Bokelskere.no

Om du berre ynskjer å lese den, ligger den ute på nasjonalbiblioteket sine sider her.

Jeg vet det er tidlig på året, men jeg tror jeg trygt kan påstå å ha funnet Boka med stor B for mitt vedkommende i 2013. Å telle duer er en varm, fin, morsom og følsom bok om vennskap, om bøker og gleden de kan gi, om det å ikke bare å snakke til folk, men også å lytte, og hvor viktig det er for en person å være noe for noen. Å bli sett, hørt, respektert og likt - rett å slett å bli behandlet ordentlig, som det unike mennesket man er. Og om hvordan det er å finne ut av alt dette, i en alder av 45. Språket er fantastisk; intelligent humor gjemt i en noe grov, men å, så uskyldig fortellerstemme - du blir glad i Germain på mye samme måte som Forrest Gump, bare på fransk vis. Jeg vet ikke nøyaktig hva, hvordan eller hvorfor, men denne boka traff noe i meg, grep tak og nekter heldigvis å slippe. Definitivt en bok jeg vil ha med meg videre, lese igjen og igjen, og prakke på alle som står stille lenge nok!

Historier om helter og legender finnes det mange av, men hvor ofte er det legenden selv som forteller? The Name of the Wind er et fantastisk, velskrevet epos, fullt av magi, intelligent humor og tilfeldige heltedåder. For det viser seg at hendelsene som skaper ryktene som fører til historiene og legendene relativt ofte er langt fra planlagt og kalkulert. Og alle har vel hørt uttrykket "dårlige beslutninger blir de beste historiene"?

Wow. Bare... wow!
Krøniken om Kvothe blir bare bedre og bedre, og er blant de få bøkene som klarer å virkelig overraske meg. Gutter og jenter, menn og kvinner - les!

Av bøker jeg har lest i 2012 er Jeg nekter av Per Petterson og Reisen hjem av Lori Lansens de eneste bøkene jeg har gitt terningkast 6.

Lister er alltid artig å lage, og sjølv om året ikkje heilt er omme trur eg at eg allereie kan kåre nokre vinnarar. Eg er diverre ikkje så overmåte interessert i nyutgjevne bøker, så dette vert ikkje ei liste med slike bøker, men ei liste over bøker som er nye for meg.

Dei første bøkene eg vil dra frem er Steinbecks Øst for Eden og Nygårdshaugs Mengele Zoo. Begge desse bøkene er tankevekkjarar som gjev lesaren ein del utfordringar og ting å spekulere over. Carl Frode Tillers Innsirkling 2 var også ein godbit, og langt betre enn den første. Eg ventar i spenning på neste.

Brandon Sanderson sine to første bøker i Mistborn trilogien (The Final Empire og The Well of Ascension), likte eg svært godt (den siste var mykje svakare). Dette er episk fantasy som fungerer!

Anubis trilogien (Lushons plater, Anubis og Evercity) til Bjørn Andreas Bull-Hansen må også nemnast. Den er mørk og dyster, med lite håp, men med ein fantastisk hovudkarakter som ein raskt vert glad i. Språket er fantastisk, dialogen mellom karakterane er full av engelsk slang og banneord, og derfor ganske degenerert og simpelt, noko som er med på å forsterke dystopien. Om eg må kåre ein vinnar i år vert det truleg denne.

Eg må heller ikkje gløyme Sarah Kanes samlede verker, med særleg vekt på Phaedra's love og Cleansed. Kane skriver fantastisk, tekstene er på overflaten vulgære, grove og grusame, men under dette ligger det så mykje sorg og lengt, at det verkeleg river i sjela. Ein vert også melankolsk og får lyst å trøysteete pepperkaker.

Eg er svak for grafiske romanseriar og Fables (Bill Willingham) har lenge vore ein av favorittane. Diverre har denne serien lenge vore på veg nedover, så eg vart gledeleg overraska då eg kom til vol. 18 Cubs in Toyland. Ei meir rørande forteljing skal ein leite lenge etter.

