Bokelskere.no

Her møter vi de samme personene igjen som i bok 1. Jeg synes vi denne gangen kommer enda nærmere inn på dem og blir mer grepet av deres skjebne.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Noen år har gått siden sist. Jesper Kristoffersen er blitt 15 år og går på realskolen. Men i fritiden hans er det musikken som overgår alt. I bokas begynnelse er han fremdeles elev hos Enzo Zanetti. På skolen får han et ærefult oppdrag. På selveste 17. mai skal han på en tilstelling i skolens regi spille Harald Sæveruds Kjempeviseslått. Ved samme anledning skal en jente fra klassen hans, Trude, holde tale. Jesper får mindre tid til å øve enn planlagt. Under en håndballkamp der han er blitt plassert i mål, får han ødelagt den høyre hånden sin. Men når 17. mai opprinner, er den leget Dette blir også hans siste dag som elev hos Enzo. Italieneren vil nå vende tilbake til hjemlandet. Men først sender han Jesper til en pianist og komponist av den seriøse, modernistiske varianten. Hos ham blir Jesper værende en tid.

Maj, Jespers mor, har nå fått en ny hverdag. Hun har nå gått ut i arbeidslivet. Som enke er det hun som må tjene penger for å brødfø familien. Hun jobber nå som sekretær hos Dek-Rek, reklamefirmaet der hennes avdøde mann var ansatt. Maj er en kreativ person og er til god hjelp for firmaet. Stine, Jespers lillesøster som ble født i løpet av forrige bok, har nå begynt på skolen. Det er et ambivalent forhold mellom de to søsknene. Jesper er svært glad i lillesøsteren sin, men hun kan også irritere ham voldsomt, som da hun sladrer til moren om at nå har Jesper fått seg en kjæreste, Trude fra klassen hans.

Jostein, Jespers eneste barndomsvenn, var i forrige bok gutten med dårlig hørsel som måtte gå på spesialskole. Nå er Jesper blitt læregutt på et slakteri. Han er strålende fornøyd med å være ute i arbeidslivet, men han bifaller ikke alt som skjer på slakteriet. Han føler stor medlidenhet med de stakkars grisene. Og en dag slipper han en av dem fri. Foreldrene til Jostein har slakterbutikk som for øvrig går svært dårlig. Ellers er dette stedet der nyheter spres og der sladder utfolder seg. Josteins posisjon forandrer seg gjennom boka, kanskje takket være hans naivitet kombinert med en stor porsjon pågangsmot. Det hele oppstår da outsideren dukker ubedt opp på festen som Jespers klasse arrangerer. Til stede er det en ulykkelig jente, Elisabeth. Hun forlater festen gråtende, ledsaget av den omsorgsfulle Trude. Jenta er så nedbrutt at hun hjemme tar livet av seg i badekaret. Men rett før gjør hun en telefonoppringing som Jostein tilfeldigvis besvarer. Hun ber ham komme hjem til seg. Men da Jostein kommer, er det til stengt dør. At Jostein var den siste som snakket med Elisabeth, sitter dypt begravd i sinnet hans. Han oppsøker den sørgende faren soim nå sitter alene fordi kona har helt brutt sammen og er innlagt. Nå viser det seg at den litt pussige gutten klarer å oppmuntre den velstående forretningsmannen. Han gir Jostein småjobber og lærer ham enkel forretningstaktikk. Og vi aner at den lærevillige gutten går en interessant framtid i møte.

