Stjålet rett fra Wikipediaen
"Svart humor, også kalt morbid humor og annet, er en spesiell grotesk, pessimistisk eller svartsynt form for humor og satire der emnet er alvorlig og gjerne kan gjøre folk opprørte, slik som død, krig, narkotika og lignende. Provokasjoner og lek med tabuer er ofte en viktig del av den svarte humoren, som kan betraktes som en måte å vekke dem som ser og hører, og dermed et virkemiddel for å endre holdningene i samfunnet. Svart humor er ofte preget av ironi, men også det tragikomiske."
Kom med forslag du
Synes den var veldig klinisk, selv om den var veldig godt skrevet. Og det er veldig mørkt syn man får på mannfolka i boka, tror folk ville blitt mer brydd hvis det hadde blitt skrevet av motsatt kjønn. Det jeg likte best var progresjonen av hennes depresjon og syn på døden, det var veldig veldig bra. Vipper mellom fire og fem jeg og
Gretne mennesker, sier jeg til henne, er de eneste jeg er villig til å feste noen lit til. Og videre: grettenheten er den ene gjenværende form for redelighet. Enkelte mennesker er så glade og tilfredse at man nærmest må ta det for gitt at de går og bærer på en grufull hemmelighet. Kjøpmannen nede på hjørnet her er en slik type. En riktig luguber en, som alltid går rundt og smiler, som alltid virker strålende fornøyd og opplagt og som heller aldri sjenerer seg for å vise det...det er som han skryter hver gang han smiler. Det foruroligende er i hvert fall, etter min mening, nettop dét, at han alltid er det. Alltid munter, alltid vennligheten selv, alltid pratsom og hjelpsom og blid som en sol. I løpet av de hundre (er det hundre?) årene vi har bodd her, og han har holdt til der, har han vært i konstant perlehumør. Selv etter at han mistet alle fingrene på den ene hånden i en ulykke for noen år siden var han like blid. Jeg merker at jeg er blitt uhyre mistenksom overfor ham. At jeg rett og slett ikke har noen særlig høye tanker om ham. At jeg går og lurer på hva for noe unevnelig noe som ligger og slumrer, klar for blomstring, i hans myke, glatte trekk, som gir oppsynet hans et merkelig ungdommelig skjær, og dét på tross av alle rynkene som forteller en annen historie, om utalige års slit og utrettelige innsats for den latterlige lille virksomheten på hjørnet der. Jeg sier det: jeg ville ikke våge å plassere det minste grann av tillit i ham. Smilet hans får meg til å tenke på et knivblad som er blitt omhyggelig vasket etter ugjerningen.
Gro Jørstad Nilsen treffer spikeren på hodet når hun fastslår at det er "utallige beskrivelser av damer blottet for personlighetstrekk. Det som varierer mellom dem er stort sett øyenfargen, frisyren og alderen - samt hvorvidt de er forelsket i Knausgård eller ei."
Neida, tenkte ikke det, og det gjør ikke jeg heller. Dagbladet la ut en sak om forfattere som hadde lest Donald, mulig de fortsatt leser det, i barndommen.
Magnus Carlsen er en veldig stor Donald-fan
Trodde kanskje jeg var litt sent ute, men jeg kunne ikke finne ei slik liste her på bokelskere. Så da har jeg laget ei sjøl. Oversatt fantasy er også tatt med. Kom gjerne med tips. Og her er definisjonen av "fantasy" temmelig romslig. Kunne kanskje kalt lista "Fantastisk litteratur på nynorsk"? Mulig den døpes om etterhvert.
Det her var vanskelig. Tipper Murakami, men mulig han blir skylt bort. Ganske artig i På gjengrodde stier så skriver Hamsun at verkene hans på denne tiden ikke kom være tilstede; så feil kan man ta.
Det eneste som redder meg fra monotonien, er disse korte korte betraktningene jeg skriver om den.
Jøss, takk. Har faktisk noen i hylla, og et par jeg har hørt om. Mye godis.
Takk. Handler den om hjernen? Sto lite beskrivelse på siden til boka.
Jeg vil lære alt. Har du noe populærvitenskapelig å anbefale? A short history to nearly everything er fin, gjerne noe i den duren. Trenger ikke være for barnslig.
Klassekampen har eller hadde en egen spalte for det
Helvete er reprise
Så hvis du skriver så er det det viktigste, hvis det er noe annet så er det viktigst.
Hva jeg tenker på er at: hva skal man ellers bruke tid på (hvis tid er så jævlig viktig)?
Prøv prosa? Eller dikt?
Jeg har sett disse myrene tusen ganger, men de er som nye hver gang. Kanskje er det ikke riktig å kalle dem fredelige og fordragelige. Jeg kunne like gjerne ha kalt dem grusomme og meningsløse. De er alt dette og mer til, men det virkelige ved dem overtrumfer alle omtrentlige begreper
Har sett Kunsten og måten å nærme seg avdelingssjefen på for å be om lønnspålegg og HhhH på hovedbiblioteket i Trondheim, må sikkert på butikk hvis du skal ha resten, sikkert ikke veldig snill med lommeboka.
Hemingway og John Fante er både kritiker - og publikumrost. Waiting for Godot av Beckett, generelt all drama er ganske korte greier. Gyldendal ga ut en serie som heter XS - har ikke lest noen av de, men ser sabla gøy ut. Her: http://www.gyldendal.no/Skjoennlitteratur/Romaner-og-noveller/XS