Bokelskere.no

Jeg kunne også ønske meg litt færre titler og syns det holder med 4-5 stk. Jeg kan jo evt. hoppe over noen. Flott at du tar på deg jobben med å organisere dette!

Jeg blir gjerne med på felleslesing av Steinbeck!

En verdensomseiling under havet av Jules Verne
Vår felles venn av Charles Dickens
Garman & Worse av Alexander L. Kielland

Det de skrev om Jonas i avisen, var bare dette : åtteåring savnet i 4 døgn.
Den åtteåige Jonas Andreassen er meldt savnet fra sitt hjem i Trondhimsveien. Han ble siste gang sett tirsdag. Han har mørkeblondt hår, ovalt ansikt og blå øyne. Savnede er høy for alderen og litt spinkelt av vekst.
Da han gikk hjemmefra var han uten frakk og lue. Han var iført grå knickers og en tykk, blå genser. Han hadde med seg en lang kjede av "hønseringer".
Det antas at han er gått i retning havnen.
Jens Bjørneboe "Jonas"

Noe å melde fra arrangementet?

Ble det salong på deg?

Sent men godt! Jeg er endelig i gang med "Vår felles venn", og denne gang nytes Dickens på norsk. Første kapittel var som hentet fra en spennende krim, andre kapittel beskrev familien "Fineering" og deres middagsgjester på mesterlig humoristisk vis. Jeg har kun kommet til side 30 av omlag 800 og gleder meg til resten. Håper på godt lesevær på terrassen.

Jeg hadde samme oppfatning som deg på dette tispunktet i boken. Romanen føles etterhvert som et uendelig langt teaterstykke.

Heretter dater du budbilsjåfører og møbelsnekkere. Da blir det bøker i hyllene tenker jeg :)

Kanskje klarer Justin Bieber å skape hysteri med påfølgende feber og besvimelser for oss allerede i dag! Vi får se og lære :)

Jeg er helt enig med deg foreløpig, men driver fortsatt og surrer i del II. Ser også likheter i personenes ytre, Quijotes rustning er vel like dårlig som klærne til Mysjkin, begge er tynne og bleke og som regel dønn alvorlige.
Ellers er jeg overasket over at Dostojevskijs personer får feber hele tiden, så langt har også én besvimt av psykiske påkjenninger. Det får tankene til å vandre til Cervantes' dånende kvinner. Selv er jeg snart 50 og har tilgode å få feber og dåne til tross for store påkjenninger :) Tenker også at å få feber kanskje kunne vært oversatt annerledes; bli opphisset, nervøs, manisk, flau?

Nå er det på tide med et innlegg fra en skikkelig lydbokentusiast. Jeg hører både krim og klassikere på lydbok og har ingen problemer med konsentrasjonen. Akkurat nå holder jeg på med Snorre Sturlusons Kongesoger på nynorsk og det er faktisk "helt konge"! Jeg vet ikke om jeg hadde orket å lese hele boka i et jafs. Det er mer enn 30 timer med godt vikingstoff og jeg finner på arbeidsoppgaver i heimen som passer til lydbokhøring for å få hørt enda mer. Det har vært nevnt at man kan irritere seg over opplesere og det er sant, men noen bringer også mer til historiene. Jeg vil nevne Kilden av Gabriel Scott, lest av Sverre Anker Ousdal, BBC's utgaver av Charles Dickens lest av Martin Jarvis, Anton Lesser m.fl. Ellers er Anders Ribu er min favorittoppleser for tiden. Jeg hører lydbøker til husarbeid, ute på tur, på venteværelset, i bilen og på bussen, men ikke i sengen, der er det bokformatet som råder. Jeg tror at det å lytte til lydbøker er en treningssak. Det er enkelt å trene seg opp når man innser at man får "lest" tre ganger så mange bøker på denne måten.

Kanskje du vil like isabel Allendes De ville guders by? Det er ytterligere to bøker i serien; Pygmeens skog og Gulldragens rike

Det er en stund Don Quijote har vært nevnt nå, men han tvang seg fram igjen. Denne gangen var det Fjodor Dostojevski som ikke kunne la ham i fred. "Idioten" fyrst Mysjkin sendte et temmelig intetsigende brev til vakre Aglaja, som forfjamset puttet det i en tykk bok. Først en uke senere så hun tilfeldigvis hva boken het. Det var Don Quichote de la Mancha. Aglaja brast i en voldsom latter, uvisst av hvilken grunn. Jeg ble ganske knisete selv, da jeg innså at DQ og fyrsten faktisk har en del til felles.

Er det dette problemet som gjør deg så overlegen i Word Link kanskje?

Du bør finne en del gode her

He-he! Nå gleder jeg meg virkelig til å lese Vår felles venn!

Jeg tror at russiske klassikere hadde en del år med dårlige oversettelser (allefall til norsk) og derfor ble oppfattet som tunge. Min utgave er fra 2001 og er passe lettlest og elegant skrevet.

Når det gjelder fyrsten, så ble vel han først brukt som alibi for å unngå en pinlig samtale, deretter blir han underholdning for overklassedamene og vips! så har han jobb og husvære. Han er jo lett å like, som et barn.