Trude, som blir Jespers første kjæreste, virker å være en ganske moden og fornuftig jente. Men forholdet vil ikke vare. Først opplever de et litt mislykket forsøk på mer intim kontakt. Så reiser Jesper med mor og søster til familiehuset i Hurdal. Her blir han kjent med en outsiderfamilie som stikker seg ut og tydeligvis ikke er helt akseptert i bygdemiljøet. Dattera i huset, eldre og mer erfaren enn Jesper, vekker erotiske følelser til live i gutten og sammen med henne har han sitt første samleie på stranda. Tilbake i byen føler han seg forfulgt. Tenk om broren til denne jenta dukker opp for å hevne det han hadde gjort! Samtidig føler han seg forpliktet til å fortelle til Trude hva han hadde gjort. Trude på sin side flytter med foreldrene sine til Stockholm der faren har fått jobb.
Enda verre blir det da Maj oppdager at reisen har fått følger, hun er blitt gravid. Fremdeles er det lenge før retten til fri abort innføres i landet. Maj blir nødt til å fremskynde en abort illegalt. Nå ligger hun hjemme i leiligheten med store magesmerter og blodtilsølet sengetøy mens barna går omkring og skjønner ungen ting.
For Jesper har musikken vært alt eller intet. Musikklæreren hans vil at Jesper skal spille for gamle Agathe (musikkekspert som skal avgjøre hans framtid). Musikklæreren har troen på Jesper. Men dommen fra Agathe er: ”Det passer utmerket til husbruk”. Dermed er Jespers videre framtid beseglet. Han har i det siste følt at livet i Oslos gater er for trangt. Nå vil han ut i det store verden og søker hyre på båt.
Boka er naturligvis ekstra interessant for oss som har opplevd 1950-tallet. Tiskingen og hviskingen rundt uønskede graviditeter, husker jeg godt, men at fordømmelsen var så sterk som hos de fisefine Røde Kors-damene her, er vel noe overdrevet. Spredning av sladder et ett av flere tema i boka. Vi får inntrykk av at alle straks vet alt om hverandre. Slakterbutikken til Josteins foreldre er et slikt sted der nyheter spres med lynets fart. Var virkelig forholdene på Fagerborg så trange og oversiktlige som de beskrives her?
Til tross for at boka har som undertittel ”Maj”, opplever jeg heller Jesper og Jostein som hovedpersonene. At de nå er i den omskiftelige ungdomstiden med sterke følelser som nesten tar knekken på dem,er fantastisk godt beskrevet her. Likeledes er jeg som alltid besnæret av språket til Saabye Christensen. Her er det så mange originale uttrykksmåter, sammenlikninger og språklige bilder.

Vi er vel vant med krimbøker fra Island. Miljøene som skildres her kunne for en stor del like gjerne vært lagt til hvilket som helst nordeuropeisk land. Men hva når handlingen foregår på Grønland? Da må det vel bli mer eksotisk og annerledes? Og det blir det virkelig når menneskenes handlinger trekkes fram.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Hovedpersonen i boka er den danske journalisten Mattew Cave som har kommet til Nuuk for å arbeide i en avis. Mattew har som barn bodd på Grønland, men han og moren flyttet så tilbake til danmark. Et lik er nettopp blitt funnet inne i isen. Noe helt enestående, tror man først. Er dette en mann som har ligget der i hundrevis av år? Kan funnet av ham kaste et nytt lys over historien og bosettinga på øya? Det skal snart vise seg at dette aldeles ikke stemmer. Men det er likevel noe rart her. Politimannen som er blitt satt til å vokte på funnstedet blir funnet drept. Magen hans er skåret opp og innvollene er fjernet. Mattew som har vært innstilt på å skrive om dette, blir bedt om å la være. I stedet får han et tips om en gammel uløst sak.

I 1973 ble fire menn som bodde i samme boligblokk, funnet drept inne i egen leilighet. Huden deres var flådd av, og innvollene som var skåret ut, lå spredd ut over alt. Like ved lå en kniv, et kvinnevåpen. Datteren til en av de drepte var forsvunnet. Var hun blitt misbrukt av faren, og var drapet en hevn? Mattew får overrakt en notisbok fra 1973. Den er tydeligvis ført i pennen av politimannen Jakob. En ny synsvinkel oppstår. Heretter veksler fortellingen mellom Mattew og hans opplevelser på bokas nåtidsplan og Jakob sine opplevelser i 1973.

