.

Men kostymen sys
i det tysta.

Fra diktsamlingen Det vilda torget 1983

Interessant.

Dette er forfatterens første bok om etterforskeren førstebetjent Jack Caffert. I Greenwich i London ble det funnet på en byggeplass fem nedgravde lik. De er alle ille tilredt. Det viser seg at kvinnene er prostituerte. Noen av dem har ennå ikke rukket å bli savnet. Det dreier seg om seksualdrap. Det påfallende er at samleiene må ha foregått etter
at døden hadde inntruffet. Kvinnene hadde fått operert inn en levende liten fugl i brystet sitt. Når den slo ut med vingene, fikk overgriperen inntrykk av a tklvinnen levde.

Caffery forstår tidlig at overgripsmannen må inneha spesielle kunnskaper. Trolig har han studert medisin. Kanskje er han ansatt ved et av byens sykehus. Ett sykehus i London peker seg ut som spesielt mistenkelig. Politiet tror at de har funnet den skyldige. Men så skjer det at denne mannen tar livet sitt ved å hoppe på sjøen. Likevel fortsetter drapene etter hans død. Kan det også dreie seg
om en annen drapsmann?

Mens etterforskningen pågår, må Jack Caffrery også slite med sine egne demoner. Hans yngre bror forsvant sporløst mens de to guttene var opptatt med å bygge en hytte oppe i en tretopp. Dette har i alle år siden tynget førstebetjenten. Hva må han gjøre for å komme videre, for å forsvare seg?

En tvers gjennom grotesk historie (helt urealistisk). Likevel den er fortalt på en så fascinerende måte at man kn ikke la være å like den.

Planen er at lensmann Ole Vik skal på ferie i Hellas med kjæresten sin Hilde Ramnes. Men de kommer ikke lenger enn til Borg. Her blir de vitne til e bankran. Raneren tvinger med seg Hilde bort i en bil. Ole prøver å ta opp forfølgelsen, men kolliderer selv. Begge to – både Ole og Hilde – ender opp på sykehus. Hilde med alvorlige skader, særlig traumatiske, men litt etter litt kommer hun seg.

En ransbølge skyller over distriktet. Det kommer etter hvert fram at bak det hele ligger det en storslått narkotikahandel. Brukerne må ty til ran for å finansiere forbruket sit. Politiet jakter på bakmennene.

På grunn av skade er Ole sykemeldt fra jobben sin. Likevel tar han ikke fri. Det er politimesteren i Borg som nå har hovedansvaret fo etterforskningen, en person Ole har vansker med å tilpasse seg etter. Dette skaper morsomme passager i et ellers seriøst og litt tungt innhold.

Boken finnes også på BookBeat og Nextory.

Dette er en tykk, vidtfavnende bok, mye er konsentrert omkring to handlingselementer. En liten jente (Suzanne) blir en dag kidnappet fra banehagen. Den snedige kidnapperen forsyner barna i nærheten med godterier, og de grådige barna glemmer helt å legge merke til det som forgår framfor øynene deres.

På et sted i den samme byen (Hønefoss) bor hasjdyrkeren Hugo sammen med Hanna. Kvinnen Linda flytter inn. En dag blir hun funnet drept. Samtidig er Hanna forsvunnet.

Etter å ha satt seg inn i historiens mange forgreininger oppdager leseren at det er en sammenheng mellom disse to historiene. Suzanne er et adoptibarn. Hanna (som egentlig heter Turid) er moren hennes. Nå har den biologiske mora fått dattera ulovlig tilbake. Over det hele står Turds far som tilsynelatende har jagd bort sin datter for flere år siden. Men det er bare tilsynelatende.

Boka har en broket gruppe etterforskere med Wilhelm Gran i spissen. Han er en mann som ser ut til å ha gått lei av både jobben og ekteskapet sitt. Og når kona så er blitt gravid..... Hvem kan være faren? Wilhelm er sterk knyttet til hunden sin «Satan». Og så er det kollegaen Mia som har en skarp intuisjon, men er mindre god til å takle fryktsomme situasjoner.

