Bokelskere.no

Artig (og kanskje litt skummelt) å finne bokomtale av denne boka sidan eg starta på denne tidlegare i dag. The Ring filmen (den amerikanske altså) skremte livskiten av meg for 10 år sidan då eg såg den på kino. Historia skremmer meg endå - eg er skeptisk til svarte tvskjermar, og trur aldri eg kjem til å kunne stirre ned i ein brønn...

Eg er no komen halveis i boka, og er mildt sagt imponert. Boka manglar filmane sine konsentrerte grøss, som verkeleg setter andrenalinet i kok, men gir oss til gjengjeld ein stadig aukande spenningskurve. Einaste som er synd er at eg kjenner til plotet. Byrjinga av boka, med ho jenta på kjøkkenet, er ei av dei sterkaste opningane eg har sett i ei spenningsroman. Det vert viss ei lang natt dette for eg må lese meir...

Ps: Eg har lest Spiral som manga og synes den var langt svakare enn Ring, men eg kjem truleg til å fulføre heile trilogien raskt =)

Pps: Tenkte også at eg skulle nemne at om du har lyst å kikke på Koji Suzuki sine bøker i mangaformat, så er den å finne på fleire manganettsider (Til dømes: http://manga.animea.net).

ForfatterFruen er ikke som andre fruer. Bli litt bedre kjent med bloggeren og hennes preferanser innenfor litteraturens verden i et intervju hos Flukten fra virkeligheten

Har et par bøker jeg håper å få lest ferdig iløpet av helgen :) Sirile gentlemen søkes som er morsom og koselig og Hans Majestest drage - herlig fantasy med drager! Gleder meg allerede til å begynne å lese bok to :)
Kan hende får jeg tid til å starte på Demones blod del 2 også.

Eg har eit problem. Eg har det med å misse innlegget eg har skrive når eg postar det. Før trudde eg det var bokelskere som tøysa med meg, no oppdaga eg brått at det er min eigen feil. Eg trykker nemleg på det blå ikonet "svar" i staden for det blå ikonet "lagre". Dette er sikkert ikkje eit problem for mange, men for meg som er over gjennomsnittleg distre, og brukar over gjennomsnittleg lang tid på å skrive eit enkelt innlegg, er det problematisk.

Hadde det vore mogeleg å få fjerna svarikonet (det er vel ikkje nokon grunn til at det skal vere der etter at ein allereie har trykt seg inn på innlegget ein ynskjer å svare på?), eller kanskje skifta farge på det slik at det ein ikkje automatisk trykker på det?

Eg likar lista di, og kjenner til alle bøkene med unntak av Perdido Street Station - kva er dette for noko? Gormenghast og Tigana er bøker som eg stadig høyrer om, er dei verdt å få med seg? Ja også er eg svært lite einig i at Moorcocks Elric of Melniboné skal vere med på noko som helst slags favorittliste, den boka var kjedeleg ;)

Mist of Avalon er ei av dei mange bøkene som er knytt opp mot legenda om kong Arthur (og riddarane av det runde bord). Det som gjer denne boka unik, er at den tar føre seg kvinneskikkelsane frå mytologien. Boka følgjer mellom anna Morgaine/Morgan Le Fay (som stort sett alltid vert skildra som "the bad witch"), Dronning Gwenhwyfar (kona til kong Arthur) og Viviane (Lady of the lake). Vinklinga av historia er veldig interessant, og det ligg ein del feminisme og ulma bak det heile. Fokuset har nemleg flytta seg vekk frå riddaren som reddar jomfruer i naud, til å vise sterke kvinner med eigne agendaer. Sentralt i historia er også kampen mellom kristendommen og den gamle gudinnetrua, med Morgaine og Viviane i spissen som prestinner av Avalon. Det er ganske gode bøker. Det er også laga ein miniserie som er verdt å snuse nærare på, den er ikkje fantastisk, men gir eit greit bilete av historia.

Mr Hungerton, her father, really was the most tactless person upon earth - a fluffy, feathery untidy cockatoo of a man, perfectly good-natured, but absolutely centred upon his own silly self.

"The lost world" av Sir Arthur Conan Doyle

Hei. Nei å forstå Hedvig synes jeg ikke ble noe problem, men å tro på henne synes jeg ble ganske vanskelig. Jeg skjønte også såpas at hun var den snille, flinke og ordentlige søtsnuppejenta - ikke minst pga den overdrevent utagernde og "crazy" vennina som setter alt på spissen for henne støtt og stadig, men jeg reagerte faktisk litt på nettop språket i Hedvig-delen av boka. Selv om jeg ikke er noen teenager lenger, er det ikke sååå lenge siden jeg var ung i Tigerstaden; jeg synes det ofte blir overfladisk - spesielt dialogen, med mindre det er litt sånn ironisk Tina&Betina? Jeg er enig med deg når det gjelder handlingene hennes også, sjøl om man så klart kan gjøre fryktelig mye impulsivt dersom man er hodestups forelska...