Mattew møter en ung kvinne. Hun heter Tupaarnaq og ser unektelig ganske spesiell ut. Hele kroppen hennes er dekket av fargerike tatoveringer. I flere år har denne kvinnen sittet i fengsel i danmarkfor drapet på sin far. Sin mor og sine småsøsken. Hun har hele tiden benektet sin skyld og er omsider blitt løslatt av mangel på fellende bevis. Det oppstår snart et forhold mellom Tupaarnaq og Mattew. (Like før han kom til Grønland, hadde han mistet sin kone og sitt ufødte arn i en trafikkulykke). Disse to menneskene er på hvert sitt vis plaget av sterke traumer, og de hjelper hverandre med å komme videre i livet. Dessuten hjelper Tupaarnaq med å komme til bunns i den 40 år gamle saken.

I sin tid prøvde Jakob å gjøre det samme. Han engasjerte seg sterkt i saken rundt Paneeraq – en misbrukt jente som hadde rømt hjemmefra og som var blitt full av mistro og redsel overfor andre mennesker. Men jakob oppsøkes av myndighetspersoner som kommer med trusler. Han møter også liten støtte hos sin overordnede. Senere forsvant Jakob.

Mattew har nå, 40 år senere litt friere tøyler. Men også han opplever stengsler når han vil publisere brennbare ting, særlig når det rammer høytstående, respekterte mennesker i samfunnet. Mattew klarer å finne fram til Jakob som nå har blitt en gammel mann og nærmest har levd i skjul. Han får også høre historien til Paneeraq. Hun var som barn med tuberkulose blitt sendt på sanatorium. Her hadde det forekommet merkelige eksperimenter og jentene var blitt misbrukt seksuelt.

Historien boka forteller, er absolutt interessant nok. Men måten den er blitt fortalt på, takler jeg ikke helt. Jeg synes selve framstillingen til tider virker noe rotete. Jeg klarte ikke å bli ordentlig grepet under lesingen. Dessuten gir den jo et merkelig bilde av menneskene og forholdene på Grønland. Så mange parterte lik og så mye pedofilt overgrep! Man får nesten inntrykk av at dette er daglig kost der i landet. Forfatteren har tydeligvis en sterk forkjærlighet fot ytterligheter. Dette går igjennom hele handlingen – tingene er enten sterkt negative eller overdrevent positive (sjelden noe midt imellom). Som eksempel kan jeg nevne den utrolig byrdefulle fortiden til Tupaarnaque sammenstilt med hennes enestående evne til å reise seg. Det samme er alle ovasjonene i starten rundt ”mannen i isen” og drapene som funnet deretter resulterte i . Sett under ett gir slik hang til overdrivelser boka et skjær av lite troverdighet.