Boka blir litt fo omfattende og kjedelig på slutten. Den gir et detaljert bilde (kanskje for detaljert) bilde av politiarbeidet.

Jo. Å tro på norsk media er det lett å få det synet du har. Ensidig og demoniserende slik at Israel blir fremstilt som overgriperen.

Hjertelig takk for tipset, Ingunn. Jeg har ikke greid å glede meg med en bok på flere måneder, men nå satt den endelig. Gikk rett inn på BookBites og til min store overraskelse kunne jeg laste ned boka med en gang. Har alltid hatt sansen for Ingvar Ambjørnsen. Nå koser jeg meg med en bok for første gang på altfor lenge.

Gjentar meg sikkert mye, men tydeligvis nødvendig. Israel ønsker ikke fordrivelse av palestinere, men å leve i fred med alle sine naboer,

Hvis folkemord er målet til Israel hadde mange flere blitt drept. Hamas bruker sivile som skjold. Israel bruker sivile som skjold og dødstallene fra dem er ikke å stole på. Hamas har ansvaret for de som blir drept. Israel fikk for eksempel skylden for angrep på et sykehus med flere hundre drept. Mulig jeg husker feil antall drepte som Israel ble beskyldt for. Sannheten var at det var en feilskutt rakett fra Hamas eller Islamsk hellig krig som traff ved siden av sykehuset og langt færre drepte. Hvis det har vært en fordrivelse er det for å beskytte dem mot å bli drept.

Det er du som tar i bruk ordet vits for de som tar Twains bok på alvor.

Handlingen foregår i sin helhet i den oppdiktede kikke byen Fjellberghavn. Sentralt står Lensmannsgården (som er eid av lensmann Ole Vik). I tillegg til kontorer for politifolkene har også en lege og en tannlege kontorene sin her. Og på toppen er Oles egen leilighet.

En dag blir tannlegen skutt på vei til jobben. Helt uforståelig! Kan dette bero på en forveksling? Så oppstår det en brann (tydeligvis påtent) i lensmannsgården. Huset brenner ned til grunnen. Legen som har kontor her, omkommer i brannen. Hektiske dager for lensmann Vik.

Lensmannskontoret må etablere seg på byens hotell. Sjefen her er en driftig dame som også er politiker Nå asåirer hun til å bli ordfører og kanskje også komme i regjeringa. Ole Vik har beundret denne foretaksomme dama Men har hun virkelig fortjent det? Kanskje hun og mannen hennes har det fulle ansvaret for alt det skumle som for tiden foregår i Fjellberghavn?

Jeg ser at Helene Anderson spiller a Norwegian Woman i filmen: En engel ved mitt bord. Da er det vel trolig at det kommer frem hvem hun er? Den finnes blant annet på Youtube. Det kan selvfølgelig være en helt annen norsk kvinne hun møtte.

Grotesk! Umenneskelig! Hinsides all troverdighet!

Handlingen er lagt til Sønderjylland. På en høyde finner politiet et lik (som skal vise seg å være stjålet). På dette liket står bokstavene «Granberg» inngravert. Det er navnet til byens politimester som nå må sies å være inhabil i denne saken. Den vokser i omfang da man oppdager at en mengde ukjente kvinnelik ligge nedgrav under den første liket.

Kompetanse i etterforskningen av saken hentes inn utenfra – fra København kommer to ganske spesielle politimenn. Det viser seg at de nedgravde likene i stor grad kommer fra utlandet, først og fremst fra Romania. Derfor har man i liten grad i Danmark hatt noe informasjon om etterlysningen av dem. Det viser seg etter hvert at her har menneskesmuglere vært på ferde.

Granberg er en mektig og til dels fryktet familie på stedet. Den består av en eldre far og tre godt voksne sønner som har valgt hver sin vei her i livet. Politiet blir tidlig klar over at den skyldige må vre en av disse. Men hvem?

Bagger skriver godt. Flytende og originalt språk. Men på grunn av det noe usmakelige innholdet får jeg mindre lyst til å lese mer av forfatteren.