Men når ein tenkjer på alle godbitane ein har fått med seg gjennom 2012, kjem ein også i hug alle dei store skuffelsane. For meg vart Johan Harstads Hässelby den verste leseopplevinga dette året, og ein stor nedtur etter ein av fjordårets vinnarar Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? Andre bøker eg var passe missnøgd med var Coelhos Valkyriene (eg må berre snart innsjå at Coehlo ikkje kan vere stimulerande for andre enn new age fanatikarar og husmødre med for mykje leduggang, som også er litt for opphengt i åndeverdenen), og Bertolt Brechts Mother Courage and Her Children (denne var ikkje dårleg, men eg forventa at den skulle verte ein favoritt, og vart vonbroten då den ikkje nådde heilt opp).

Dette er eg einig med deg i. For å illustrere kor dumt det er å utelate sitat og bokomtaler frå "dagens innlegg", kan du gå inn å sjå kva slags rølpete innlegg som vart kåra til gårsdagens beste.

Eg står på mitt - stjerneutdelinga bør verte avgrensa til områdene som omhandlar boksfæren. Eller kanskje, om nauden er stor, eit svært engasjerande innlegg. Ein kan vise god tone utan å måtte belønne kvart einaste innlegg. Det strekker vel til med eit smiletryne. =)

Einig. Boka holdt (såvidt) som lett underhaldning. Men denne bokserien er litt for innretta på ei yngre lesargruppe. Eg synes karakterane var kjedelege og plottet svakt. Mostue har ein annan serie som er betre "den siste magiker". I alle fall den første boka i den serien hadde noko lovande over seg.

Om er interessert i skandinavisk ungdomsfantasy, kan eg anbefale Sirkelen av Elfgren og Strandberg, den likte eg svært godt. Lena A Kaaberbøl har også nokre gode seriar som er verdt å kikke nærare på.

Eg er heilt einig, kommentaren min passa i grunnen ikkje inn i denne konteksten. Og mi uvilje mot det dekadente stjernesystemet, burde ha vore lagt frem ved eit anna høve eller i ein eigen diskusjon.

Eg skjønar at "beste innlegg" kan vere nyttig i nokre samanhengar, men det er skjeldent at det er gode bokomtalar eller sitat som dukkar opp der. Det er dumt, for det er særleg desse som burde kome frem i lyset. Ikkje tøvete diskusjonar om (t.d.) kor vidt du likar å lese med lyset av eller på.

Ja ein kan undre seg over bruken av ordet "småhysteri". Eg er usikker på kva som ligger i dette omgrepet og manglar i grunnen kompetanse til i det heile å utale meg om andres hysteri, men ved nokre høver har eg likevel følt at det har vore nettopp hysteri (i små mengder) rundt dette med stjernene. Eg tenkjer her på (m.a.) dei klagemeldingane til administrasjonen, der bokelskarar har merka seg at eit par har verte vekke over natta, og ynskjer å få dei att - her er det i alle fall litt spor av hysteri (kanskje).

Uansett om nokre bokelskarar er småhysteriske eller berre over gjennomsnittleg opptekne av stjerner, så er det ikkje min sak. Men ein kan no draume om eit utopisk bokelskere med mindre stjernehysteri og meir fokus på bøker, og lange bokomtaler.

Men har dette noko å seie då? Å sitte å telle stjerner heile vegen synes eg verker litt småhysterisk. Det er klart at det er kjekt å få positiv tilbakemeldingar på det ein skriver, men det ser ut som det kan gå til hovudet på nokon. Ein slik trang til å få positive sanksjonar, kan ikkje vere sunt (om det er ynskjeleg skal eg forklare kvifor eg meiner dette). Stjerneutdelinga er dessutan sentrert i ei lita gruppe som spyr ut stjerner på kvarandre - trur eg.

Eg synes det hadde vore føremålsteneleg at stjerneutdelinga vart avgrensa til bokomtaler, lister og sitat. Altså områder som baserer seg på litteratur og "bokelsk". Ikkje på kven som er mest "koseleg" (eller kanskje eg skal våge meg til å nytte ordet populær) =)

"Beste innlegg" er dessutan av varibel kvalitet, og derfor ikkje noko ein bør hengje seg så mykje opp i.

Helga er over. Jeg var bortreist og tok med meg boka Rosa elefanter av Karin Brunk Holmqvist. Hadde på forhånd bestemt meg at den skulle legges igjen der jeg var for videre lesning. En besøkende som var der hadde spurt om boka som lå på bordet. Den ville hun også lese. Nå vet jeg at den i hvertfall blir lest 2 ganger til.