Originalt. Kan vi kanskje si siden dette er en bok med en høyst spesiell hovedperson og helt, dessuten er fiendebildet også oppsiktsvekkende og atypisk. Egentlig er denne handlingen en svært tett fortsettelse av boka ”Hengte hunder”. Der kom det til slutt fram at at den store fienden var Danehof. Det var denne hemmelige organisasjonen fra middelalderen som hadde den egentlige makten i Danmark. Danehofs menn er mektige, de er rike og de skyr ingen midler for å oppnå sine mål. I like stor strid med virkelighetens verden er den store helten Niels Oxen. Han, den høyest dekorerte av alle krigs-veteraner, har vendt sivilisasjonen ryggen, og da vi først møter ham her, lever han som uteligger helt alene ute i skogen.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Så oppdager han at noen østeuropeiske innbruddstyver har tatt seg inn på et nærliggende småbruk og truer bonden der. Da Oxen har jaget dem vekk og befridd bonden, blir han som takk tilbudt husrom i en drengestue samt arbeid i skogen. Her blir han værende en tid helt anonymt under falskt navn. Samtidig foregår det fra flere hold en intens leting etter Oxen. Margrethe Falk som var partneren hans i den forrige boka, leter etter Oxen fordi hun vil vite hvordan det går med ham. Så er det Mossman, sjefen for PET (politiets etterretningstjeneste) som fortsatt vil ha Oxen til å arbeide for seg. Og til slutt er det folk sendt ut av Danehof. De ønsker å kvitte seg for godt med denne mannen som allerede har laget store problemer for dem. Til slutt får alle disse ny kontakt med Oxen. Mossman sporer ham opp og oppsøker ham i drengestua. Oxen stoler ikke lenger på etterretningssjefen og avviser ham. Aller verst blir det da etterretningsjefen tilstår at det var ham som (i forrige bok) tok livet avOxens høyt elskede hund, White. Like etter dukker utsendingene fra Danehof også opp. Nå har Oxen gardert seg. Han har montert overvåkingskameraer ute i skogen og har laget seg en underjordisk rømmingsvei. Oxen unnslipper, men bonden må bøte med livet. Politiet gir Oxen skylden for dette drapet, så nå blir han jaget fra enda en kant, Det blir en videre flukt i kano på en elv. Det er bare med nød og neppe at Oxen kommet seg unna også her. Han oppsøker Margrethe Falk som arbeider hos PET. Nå har også hun begynt ¨å tvile på ståstedet og oppriktigheten til sjefen sin, Axel Mossman.
En mann er blitt funnet drept inn på et slott. Det er konservatoren, Malte. Oxen har tidligere overlatt til ham viktige papirer som gjelder virksomheten til Danehof. Nå blir denne mannen knyttet til økonomisk svindel samt bruk av narkotika, alt sammen fingert skal det senere vise seg. Så får Oxen og Margrethe beskjed fra Mossman om å dra til et angitt sted. Her vil han bevise sin uskyld for dem, sier han. Men da de ankommer, finner de der en rekke døde menn pluss Axel Mossman som er hardt såret og havner på sykehus. Det er tydelig at her har Danehofs menn kommet våre venner i forkjøpet. En av de døde er konservator Malte som nå liksom skal være drept for andre gang. Da Mossman kommer til hektene igjen, kan han fortelle at Malte hadde samlet opplysninger om Danehof. Han hadde begynt å stille nærgående spørsmål om enkeltmedlemmer, derfor måtte organisasjonen avlive ham for godt.

Nå går også Oxen og Margrethe i gang med å finne ut mer om Danehof. Med seg på laget får de Sonne, Mossmans nevø. Danehof er delt inn i tre avdelinger, nord, sør og øst. Våre venner har en plan. De skal montere avlyttingsutstyr på en herregård der eieren, en greve og sønnen hans, er sentrale i Danehof.. Først kler de seg ut som telemontører og kan da operere uten å vekke mistanke. Et utpressingsbrev skal også få greven og sønnen ut av balanse, og så er det bare å overrumple dem, tror våre venner. Men der har de forregnet seg. Planen deres blir gjennomskuet. Opplysningene som kommer fram av samtalen mellom far og sønn, er oppkonstruerte og falske. Samtidig dukker innleide drapsmenn opp og går løs på Oxen, Margrethe og Sonne. Den førstnevnte klarer å komme seg unna. En intens jakt etter Oxen er i gang.Og nå er det ikke bare Danehof, men også hele politietaten som er ute etter ham. Oxen forstår at hans eneste redning er å komme seg ut av Danmark. Han begir seg nordover, delvis til fots, delvis med tyvlånte biler. Han ender opp i nærheten av Fredrikshavn. Herfra vil han komme seg videre med ferge til Sverige Men alle fergene er strengt bevoktet. Det ender med at han stjeler en liten båt. Men nå er forfølgerne kommet altfor nær. Båten med Oxen skytes i stykker , og vår helt forsvinner ned i vannet. Nå tror alle at dette er slutten på Niels Oxen, men det skal vise seg at de tar feil.

