Jeg er ferdig, men går greit for meg å vente uansett. Har nok av annet å lese på imens, for å si det sånn 😂
Min skyld er veldig god og brutal ærlig. Håper du får en god søndag :)
Den boken er god. Alt greit å leve seg i en forfatter sitt forfatterskap. Ja det er ganske bra bok og samtidig mange triste skjebner. Håper du får en god helg :)
Fint med krim, ja plass mangel er ikke alltid så gøy, håper du har en god søndag :)
Enig, tror Linn Ullmann er stor fan av Ernaux :)
Spennende med nobelpris vinner. Så koselig med brodering, kreativ, håper du får en god helg :)
Kjekt med å vente på en neste bok, en firer hørtes fint ut å gi også til en bok. Spennende med ny bok og ny Irving bok spennende. Håper du får en god helg og god lesing:)
For de spesielt interesserte!
Denne helgen har jeg tenkt å lese videre i apehuset av Sara Gruen, men jeg liker den ikke så godt egentlig. Jeg trodde den var bedre, den er helt ok, men kan hende jeg avbryter den, skal prøve litt til. Jeg har også fått tak i Dolly Partons bok Run, rose, Run og den har jeg kommet til side 50 cirka og liker den veldig godt faktisk.
Hva leser du denne helgen?
Ønsker alle en god helg med bøker eller uten :)
Edgar Allan Poe har jeg også tenkt på, og jeg har nettopp bestilt en samling av hans verker. Jeg mener å huske å ha lest deler av, eller hele The Raven. Husker ikke innholdet, men husker det var bra! Ikke lest noe annet av han, så det gleder jeg meg til 😃
Verden trenger ikke mennesker som ikke vil bruke makten sin til noe godt.
Jeg tror jul og påske og kanskje sommer (?) er de tidene på året folk leser ting som passer til sesongen man er i. Tror dog det er stadig fler (i alle fall på instagram) som leser litt spooky ting i oktober/til halloween. Er nok fler som ikke har tenkt veldig mye over det, som oppdager at de leser ubevisst etter sesong, feks lettere bøker på sommeren.
Takk! Helt ukjent forfatter for meg, men synes jeg har hørt tittelen på boka. Den skal jeg sjekke!
Takk! Har faktisk sett litt på «Vampyren» og tenker jeg vil lese den.
De fleste av oss blir vel fanget i hverdagen og gjør ikke så ofte de store omveltningene i måten vi lever på. Hovedpersonen i denne boka har nok strukket det litt lenger enn de fleste: Mann på snart femti, med sterk morsbinding, som sitter fast i sine daglige rutiner mens årene går. Dette er en herlig tragikomisk satire hvor moteordet «mulighetsrommet» dukker opp med jevne mellomrom. (Kan det være at flere enn meg synes dette er et språklig virus som det er fristende å latterliggjøre?)
Jeg får assosiasjoner til Ingvar Ambjørnsens Elling når jeg får se verden gjennom hovedpersonens øyne. Han forblir navnløs gjennom boka, og hans forsøk på å rykke ut av de hverdagslige vanene får meg både til å le og å synes litt synd på ham. Som når han tilbyr en japansk turist skyss ved en fjellstue. Han har egentlig ikke lyst til å ta ham med, men vil være snill. Turisten vil heller ta bussen, og avslår tilbudet. Det gjør at hovedpersonen blir bare mer insisterende og til slutt rasende over slik utakknemlighet, selv om de begge egentlig har mest lyst til å slippe å sitte i samme bil i flere timer med en ukjent.
Hans forhold til kvinner er også et kapittel for seg. Han er temmelig ubehjelpelig, mens tankene hans og assosiasjonsrekkene er ganske fornøyelig lesing, som for eksempel på side 96:
Kvinner er samlere, sies det, mens menn er jegere, men jeg får det
ikke til å stemme. Det er da menn som samler på alt mulig: frimerker,
fugler, gamle nazieffekter, tinnsoldater, det er ingen ende på det.
Forskjellen er kanskje at kvinner samler på nyttige ting - mat og klær
og den slags. Om du treffer en kvinne som samler på nazi-tallerkener,
da stikker du bare, da gjelder det å komme seg derfra.
Jeg måtte le høyt flere ganger mens jeg leste denne boka. Bjørn Olaf Johannesen var en ukjent forfatter for meg. Han skriver godt, viser oss mange hverdagspussigheter og forstørrer små problemer som mange kan kjenne seg litt igjen i. Jeg ser at dette er hans andre roman, og jeg leser gjerne mer av ham.