Et av de tidligere verkene til Aleksis Kivi som han skrev under studietiden, med inspirasjon fra Kalevala. Dette er et av de mest kjente skuespillene til Kivi.

Historien er tragisk og minner veldig om hevnmotivene i f.eks. islendingesagaene. Kullervo blir solgt og merket som slave som barn av sin egen onkel uten å vite at forelderene fortsatt er i live. Som unggutt blir han solgt på nytt til smeden Ilmari, enda en karakter fra Kalevala. Ilmaris kone baker et bröd med stein i, og som fölge av det dreper Kullervo hele budskapet og fruen selv.

Etterpå treffer han familien sin, som ikke vil vite av han, fordi han har tatt liv. Dette blir igjen en kilde til nye tragedier, som ender med at Kullervo til slutt tar selvmord. Jeg vil si at historien i et nötteskall er at vold er kilde til mer vold.

Det virket nesten som historien har flere fellestrekk med den greske tragedien, f.eks. Kullervo voldtar sin egen söster på grunn av de ukjente familieforholdene og indirekte er han også kilde til sine foreldres död. Et av höydepunktene i historien er også når han drar til onkelens gård for å hevne seg. Han dreper onkelen med egne hender og setter fyr på gården. Utviklingen til Kullervo er nesten skremmende; fra å väre en uskyldig unggutt utvikler han seg til å bli mer eller mindre fölelseskald.

Selv synes jeg at historien ikke er det mest opplöftende jeg har lest, men det er så absolutt interessant å sammenligne verket med andre verk med hevn og tragedie som tema, samt å se hvordan Kivi har blåst liv i temaer fra Kalevala. Som språkövelse vil jeg ikke anbefale historien, for språket er tungt og gammelmodig. Men hvis man er interessert i litteratur som islendingesagaene eller greske tragedier så er den en interessant leseropplevelse. Og for den som önsker å gjöre seg kjent med finsk kultur og litteratur så anbefales den.

Jeg må si at denne boken falt i smak hos meg også! En god fantasy med drager er aldri feil.

Den australske forfatteren Melina Marchetta troner, etter min mening, veldig høyt på listen blant forfattere som skriver troverdige bøker for unge voksne med handlingen satt til vår tid.

OBS. Denne boken ble utgitt på norsk av Damm i 1995 med tittelen "På sporet av Alibrandi" .

Humoristisk og alvorlig debut
I 1992 debuterte Melina Marchetta med Looking for Alibrandi, boken hadde hun arbeidet med sammen med sitt australske forlaget i tre år før den ble utgitt. Boken ble enormt populær i Australia og i år 2000 ble boken filmatisert. Marchetta har mottatt priser for både boken og filmmanuset(som de fleste da sikkert forstår skrev hun altså dette selv).

Veldig forenklet kan jeg si at historien handler om 17 år gamle Josephine Alibrandi. Josie kan beskrives som en intelligent, morsom, egoistisk og selvironisk jente med tæl i. Fortellingen utspiller seg gjennom et år i hovedpersonens liv og leseren ser hvordan hun sakte men sikkert naturlig utvikler seg fra å være en tenåring mot å bli en langt mer hensynsfull og bevisst ung dame.

Det australsk-italienske miljøet Josie vokser opp i byr på nok av utfordringer, den kanskje aller største utfordringen for henne og familien er at Josies mor er enslig(og har vært det siden Josie ble født). Hun opplever å bli dratt mellom gamle slektningers uskrevne regler(les: spesielt fra bestemoren) og tradisjoner på den ene siden og vennenes forventninger til et moderne ungdoms liv på den andre.

Josie aner ikke hvem faren sin er og det har hun helt forsont seg med, tror hun iallefall helt til den dagen Michael Andretti plutselig befinner seg i bestemorens stue. På toppen av alt dette, og kanskje mer som et lite sidespor har vi romantikken. Det er faktisk to gutter i historien, men jeg er usikker på om det kvalifiserer til et ekte trekantdrama, det er nemlig så godt skrevet at selv den argeste motstander av denne typen forhold i ungdomsromaner vil tilgi forfatteren. Det kan jeg garantere, men ikke med "money back gurantee" altså!

Smeltedigel
Jeg må gå litt mer innpå dette med det italienske miljøet som er så viktig for denne historien. Det er litt skamfullt å innrømme det(men ærlighet varer lengst har jeg hørt), men jeg har faktisk ikke vært spesielt bevisst på i hvilken stor grad Australia faktisk er et multikulturelt samfunn. Det høres jo utrolig dumt ut, selvsagt kjenner jeg til deler av Australias historie(spesielt den britiske), men Australias nyere historie kan det se ut som om er et eneste sort hull hos meg. For meg har smeltedigelen liksom vært USA, men den tittelen må pent deles.