Boka er tjukk. Det tar sin tid å komme gjennom den. Om noe handling skjer i dramatiske episoder, er det også mye tomt prat her. Ingen tvil om at boka ville tjent på en strammere konsentrasjon. Dessuten reagerer jeg på det uhyrlige ved hele handlingsforløpet. Dette er for spesielt, for originalt til at man skal kunne tro på det. En hemmelig organisasjon som har den egentlige makten i landet! Uten at myndighetene ellers aner det. Og i tillegg tre personer som alene tar opp kampen mot denne organisasjonen. Det hele er bare så oppkonstruert og usannsynlig. Men bevares, boka er underholdende som bare det.

Jeg skal i likhet med de siste par helgene forsøke å redusere antall uleste bøker i egne bokhyller. Noen av bøkene har stått uleste i over 10 år. Har mye spennende å velge mellom fra ulike sjangre. Dessuten må jeg velge ut noen bøker som skal gis vekk til brukthandlere, slik at hyllene blir mindre overfylte enn det de er nå. Det blir ellers en rolig helg, med noen turer ut i solen, hvis den kommer. Litt tv-sport blir det også. God helg til alle :-)

Nærmer seg 20 centimeter snø ute, og mer er i vente. Så det er gode forhold for å kose seg med bøker inne. I likhet med forrige helg kommer jeg til å plukke ut en av de mange uleste jeg har i hyllene hjemme. Mest sannsynlig blir det en historisk roman, f-eks "Våpen, pest og stål" av Jared Diamond. Innimellom lesing og tv- sport, blir det nok også noen treningsturer ut, spesielt dersom sola dukker frem. God helg til alle :)

https://bibelogtro.wordpress.com/2018/10/20/ti-grunner-til-at-bibelen-er-troverdig/

Romerske kilder omtaler Jesus. Se her: https://opusdei.org/nb-no/article/hva-forteller-romerske-og-jdiske-kilder-oss-om-jesus/

Det er enighet blant forskere at Jesus har levd.

Visst, det er et hesteøye som er avbildet på omslaget. Det tenkte jeg ikke på før du sa det.

En annen ting: Jeg "leste" denne boka som lydbok. Det fungerte utmerket. Jeg ble langsomt dratt inn i handlingen mens den tilspisset seg mer og mer. Andre ganger fungerer lydbøker heller dårlig. Er det rask handling med mye skifte av synsvinkler, ståsted eller tid, foretrekker jeg papirutgava.(eller E-bok). Da kan jeg lettere lese avsnitt flere ganger når det er påkrevet. Det samme gjelder når det er mange personer med i handlinga, og da særlig når de har fremmedartige navn som er lette å blande sammen. Jeg vil gjerne høre fra andre som har erfaringer med bøker som LESES kontra bøker som HØRES.

Interessant det du sier her. Jeg er nettopp ferdig med en annen krimbok som mange har rost opp i skyene. Selv synes jeg den var rotete og beint fram kjedelig. Hvorfor er det slik at vi liker eller misliker en bok? Det har sikkert noe med handlingen, oppbygningen og selve skrivestilen å gjøre. Men det henger kanskje enda mer sammen med miljøet og personene vi finner der. Er dette et sted vi har lyst til å reise til? Er dette mennesker vi har lyst til å møte?
Synd at du måtte kjøpe boka til Minier helt forgjeves.

Skal prøve å komme i gang med mitt litterære nyttårsforsett, nemlig å komme gjennom noen av de utallige uleste bøkene jeg har i egne hyller. Hvilken bok som blir først ut er jeg fortsatt usikker på. Og av hensyn til nyttårsforsettet blir det trolig en liten pause fra å låne på biblioteket.
Det er absolutt vinterlig, og hver dag drysser det litt snø som må måkes. Dermed fysisk aktivitet mellom leseøktene. Men heldigvis ingen sprengkulde, det holder seg foreløpig rundt nullpunktet.
God helg til alle :)

Oskar Edin Indergaard var en kristen forfatter som døde for noen år siden. Han hadde eget forlag. Har spurt i en kristen bokhandel om bøkene er å få tak i, men det er de ikke lenger. Noen her som vet om de er å få tak i brukt og hvor?

På forhånd takk!