Jeg har et ønske om å kunne gjøre boksøk mer pirkete. Jeg vil gjerne kunne f.eks. bøker om spiseforstyrrelser, men kun holde meg til de skjønnlitterære bøkene som tar opp temaet. Er dette en umulighet? Og når vi først er inne på disse emnene - er det ikke på tide å slå sammen de med lite og de med stor forbokstav, de i ubestemt og i bestemt form. At noen bøker ligger under spiseforstyrrelse men andre under Spiseforstyrrelser, gjør det jo ikke akkurat enklere å finne frem til nye bøker. Og nå som jeg først tar meg tiden til å skrive alt dette, er det sånn at vi brukere ikke har mulighet til å legge til emner på bøker?
Eg trur ikkje eg skjønar heilt kva du meinar med "skumlest". Vil det seie å lese fort eller å hoppe over nokre linjer, evt, sider i blant?
Sjølv har eg 3 lesemodus:
Pensumlesing, og det går begredeleg sakte, gjerne ikkje meir enn 15 sider i timen.
Vanleg lesing.
Hurtiglesing. Som er ein litt raskare variant av vanleg lesing. Eg har tatt tida og rekna ut at eg leser 80% raskare.
Skilnaden mellom 2 og 3 er berre farten, men eg klarer ikkje å halde på med hurtiglesing så lenge av gangen. På den andre sida går ikkje lesefarten ut over kor mykje eg får med meg av boka, så lenge eg er på det reine med at boka er noko eg lese som kos, og ikkje som pensum.
Pensumlektyre er ikkje kos, og eg er alt for klar over at det må memorerast og dermed oppstår det stress, og eg trenger lengre tid på å få med meg ting. Men dersom det dukkar opp ein digresjon eller ein tekst under eit bilete, merkar eg straks at dei andre lesemodusa slår inn, det er nemleg artig med slike små avbrekk.
Bernhard Hvals forsnakkelser har en klar og tydelig hovedperson, nemlig legen Bernhard Hval. Dermed står og faller engasjementet mitt på om hovedpersonens personlighet og liv fenger meg, slik enkelte andre bøker også gjør, som Garp i The world according to Garp. Det er nesten så man får lyst til å si med Knausgård-skeptikerne: “Hvorfor skal jeg gidde å lese hundrevis av sider om én manns liv???”
I dette tilfellet er det fordi denne skruen av en romankarakter er så løst skrudd fast at man aldri er helt sikker på hvordan i alle dager det skal gå videre.
Tror du noen hadde skrevet en bok om Romeo og Julie hvis de hadde fått seks unger?
Ville en mann skrive et kjærlighetsdikt til kvinnen han har ektet og som skjeller ham ut fire ganger om dagen?
Eg er klar over at det er ein lang veg frem, og eg kan jo ikkje ta slike omvegar, som dykk frå det svake kjønn, får innprenta med morsmelka ;)
Er dessutan imponert over din kjennskap til kooperativ multitasking, den manglar nemleg eg!
Godt å høyre at eg er eit førebilete! =) Med litt øvelse vert eg nok i stand til å utføre heilt basisk multitasking, og kanskje eg til og med kjem opp på eit nivå som er lik kooperativ multitasking (kva nå enn det måtte vere..).
Eg er enig med Mr Fongen om at totala tystnad er svært bra å ha i bakgrunnen. Det einaste som kan overgå dette er, regn mot ruta, knitring frå peisen og melankolske vindkast.
I det siste har eg likevel eksprimentert litt med musikk til lesinga, og har kome fram til at det fint går an å høyre på musikk i "genren" episk filmmusikk. Nokre av dei "artistane" (/komponistane?) eg for tida høyrer ein del på er: Hans Zimmer, Michael Nyman, Howard Shore og Craig Armstrong.
Eg nyttar altså musikk til lesinga, først og fremst som eit middel til å forsterke ulike stemningar.
"Kong Oidipus" av Sofokles og "Fadren" av Strindberg handler begge om korleis galskapen tek over menn med posisjon (og det står sjølvsagt minst ei kvinne bak kvar manns galskap).
Ja Habakuk kan vere til trøyst for oss all, tidvis ;)
Det hendte hun kritiserte prioriteringene mine, at jeg kunne kjøpe tre nye plater en fredag ettermiddag mens jeg samtidig gikk rundt i sko med løs, flaprende såle. Men det er jo bare materielt, sa jeg da, det er jo bare ting, mens musikk er noe helt annet. Det er jo ånd, for faen! Det er det man trenger, egentlig, jeg mener, egentlig, og det er viktig å prioritere det. Alle prioriterer ting. Alle vil ha nye jakker og nye sko og nye biler og nye hus og nye campingvogner og nye hytter og nye båter. Men det vil ikke jeg. Jeg kjøper bøker og plater fordi det sier noe om hva det dreier seg om, hva det vil si å være menneske her på jorden. Forstår du?
Det er visst bakfra det skal være nå om dagen, ja. Mange gode eksempler!
Og det verste er at bøkene er på veg inn i skulen! Såg igjennom ei "litteraturliste" for vgs og fann fleire av desse "omstridte" bøkene på den.
Sjølv om tittlane er "herleg" vulgære, og sikkert appelerer til mange småkåte tenåringar, synes eg at dette er eit stort litterært tilbakesteg.. jaja..
På den andre sida, trur eg ikkje at eg har sett ein diskusjon her på bokelskere som har vore meir spekka av "tabuord". Lurer på om somme bokelskerne eigentleg synes det er litt "pirrende" å lire ut av seg ord som skildrar kjønnsorgan, legninger, rase, osb.. =)
Eg synes at bøkene til Indridason er av svært varierande kvalitet, men ingen av dei har i grunnen vore det heilt store. Eg er enig med deg i at denne boka vart heilt grei, men eg trur eg skal la bøkene hans ligge ei stund.
Dessutan synes eg at Erlendur vert mindre og mindre "menneskeleg". Eg klarer ikkje lengre å sjå kva som driver han, og det verkar tidvis som om han berre er eit verkemiddel forfattaren nyttar for å drive frem historia. Ein livlaus karakter.
Bibelen..
Nei det er viktig å ikkje følgje fleirtalet! Eg vil faktisk strekke meg så langt til å seie at det er karakterbyggande.
Men eg må innrømme at eg har større motvilje mot Duun. Vesaas har andre tekstar eg likar, Duun har ingen..
Hm.. Stygg var vel ikkje heilt det riktige ordet, men eg har ein personleg motvilje mot boka, sidan min manglande kunnskap om den førte til eit heller dårleg eksamensresultat no i vår.
Las boka på vidaregåande og einaste eg kan hugse frå den var at hovudpersonen "Tusten"(?), fylte meg med avsmak. Men eg var vel kanskje litt for ung og dum den gongen..
Dårleg samvit? Kva er det for noko tull! ;) Men bra du vurderer Hovland lesing!
Vær i alle fall så anstendig at du stryker Duun! Han bør ikkje stå på nokon si toppliste.. (etter mitt syn)
Heilt enig! Nynorsk er nydeleg. =)
Saknar Ragnar Hovland på lista di. Kan anbefale "Sveve over vatna", "Mercedes" og "Ei lang reise" av han (NB..), og foreslår at du strykker ut "Fuglane" - stygge boka!
Jeg er enig i at det er trist at bøker ikke lenger kan selges kun i egenskap av seg selv. Jeg må også legge til at jeg likte observasjonen din når det kommer til coveret - så langt har åpenbart ikke jeg tenkt før!