Godt spørsmål. Min antagelse er at bokelskere.no sin funksjon nok er det nærmeste man kommer, når det gjelder bøker på norsk, uten at du må ta det for god fisk.
Norsk Kritikerlag kan kanskje vite noe? De har en egen litteraturavdeling.
https://kritikerlaget.no/kritikerlaget/kontakt-oss
Jeg har ikke klart å finne en bok eller et tidsskrift som dette er hentet ordrett fra, og den noe polemiske tonen i teksten ligner ikke det man ville forvente av en sakprosatekst. Eller iallfall ville ikke jeg forventet en så argumenterende tone i en sakprosatekst.
Man kan finne opplysninger med omtrent samme innhold i;
Ørnulf Hodne - Jul i Norge: gamle og nye tradisjoner
Vera Henriksen - Christmas in Norway
Opplysninger om fastsettelsen av Jesu fødselsdag og sammenslåing av hedensk og kristen julefeiring kan man lese mer om her:
Berg, Wiedswang og Tessem - Julen i norsk og utenlandsk tradisjon
Hvis du trykker på "Finn bøker"-fanen får du opp et alternativ som heter "høye terningkast". Det er vel det nærmeste du kommer det du etterspør her på bokelskere.no
Filosofen, juristen, skribenten, pessimisten, humoristen og fjellklatreren Peter Wessel Zapffe (1899-1990) blir alltid presentert som nettopp dette, en mann med mange og motstridende merkelapper. Han tok for seg av dette livet som han betraktet som en straff å være født inn i, men manglet allikevel evnen til å la livet skygge for døden, det ble alltid omvendt. Allikevel var han både humorist og pessimist, som unektelig framstår som ganske uforlikelige egenskaper, men slik er det ikke. Humoren kan være et middel til å holde ut livspresset, men den kan også gå hånd i hånd med erkjennelsen av livets tunge sider; svart humor eller galgenhumor rommer noe fandenivoldsk som tar brodden av lidelsen.
Men allikevel, Zapffes dystre grunntone først: Vi er født til død, og fra det øyeblikket vi våkner fra barndommens uskyld til lyden av dødens fossedur over dalen, dreier livet seg om å finne tidsfordriv mens vi driver hjelpeløst mot fossen. Når alt selvbedrag om mål og mening er skrelt vekk, når troens trøsterike fiksjoner om frelse og evighet er tapt, da rives forhenget til side til den kosmiske verdensangst. Det finnes ikke noe sted å hente håp og trøst. For å holde ut denne nihilismens jammerdal gjelder det å trø vannet, skape illusjoner om et meningsfylt arbeid. Og er ikke det mulig, så ta til takke med bullshitjobben for å ha råd til brød og sirkus. Eller bare å holde ut, slå tiden i hjel - og viktigst av alt; makte å holde tilstrekkelig avstand til erkjennelsen av at livet, ja liv generelt, koker ned til en meningsløs gjentakelse der livets lidelse bare er et intermesso mellom fødsel og død."
Det er gitt ut et historieverk om arbeiderbevegelsen i Norge. Nå kunne jeg sikkert sjekket i full fart, men jeg mener det bare heter Arbeiderbevegelsens historie i Norge, eller en lignende -innlysende- tittel.
Edit: Jo, det heter det. Og bind 3 dekker periode 1920-35, med Per Maurseth som redaktør.
Ja, sant? Jeg har forsøkt å finne noen romaner skrevet i kontrafaktisk stil hvor de tar utgangspunktet at dette skjedde og hvilke konsekvenser det kunne gitt. Det tror jeg kunne blitt en skikkelig pageturner, iallfall for meg! Har ikke kommet over noen så langt, men blir svært glad for tips i den retning.
Litt ymse her og, om slikt blir lest. Men i dette tilfellet leste jeg faktisk etterordet først, deretter appendikset og så boken.
Det er Anine Kierulf som fører etterordet og jeg syns alltid det er interessant å høre hennes perspektiv på ting, hvilke kontekst hun setter ting i, og eksempler fra virkeligheten som er faretruende nært fiksjonen; som at Stortinget i 2011 vedtok å implementere EUs datalagringsdirektiv mer eller mindre ukritisk og først i 2014 skrinla implementering, fordi EU-domstolen kom frem til at det var et for alvorlig inngripen menneskets rett til privatliv og dermed rettslig ugyldig.