Etter 2.verdenskrig og frem til 1960-70-tallet var det veldig mange Europeere som immigrerte til Australia. Den dag er italienerne fortsatt godt representert i landet. I følge en undersøkelse, fra 2010, var godt over 200 000 av personene bosatt i Australia født i Italia. Vi kan jo anta at disse personene har et og annet barnebarn slik som Josie.

Som i så mange multikulturelle samfunn har det vært problemer med rasisme helt fra børjan. Marchetta setter fokus på problemet og vi ser hvordan dette påvirker hovedpersonen. Det betyr allikevel ikke at forfatteren forsøker å kommunisere en formel på hvordan man på magisk vis kan forhindre all rasisme. Hun gjør leseren bevisst på det og kanskje klarer hun å åpne et par øyne eller to ved å la folk se hvordan dette påvirker blant annet Josie.

Fangirl moment!
Historien er varm, humoristisk, trist, realistisk og rett og slett fordømt fin(dog selvsagt ikke helt på høyde med hennes Jellicoe Road, men almost). Melina Marchetta skriver på en måte som gir meg lyst til å grine, så god er hun til å beskrive det hverdagslige. Språket er ikke så poetisk at det bidrar til å røre meg på den måten, men Marchetta engasjerer med sin fortellerstemme. Det er en nerve der som rører ved et eller annet på innsiden av leseren.

Forfatteren har selv italienske besteforeldre og er godt kjent med det å være en australsk italiener og de gleder og vansker det kan medføre å være tilknyttet to kulturer. Selv om enkelte ting i boken er hentet fra forfatterens liv er den langt fra basert på hennes liv, dette har hun presisert i intervjuer.

Melina Marchetta har skrevet totalt ti bøker, tror jeg hun er oppe i nå. Fire av disse er satt til vår samtid, en barnebok og snart fire fantasybøker for ungdom. Jeg har bare lest tre av bøkene hennes og har enda så mye mer å glede meg til. Som jeg har sagt så er hun dronningen av samtidsfortellingene, men hva har hun å diske opp med i min favorittsjanger, fantasy? Det er jeg veldig spent på, det er absolutt ingen automatikk i at en forfatter er god i flere sjangre.

Min utgave av boken har jeg kjøpt fra The Book Depository.

En kjempegod idè til bok, som boksluken på 11 syntes ble litt treig i oppstarten, og jeg er vel i grunnen enig...jeg leste videre og ble jo på et vis belønna med en spennende opptakt til noe, men det er litt sånn at med en gang det virkelig begynner å ta av, så slutter jo bok 1! Skulle så gjerne hatt litt mer i denne første boka, men jeg gleder meg til fortsettelsen, og er optimist! Synes vel ikke forsideillustrasjonen er sånn superknallbra, heller; skal den forestille de tre 13-åringene oppe på den kinesiske mur?

Språkvask, takk! Ellers en sikker vinner på høstens prating for 7., 8. og 9. trinn. Smart måte å lære seg litt historie på, eller i hvert fall å bli interessert i historie på, selv om jeg synes det var litt irriterende med faktafeil som blir forklart på slutten...Hvorfor ikke bare sette riktig årstall hele vegen, hadde dette gjort noe med handlinga? Det skulle jeg gjerne likt å vite. Men dette er egentlig bare pirking på noe som jeg er helt sikker på at ungdommene kommer til å digge: action, kule framtidsoppfinnelser, evnen til å reise i tid- superbra!

50-50 fjas og gull...har litt problemer med å si noe om denne merker jeg, men Svingen skriver som alltid bra! Litt usikker på hvem jeg skal anbefale den for også, i og med at halvparten er veldig fin, og resten er overfladisk pute-bok (som i hjelp dette her ble så utrooolig klønete at jeg må lese mens jeg gjemmer meg bak puta mi...). Er det noen andre som har litt problemer med å tro på Hedvig?

here, let me google that for you: http://en.wikipedia.org/wiki/Novella

Kelly Flynn har arvet eiendom i Colorado og Wyoming, og for å ta seg av det praktiske har hun tatt en lengre permisjon fra revisorjobben sin i Washington D.C. Hun har funnet seg godt til rette i Fort Connor, takket være sin avdøde tantes nabo - strikkebutikken Garnstua og vennene hun har fått der.

Da Kelly og venninnen Jennifer får i oppdrag å vise en gruppe turister rundt på Vickie Claymores alpakkafarm, finner hun til sin store forskrekkelse Vickie i en blodpøl på gulvet - død. Politiet kommer raskt til åstedet, men da Kelly blir hyret av offerets datter til å ta seg av dødsboet, vikles hun inn i saken. Klarer Kelly å avsløre morderen uten å sette sitt eget liv i fare?