Bokelskere.no

He, he. To stjerner fra meg for det svaret.

Såvidt jeg husker var vi åtte stykker, og jeg var nummer to som gav opp.
Det skjedde et halvt år før Steinbeck døde.

Ler litt jeg og, for det slo ikke meg før du skreiv det. Men jeg har deltatt i forsøk på å drikke noen gallon med cider i England. Det slo meg imidlertid veldig raskt (ut).

Spørs om ikke oversetteren har oversatt en gallon med vin til ei trelitrerskanne?

At boka kanskje ville fått et annet språk i oversettelsen i dag er et godt poeng. Tittelen ville kanskje blitt annerledes også, og det kan være flere forklaringer på dette. 1950 var tida for Marshallhjelp, Donald Duck og Det Beste. Den kalde krigen. Norge under voldsom kulturell påvirkning fra USA. Steinbeck var rød. En forklaring er at Steinbeck skulle ufarliggjøres og lanseres som en slags ukebladskribent. At Cannary Row blei oversatt til "Late menn og muntre kvinner" er brukt som eksempel. At "In dubious battle" ikke blei oversatt før i 2003 er et annet. FBI innrømmet å ha mappe på Steinbeck fra 1946. Sjøl mente han å ha blitt etterforska fra trettiårene.
Men...
Jeg oppfatta også begynnelsen som "eventyraktig og barnlig", kanskje nesten litt nedlatende? Disse enkle, dumme, late paisanos... (Jeg hører ekko fra den norske valgkampens grumsete facebooksøppel om "utlendinger" - de andre..)
Men så...
Prøver han kanskje bevist å lure meg? Ved hjelp av språket? Kanskje ved å spille på fordommen som helt sikkert fantes mot innbyggerne i Torilla Flat?
For deretter å konfrontere oss med fordommene våre lenger ut i boka?

Første gang jeg var innom Dagdrivergjengen var på slutten av sekstitallet, og opplevelsen var gresselig kjedelig. Jeg veit hvorfor.
Fru Høyland kom inn døra til klasserommet sammen med to elever som bar en slags trehyller med en stang øverst de kunne holdes i. De var fulle av bøker og het klassesett.
Konrad måtte begynne å lese på side 37 der vi slapp sist. Etter tre sider måtte Bente ta over. Trikset var å finne ut om fru Høyland valgte etter alfabetet, sitterekke eller hvem hun likte eller mislikte. Deretter regne ut hvor lang tid man hadde til å sove eller drømme seg vekk før man risikerte søkelys. Det som sitter igjen av innholdet er noen fyllikker som ligger å prater i ei skråning.
Jeg blei en bokelsker. Sansynligvis på tross av klassesettene på gymnaset. Det har tatt lang tid å komme over antipatien mot bøker som blei drept på denne måten. Dagdrivergjengen har stått ulest, selv om Steinbeck blei en av min største favoritter allerede på åttitallet, eller begynnelsen på nitti.
Den type felleslesing vi skal til med her derimot - den er spennende.

In Dubious Battle, på norsk Det ukuelige sinn, er forløperen til Vredens Druer. Det kan virke som Steinbeck ikke kunne skrevet Vredens Druer uten denne. Jeg forstår at felleslesninga må begrenses, men det hadde vært artig om du skriver din vurdering av boka hvis du leser den parallelt.
Jeg har skaffa meg ei anna Steinbeck bok som heter A Russian Journal, med fotografier av Robert Capa. Ikke lest den foreløpig, men jeg har tenkt at den kanskje er en forløper for Turen med Charley?

Spennende! Blir gjerne med. Har aldri vært med på noe sånt. Bøkene står oppstilt i hylla. Det er 45 år siden jeg leste Dagdrivergjengen, og jeg gleder meg spesielt til å ta den om igjen. Savner "Det ukuelige sinn" på lista, Steinbecks kanskje mest kontroversiell bok, og den som vel seinest blei oversatt til norsk. Dersom lista blir for lang vil jeg støtte forslaget til Jostein Røyset + Det ukuelige sinn som et minimum. Fin jobb Lillevi!

Frode Grytten: Brenn huset ned. Om The Clash. Aj, aj, aj!

Jeg blir med. Har leste 10-15 stykker de siste årene, men har i alle fall ei ulest. Høres spennende ut.

Hei Jostein.
Hvem har foreslått Steinbeck-lesing hvor? Det høres interessant ut.

Avslutta Landstrykere av Hamsun i går og starta på Ulvehiet av Oskar Braaten. "gretemor" anbefalte meg for en stund tilbake å lese "Lillelord" av Johan Borgen og "Ulvehiet" av Oskar Braaten samtidig, det var vestkanten mot østkanten. Nå er det noen år siden jeg leste Lillelord, så jeg får kanskje ta en repeat på den etterhvert. Leste forresten Tiger, Tiger som du anbefalte meg i samme tråden, (bøker som henger sammen eller kommer i par). Sterk bok som sitter lenge i kroppen. Fortsatt god helg.

Den feiteste paperbacken jeg kan tenke meg er Grensetriologien til Cormac McCarthy. Kan ikke se du har lest noe av han. Over tusen sider. 634 gram. Du får "Alle de vakre hesten", "Over grensen" og "Byene på høysletten" i ei bok. Nyt!

"Helvete eller høy sjø" av Ivar Myklebust. Jon M har en rekke; "En sjøens helt" er den siste.

Charles Bukowski stated in his introduction to Ask the Dust "Fante was my god". Prøvde også å sjekke om ikke Bukowski nevner Fante i Nedenom og hjem, men jeg har lest og hørt boka på Biblo, og har den desverre ikke i hylla.