"GJØR HVA DU VIL, det betyr vel at jeg kan gjøre alt jeg har lyst til, tror du ikke det?"
Graógramán ble plutselig alvorlig i ansiktet, og øynene begynte å gløde. "Nei," kom det med dyp rungende stemme. "det betyr at du følger din sanne vilje. Og ingenting er vanskeligere."
"Min sanne vilje? gjentok Bastiant imponert. Hva er det for noe?"
"Det er din dypeste hemmelighet som du ikke kjenner."
"Hvordan finner jeg den, da?"
"Ved å gå ønskenes vei, fra det ene til det neste, helt fram til det siste. Den vil føre deg til din sanne vilje."
"Jeg synes ikke det høres så vanskelig ut akkurat," mente Bastian.
"Det er den farligste av alle veier," sa løven.
"Hvorfor det? Jeg er ikke det minste redd."
"Det er ikke det det dreier seg om," knurret Graógramán. "Den krever fullstendig sannferdighet og oppmerksomhet, for ingen annen vei fører så lett ut i håpløs forvirring som denne."
Hva viser et speil som speiler seg i et speil, vet du det, Gulløyde herskerinne over ønskene?
Og ingenting gir større makt over mennesker enn løgner.
Det er noe med den som jeg ikke kan beskrive, noe med stemningen. Akkurat som Winnie the Pooh beskriver den barnets uvilje mot å bli voksen, og gleden av å leve i sin egen verden der det ikke finnes grenser for hva som er mulig. Samtidig som den beskriver hvordan barn blindt stoler på at foreldrene alltid er der, samme hva. En ting jeg synes er veldig interessant er at boken opprinnelig var skrevet for voksne, mens den idag ofte regnes som en barnebok.
Elsker bjørnens herlige naivitet! Illustrasjonene er også flotte og passer veldig godt til historiene.
Interessant kombinasjon av fakta og fantasi. Synes at den tok opp en del samfunnsaktuelle og etiske temaer, om hvordan internett fungerer i sammenlignet med hjernen, og ikke minst vår avhengighet av internett.
Det jeg likte best var selve ideen om at internett var et eget middelaldersamfunn, som hadde alle funksjoner som vi kjenner til. Ralf Isau skriver veldig bra; og slikt sett er det egentlig rart at bøkene hans ikke har fått mer oppmerksomhet i Norge.
En skikkelig genial parodi med utgangspunkt i feminisme. Det som gjør det så underholdende er at kjønnsrollene er snudd på hodet; det er kvinnene som har makten. Det heter kvinneske, og ikke menneske. Mannen er her det svake kjønn, og det heter ikke feminisme, men maskulinisme... Jeg lo skikkelig da jeg leste denne xD
Til tross for at denne serien er oversatt fra dansk, synes jeg at den er noe av det bedre jeg har lest på nynorsk for ungdom. Utrolig spennede og gripende serie, om Dina som har evnen til å se det folk skammer seg over, og samtidig få folk til å huske det de skammer seg over, bare med å se dem i øynene. Synsvinkelen skifter stort sett mellom Dina og storebroren Davin. Det er særlig bok 3 som gjorde inntrykk på meg, selv om alle bøkene i serien er bra på sin måte.
Jeg liker virkelig ironien til Dickens, og jeg får ikke nok av å lese om de fargerike karakterene med alle deres særtrekk.
Tja... Eg har lese 6 av bøkene på lista, og sjølv om eg likte desse, føler eg at eg kan vere så frimodig å kalle lista ei dritliste. (Forklaringa kjem seinare)
Eg saknar dessutan fleire bøker..
Fikk denne godsaken presentert av selveste Rørvik på Moelv bibliotek i går: Nydelig samarbeidssak mellom ham og nok en helt, Hansen... Morsom historie og lekkert satt sammen!
For den som vil se regnbuen, må tåle regnet...
Som med så mye annet svinger kvaliteten på litteratur fra det helt fantastiske til det horrible. Enhver mening er selvfølgelig individuell, men samtidig liker man å gi uttrykk for hva man nettopp har opplevd.
Hvordan klarer DU å formidle en leseropplevelse, på godt eller vondt?
Vakker!
Har ett ord jeg liker å bruke om denne boka: FINURLIG!
Deilig med en litt annen vri enn vampyrer og varulver! Kentaurer kan jammen være hotte de og :)
Jeg skal med en gang inrømme at bokas forutsetninger ikke var spesielt gode i forhold til min instilling til denne bestselgende vampyr-/kjærlighetshistorien. I utgangspunktet var jeg svært skeptisk til de kjekke, pene og ikke minst glitrende vampyrene, da jeg er mer av Bram Stoker-typen, men boken skulle i tillegg vise seg å være dårlig skrevet (noe som så klart kan komme av dårlig oversettelse), med dårlige overflatekarakterer fanget i en kjedelig og treg historie.
Dette var rett og slett ikke boken for meg.
Del din smakebit eller les noen andres. 12 smakebiter er delt så langt i dag :)
Eg vakna nett opp frå ein 6 timar lang middagslur, av at eg hadde fått ein ide, og då er det best å berre kome med den før den spinnner ut i gløyma (eller fortoner seg som mindre bra..).
Ideen er ein bokmerkefunksjon som ein kan "legge inn" i dei bøkene ein har på "leser" lista.
Eg reknar med at det er fleire bokelskere enn meg som gjerne sjonglerar med mellom 20 og 30 bøker på ein gong, og som stadig er på jakt etter grønare beite. Det vert raskt uråd å halde styr på kvar ein er i alle bøkene, så ein bokmerkefunksjon hadde vore på sin plass.
Eg veit ikkje om dette let seg gjennomføre, men eg kjem no i alle fall med forslaget, så får vi sjå kva arkitekten seier.
Argument mot å bruke vanlege bokmerker.
Kan "Siste reise" på tross av ulikhetene, anbefales? Dette er den eneste romanen jeg har lest av Carsten Jensen og en så tykk, men allikevel gjennomført roman bør si noe om at han er en megetdyktig forfatter?