Den lugget litt for min del også, men hvis ordet er newspeak på engelsk, så kjennes det mer naturlig ut med ordet "snakke" enn "tale" sånn i det daglige, så her ser jeg ikke bort fra at det var vanen som gjorde "nysnakk" mer fremmedartet enn "nytale". Selv om den indre stemmen liker det norrøne "tala" bedre enn det middelnedertyske "snacken".
Jøss, så tilfeldig. Har bokstavelig talt akkurat lest den ferdig, appendiks og etterord inkludert. Men var ikke klar over denne Leseklubben. Blir neppe å følge den, men hvis det blir noe dialog eller diskusjon her på bokelskere og jeg har noe fornuftig å komme med, så kan det være jeg slenger inn en kommentar eller respons.
Jeg likte den meget godt da jeg leste den som 34-åring. Og en godt skrevet bok med en sjanger som fenger overskrider i mine øyne enhver aldersvurdering som måtte foreligge.
Å være sammen med den man elsker og tenke på noe annet: det er slik jeg får de beste innfallene, finner det som er nødvendig for mitt arbeid.
En vidunderlig bok som rommer like store deler livsvisdom som kunnskap om vin
Det er paradoksalt at vi i så stor grad innretter oss etter klokketidens effektivitetsmål, når mange forbinder det å glemme tiden med sine beste øyeblikk
Skulle vi valgt bort alt som ikke har en sikker nedre grense, ville våre dager på jorden bli fattige og fargeløse. Og så kan det tenkes at heller ikke dette hadde gitt uttelling i form av økt livslengde. Den tilsynelatende uangripelige logiske anbefalingen om å kutte ut alt som ikke har en sikker nedre grense, ville til og med kunne virke motsatt fordi den ikke tar høyde for menneskets komplekse psykologi og behov for glede.
På samme måte som språket om vin dreier seg om det uvesentlige, om smaker av solbær og lær, men ikke fanger det vesentlige, nemlig følelsene vinen gir, er det som om alt språklige retter seg mot det håndfaste slik at det viktigste glipper. I slike øyeblikk kan jeg også ane de veldige dimensjonene ved den delen av virkeligheten som befinner seg utenfor språket, og jeg kan få det for meg at jeg vil tilbringe mer tid i denne like virkelige, men språkløse, verdenen.
Dette er en slik bok jeg ikke klarer å gi terningkast. Hvordan bedømmer jeg en bok som er gnistrende godt skrevet, men som samtidig suger livsgnisten ut av meg?
[...] livet er uutholdelig om det ikke fins en mening med det, et formål som gjør det verdt å utstå livets prøvelser.
Å være kvinne er å tie i forsamling og å stønne i senga
Takk, veldig fint å høre at du fikk noe ut av det. :)
Jeg er ganske grønn selv når det kommer til det tekniske. Jeg har deltatt på møter hvor de har presentert arbeidet med denne metadatabrønnen og utfordringer, og jeg har hengt sånn delvis med, men er ikke i stand til å videreformidle alt som ble sagt, haha! Bare de meget store linjene.
Jeg skjønner godt problemet, jeg har hatt samme erfaring sjøl når det gjelder eldre faglitteratur. Men hvis jeg skal tillate meg å spekulere, så tror jeg ikke behovet er stort nok til at det gir mening å endre på noe som fungerer bra nok for de fleste brukere. I tillegg er dette en type "merarbeid" som ikke kommer til å gi noen form for avkastning, og da har det ikke særlig høy prioritet.
Obs. Her snakker jeg ut fra egen erfaring fra min egen arbeidshverdag. Eksempelvis hvis det er noe jeg kunne tenke meg å gjøre, på mer idealistisk grunnlag, men som nødvendigvis ikke gir utslag i hverken statistikkrapportering (måltall som brukes i norsk kulturindeks og som er svært viktig for de som setter budsjettet mitt) eller at lov om folkebibliotek oppfylles, så må jeg ofte spørre meg selv: hvor viktig er dette?
Men jeg er helt for intitativet ditt og jeg synd du bør sende epost til Andre og spør! :)