Erling, en sekstiårig mann, dør etter et sykkelvelt. I den siste tida har han vært rammet av flere uforklarlige uhell. Det oppdages også at de livsviktige medisinene han er pålagt å ta, er forsvunnet. Hva har skjedd? Enken hans, Evy, og tre voksne barn sitter igjen.

Det er Evy om forteller historien. Boka er komponert på en svært uvant måte. Det trekkes fram, i rotete rekkefølge, dager, måneder eller år både før og etter Erlings dødsfall. Kanskje ikke så underlig, for hver gang får vi lesere ny informasjon om denne familien.

En gammel venn av Erling dukker opp. De to har truffet hverandre med jevne mellomrom de siste årene, noe Evy ikke har hørt om.

Nye merkelige ting skjer, branntilløp i huset og utslipp av giftig gasser på hytta. Så kommer arveoppgjøret. Barna er strøket som arvinger, alle verdiene tilføres Evy. Hva har Erling ment med dette? Han visste jo at hver av de tre familiene hadde økonomiske problemer. Evy innser nå at det ikke bare var Erling som var truet av en morder, men også henne selv.

Du må bare ytre deg. Det må jeg også få lov til ved å si det.

En vits for en jødehater.

Til ross for at både tittelen og forsida ser ganske skumle ut, er det lite nifst ved innholdet i denne boka. Det er flere drap, men dem redegjøres det bare for mange år i etterkant. Til gjengjeld er det en god porsjon humor i boka, særlig i 1. kapittel der en mann med gravemaskin sniker seg til å grave ulovlig i et elveleie, og der oppdager et skjult, svært gammelt lik. Det dreier seg om en mann som den gang da han levde, var en høyt respektert samfunnsborger. Men overfor familien sin var han en skruppelløs tyrann. Etter hvert viser det seg at drap på liknende personer har funnet sted i mange land og over lange tidsrom.

Den unge politibetjenten Mia får ansvaret for denne saken. Hun oppsøker offerets eneste gjenlevende slektning, en elskverdig, gammelmodig og skrøpelig mann. Hun lar seg sjarmere av denne gamle mannen og kommer på nytt innom for å samtale med ham. Men er dette så lurt?

En interessevekkende start på boka. I nærheten av Hønefoss blirdet omtrent samtidig begått omtrent samtidig to drap. Begge de drepte er eldre menn. Det påfallende er utførelsen og sporene på drapsstedet. Mens det ene resulterte i masse blod, fantes det ykke noe spor ved det andre. Sannsynligvis dreier det seg om to forskjellige drapsmenn, kanskje begge fargede.

Dwn første avslørte seg raskt gjennom sine blodtilgrisede klær. Han ble arrestert, men nektet plent å uttale seg. Den andre drapsmannen ble straks plukket opp av en bil (en avtale gjort på forhånd). På en bro stopper bilen. Mannen hopper ut i den iskalde sjøen, dukker under og svømmer bort til et brukar. Politiet som kommer til, leter og leter og konkluderer til slutt med at den rømte har druknet. Men mannen kommer seg omsider opp og vandrer videre, bryter seg inn i forlatte hus, og spiser alt han kommer over f.eks. talgklumper hengt opp i trærne til fuglene.

Politiets undersøkelser viser at begge de to drepte hadde vært svært ivrige jegere. Begge hadde ved ulike tidspunkt reist flere ganger til Sør-Afrika. Dyre reiser til tross for at ingen av dem hadde noen god økonomi. Altså, konkluderer man med at noen må stå bak og sponse disse reisene. Men hvorfor? Har de to drepte blitt brukt i ulovlig smugling av f.eks. utrydnigstruede dyrearter eller av diamanter? Det skal vise seg at sannheten er en helt annen.

Handlingen gjør her og der et sprang bakover i tid, flere tiår. Der stanser den ved en sørafrikansk familie med flere barn. De to yngste er en jente og en gutt. Jenta er svært velsett i familien og lillebror forguder tydeligvis søstera si. Men så skjer det noe med jenta, og dette resulterer i hendelsene i Norge nå flere tiår senere. Her synes jeg det er vanskelig å få handlingen til å henge sammen på logisk vis. Forøvrig er boka godt skrevet.